Slik er peppermynte

I tillegg til god duft og smak har peppermynte en rekke medisinske egenskaper som gjør den til et mildtvirkende legemiddel med et stort bruksområde, skriver Bernt Rognlien.

Peppermynte

Peppermynte (Mentha piperitae) har fra gammelt av vært en viktig krydder-, duft- og medisinplante. Den er også i dag en av de mest brukte smakstilsetninger i både legemidler, næringsmidler og nytelsesmidler. I tillegg til god duft og smak har peppermynte en rekke medisinske egenskaper som gjør den til et mildtvirkende legemiddel med et stort bruksområde.

Peppermynteolje med mentol virker kjølende og har en svakt smertedempende effekt på hud og slimhinner. Den virker krampeløsende i mage og tarm, demper luftplager og stimulerer produksjon og utskillelse av galle. Peppermynteolje virker lett slimløsende og har antibakterielle egenskaper.

Om planten

Slekten mynte inneholder mange arter med sterk aromatisk duft og flere dyrkes som lege og krydderplater. Peppermynte (Mentha piperita) er den mest aromatiske, men også grønnmynte (Mentha spicata) og krusemynte (Mentha spicata var. crispa) inneholder rikelig med eteriske mynteoljer av forskjellig kvalitet. De er også lette å dyrke i Norge og kan finnes viltvoksende, men da spredd fra kultur.

De viltvoksende mynteartene vassmynte (Menta aquatica) og åkermynte (Mentha arvensis) hører til Norges opprinnelige flora. De er dessverre mye mindre aromatiske enn de høyt kultiverte mynte artene. Åkermynten vokser helt opp til Troms, mens vassmynten vokser langs kysten til og med Hordaland. Peppermynten er en flerårig urteaktig plante med mørkegrønne blad, stilken anløper rødbrunt og blomstene små lys lilla sitter i tette aks. Planten er 30- 60 cm høy og har sterkt forgrenede overjordiske utløpere som er raskt voksende. Den sprer seg lett på denne måte og opptrer nesten som et ugress. Peppermynten har en kraftig nesten tung peppermyntelukt. Grønnmynten er mer grønn, har en friskere mintlukt og ikke like voldsom vegetativ formering som peppermynten.

Tradisjon og historie

Så lenge vi kjenner historien har myntearter vært anerkjente lege- og krydderplanter. Kineserne brukte mynte beroligende og krampeløsende. Hippokrates betraktet mynte som afrodisiakum. Det var benediktinermunker som brakte myntearter over Alpene. Allerede i middelalderen ble myntelåg brukt til å vaske tenner og munnhule. På 1700-tallet var den et viktig middel mot diare i England. Peppermyntoljen ble brukt galledrivende, ved mage-tarmkatarr og ved kramper. Flere myntearter har vært brukt i Norge som legeplante siden middelalderen. De har vært brukt for å stille hoste og for å roe magen ved kramper. Kokt i olje ble den gnidd i panne, tinning og nakke mot hodepine. Den ble også brukt utvendig i giktsmøringer for å lindre smerter.

Innholdsstoffer

Peppermynte innholder fra 0,5 - 2 prosent eteriske oljer. Peppermyntolje består av 50-80 prosent mentol og 8-25 prosent menton og andre mentolestere og terpenderivater. I tillegg innholder peppermynte 6 - 10 prosent garvestoffer og et bitterstoff. De eteriske oljene i grønnmynte og krusemynte innholder mindre mentol og får en lettere og annerledes aroma. Mengden eteriske oljer er også mindre - spesielt i krusemynten. De ulike mynteartene inneholder mye de samme innholdstoffene i varierende mengde. Mengden varierer fra art til art og etter klima og jordsmonn og i hvilken grad artene er kultivert.

Virkning og medisinsk bruk

Peppermynteoljen eller preparater laget av denne eller mentol har en lett smertestillende effekt. Den smertedempende effekten og det at mentol stimulerer kuldereseptorene gjør at peppermynteolje ofte blir brukt i reumatiske linimenter og for å stilne kløe og smerte. Preparater som mentolatum og japansk peppermynteolje har en stor og omfattende folkelig bruk i lokal smertebehandling av hodepine, migrene og lidelser i muskel og skjelett. Disse preparatene smøres ofte på lokale akupunkturpunkter, oljen stimulerer bl.a. kuldereseptorene og har effekt som en kjemisk akupunktur uten nåler.

