Velg riktig type sparing

Slik får du best avkastning på sparepengene dine

Vi guider deg gjennom forskjellige sparemetoder.

KONTOVALG: Er du villig til å ta risiko med sparepengene dine, eller liker du å ha der trygt og rolig i privatøkonomien? Uansett må du passe på å velge riktig konto. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.
KONTOVALG: Er du villig til å ta risiko med sparepengene dine, eller liker du å ha der trygt og rolig i privatøkonomien? Uansett må du passe på å velge riktig konto. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix. Vis mer

Det finnes et hav av ulike sparekontoer og -produkter, som kan gjøre det utfordrende å finne det som passer akkurat deg.

Dinside har skrevet om flere av sparemåtene, så derfor samler vi opp noen av høydepunktene som kanskje kan hjelpe deg å velge riktig.

Nederst i saken finner du en skjematisk framstilling av spareproduktene og hvem de passer for.

Aksjesparekonto (ASK)

Nylig kom nyheten om at regjeringen forlenger fristen for å flytte aksjer og verdier inn på en aksjesparekonto (ASK), igjen.

Forbrukerrådet mener at uten forlengelsen, ville det vært mange forbrukere som ikke hadde fått med seg endringene i tide til å rekke bankenes flyttefrister i år.

ASK er en konto hvor du kan kjøpe og selge enkeltaksjer og aksjefond med utsatt skatt. Når du en gang i fremtiden tar ut avkastningen fra kontoen, derimot, må du betale gevinstskatt. En ASK passer for deg som tåler risiko, altså at pengene dine både synker og øker i verdi, samt deg som har en lengre tidshorisont enn fem år.

Det er viktig at du sjekker gebyrene på fondene du plasserer på ASK-en. Lister fra bankene viser nemlig at flere av de populære fondene er blant de dyreste.

Dersom du er lite interessert i sparing og investering, bør du velge et billig, globalt aksjeindeksfond om du skal spare langsiktig, råder spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet til Norsk Familieøkonomi.

- Er du mer interessert, derimot, velg i tillegg ett eller flere gode aktive aksjefond og følg med om fondet klarer å slå indeksen på lang sikt, oppfordrer han.

Fonds- eller investeringskonto

«Investeringskonto, eller fondskonto, lar deg ha både aksjer, aksjefond og renter- og kombinasjonsfond», skriver Norsk Familieøkonomi.

Med slike kontoer er det lett å tilpasse risikoen med alder: Du kan, for eksempel, investere i aksjer og aksjefond når det er lenge til pensjonsalder og du tåler høy risiko, mens når det nærmer seg pensjonsutbetaling, kan du flytte investeringene over i rente- og kombinasjonsfond for lavere risiko.

Dermed er fondskontoer noe som passer alle som vil investere i aksjer og fond, spesielt for de som vil investere i rente- og kombinasjonsfond i tillegg.

Høyrente- og innskuddskonto

Flere banker markedsfører sparekontoene sine med navn som «høyrentekonto» eller «topprentekonto», men ifølge Elisabeth Realfsen i Finansportalen er ikke dette et entydig begrep. Av og til bruker nemlig bankene disse betegnelsene på innskuddskontoer hvor rentene slett ikke er så høye, noe Dinside merket da vi sjekket rentene i september.

- Når du skal sette penger på sparekonto, er det best å finne en konto med høyest mulig rente og færrest mulig begrensninger i bruken, er rådet fra Realfsen.

Før du setter pengene inn på en høyrentekonto, bør du sjekke bruksbegrensningene som kanskje følger med. Noen banker har ubegrenset antall uttak i løpet av et år, mens andre ilegger deg et gebyr for å ta ut penger.

Individuell pensjonssparing (IPS)

Siden IPS ble relansert i fjor høst, har Dinside skrevet en god del om denne pensjonssparingen. «Nye IPS» gir deg, blant annet, mulighet til å spare opp til 40.000 kroner i året, mot 15.000 kroner tidligere.

Utbetalingene fra pensjonsspareløsningen beskattes som alminnelig inntekt, altså 24 prosent ifølge dagens skattesats. Det vil si at hvis du sparer det årlige maksbeløpet, får du 9.600 kroner igjen på skatten, men dette er ikke en «skattegave» til odel og eie. Skatten må betales tilbake når du tar pengene ut av IPS.

Pengene du setter inn i IPS er låst fram til du er 62 år og må tas ut over en periode på minst ti år. Derfor bør du være helt sikker på at du ikke trenger pengene før den tid.

Verdipapirsentralen (VPS)

«Dette er den eldste kontotypen, som har blitt mindre attraktiv nå som vi har fått flere gode alternativer», skriver Norsk Familieøkonomi.

Alle som skal kjøpe aksjer på børsen må ha en konto ho Verdipapirsentralen (VPS), og via den kontoen blir alle kjøp og salg registrert. Hver gang en omsetning skjer, får du tilsendt en endringsmelding på kontoen din, ifølge Smarte Penger. VPS-kontoen beviser, med andre ord, at du er den rettmessige eier av et verdipapir.

Med VPS-konto må du betale skatt ved hvert salg, så denne kontoen passer avanserte sparere som ønsker å shorte aksjer, handle derivater og andre tradingprodukter. Dette er også det eneste valget for bedriftskunder og aksjeselskaper.

Det er ingen grenser for hvor mange VPS–kontoer du har, og opprettelsen er gratis. Videre trenger du vanligvis ikke å betale gebyr for å ha en VPS–konto, hvis din totale beholdning av aksjer eller andre verdipapirer er verdt mindre enn 100.000 kroner.

Hva? Hvem? Merk!
Aksjesparekonto (ASK)En ASK passer for deg som tåler risiko, altså at pengene dine både synker og øker i verdi, samt deg som har en lengre tidshorisont enn fem år.Fristen for å flytte aksjer og verdier inn på ASK skattefritt er forlenget ut 2019.
Fonds- og investeringskontoPasser for alle som vil investere i aksjer og fond, spesielt for de som vil investere i rente- og kombinasjonsfond i tillegg.Tilpass risiko etter alder, altså høy risiko lenge før du pensjoneres, og lavere risiko inn mot pensjonsalder.
Høyrente- og innskuddskontoFor deg som ikke vil ta risiko med pengene dine.Finn bankkontoen med høyest mulig rente og færrest begrensninger.
Individuell pensjonssparing (IPS)Til deg som vil spare til pensjon med skattefordeler.Pengene er låst fram til du er 62 år, og må betales og skattes av på en minimumsperiode på ti år.
Verdipapirsentralen (VPS)Passer for avanserte sparere, samt bedrifter og aksjeselskap.