Peppermynte har en krampeløsende effekt på glatt muskulatur i bl.a. fordøyelseskanalen og demper luftplager og kolikksmerter. Den har også en lett kvalmestillende effekt. Lunken peppermyntete før måltidet kan ofte hjelpe ved lett kvalme og den stimulerer også matlysten. En studie viser at peppermynte virker avslappende på lukkemuskelen mellom mage og spiserør. Varm peppermyntete er et av de beste midlene vi har ved kolikksmerter og kramper i magen både hos barn og voksne. Disse effektene til peppermynte på fordøyelsen skyldes først og fremst innholdet av eteriske oljer med mentol og menton.

Men peppermynte inneholder også nitrogenfrie bitterstoffer som sammen med de eteriske oljene stimulerer utskillelse av fordøyelsesvæske fra mage, tarm og lever - galle. Peppermynte brukes derfor også ved nedsatt appetitt og dyspepsi. Er det problemer med utskillelse av galle fra lever og galleblære, er peppermynte en god måte å regulere dette på, da drukket varm som te til måltidene. Mentol utskilles via galle og virker godt antiseptisk og krampeløsende, det har derfor ofte en positiv effekt ved galle og gallestenslidelser.Garvestoffinnholdet i peppermynte er 6 - 10 prosent, det er så stort at sterk peppermyntete kan brukes som et lett stoppende middel ved diare. Peppermyntens antibakterielle egenskaper gjør den til et godt middel ved gjæringstilstander i mage og tarm.

Peppermynte blir mye brukt som smakskorrigens og i hoste og slimløsende teer. Ved hoste med slimdannelser i luftveiene vil peppermyntolje og en rekke andre planter med eteriske oljer virke slimløsende. Disse eteriske oljene er fettløslige og mye tyder på at deler av de skilles ut via lungene og at de der gir en surfaktent-lignende effekt og dermed gjør slimet mer tyntflytende og lettere og hoste opp. Surfaktant er et stoff som produseres i lungene og gjør slimet mer tyntflytende.

Antibakterielle egenskaper mot stafylokokker og streptokokker kan forklare effekt av inhalasjoner med mentol og peppermyntolje ved forkjølelse og øvre luftveisinfeksjoner.

Annen bruk

Peppermynte er mye brukt som smakstilsetning i konfekter, tyggegummi, pastiller etc. Den tilsettes i tannpasta og munnvann, der den i tillegg til smaken også gir gunstige lokale virkninger som nevnt over. Det er også et mye brukt krydder. Lammesteken er ikke den samme uten myntesaus eller mintgele. Frisk og tørket mynte egner seg godt til fruktsalater og brukes også som krydder i likører.

Dosering og tilberedning

Te-uttrekk er den vanligste bruksformen, mynten kan brukes alene eller i blanding med andre medisinplanter. Tilberedning av peppermyntete: 2 ts tørket peppermynte overhelles 2 dl kokende vann. Dette skal trekke med lokk i 5 - 10 minutter og drikkes varm slurkvis. Ved kvalme drikkes det lunkent før måltidene. Ellers drikkes det varmt etter eller mellom måltidene. Hvis peppermynte koker eller blir stående og trekke lenge, forsvinner store deler av de eteriske oljene, som er flyktige, samtidig som større mengder garvestoffer løses. Virkningen blir da en helt annen, teen vil virke mer stoppende og ha mindre av peppermyntoljens virkning.

Peppermynteolje: Brukt innvortes, 2-4 dråper i et glass lunkent vann en til tre ganger daglig. For barn fra 3 års alder er det ofte nok med 1 dråpe i et glass vann. Brukt utvortes, 2 - 5 dråper gnies inn eller smøres på ved reumatiske smerter, muskelsmerter eller lignende - kan gjentas flere ganger daglig. Kan også smøres på punkter i nakke, panne og tinning for å lette hodepine. Noen dråper peppermynteolje kan blandes i fete oljer (jordnøttolje, mandelolje etc.) og masseres inn i muskulatur.

Naturpreparater

Den eteriske peppermynteoljen finnes i forskjellige utgaver av tigerbalsam, mentulatum og andre revmatiske linimenter for å lindre lokale smerter. Japansk peppermynteolje er ren eterisk olje som kan brukes lokalt eller til inhalasjon. Ulike typer og kvaliteter av peppermynteolje fås kjøpt på apotek og i helsekostbutikker.

Bivirkninger og begrensninger i bruk

Peppermynteplanten, blad eller te tilberedninger har ingen kjente bivirkninger og kan brukes uten fare. Peppermynteolje må brukes med stor forsiktighet i nærheten av øynene. Den kan også gi svie og irritasjon på tynne såre slimhinder. Peppermynteolje er giftig i store doser, mellom 4 og 7 g per kg skal til for å drepe mus. I de doser som er angitt ovenfor er peppermynteolje helt ufarlig.