Skattemeldingen 2018

Slik bør du bruke skattepengene

Får du igjen penger på skatten, bør du tenke deg om før du bruker dem på rent forbruk. Det kan nemlig lønne seg å tenke på gjeldsnedbetaling og sparing først.

PENGER PÅ KONTO: Skattepenger du eventuelt har til gode kommer snart på kontoen din. Det kan være fristende å kjøpe seg noe du har ønsket deg lenge som du ikke har hatt råd til tidligere, men det kan lønne seg å tenke seg om både en og to ganger før du drar bankkortet. Foto: Berit Njarga.
PENGER PÅ KONTO: Skattepenger du eventuelt har til gode kommer snart på kontoen din. Det kan være fristende å kjøpe seg noe du har ønsket deg lenge som du ikke har hatt råd til tidligere, men det kan lønne seg å tenke seg om både en og to ganger før du drar bankkortet. Foto: Berit Njarga. Vis mer

Dersom du får penger igjen i årets skatteoppgjør, og ikke har fått varsel om skattemotregning, kan du snart vente deg en beløpsøkning på bankkontoen din.

Første mulige dato for utbetaling om du har penger til gode er 20. juni. Neste mulighet er i august, og deretter blir det løpende oppgjør frem til 23. oktober.

Gjennomsnittsbeløpet for de som får igjen på skatten i år er ikke klart ennå, men i fjor lå snittet på rundt 12.000 kroner i tilbakebetalinger fra Skatteetaten. Dette er for mange et betydelig beløp som de bør bruke på en smart måte, ikke bare dra rett på sportsbutikken og kjøpe landeveissykkelen de kanskje har siklet på i flere måneder.

Prioritér riktig gjeld

Får du penger igjen på skatten, har du en unik anledning til å gjøre en skikkelig «vårrengjøring» i økonomien din, mener Elisabeth Realfsen i Finansportalen.

- Har du løpende kredittkortgjeld eller forbrukslån, bør du benytte anledningen til å betale den ned. Er du engstelig for virkningene av økte boliglånsrenter i år, bør du bruke skattepengene til å nedbetale ekstra på boliglånet, slik at du reduserer sårbarheten ved økte renter, sier Realfsen til Dinside.no.

Én gjeldspost du imidlertid bør være forsiktig med å betale ekstraordinært på er studielånet. Du stiller nemlig ingen sikkerhet for studielånet, og renten tilsvarer den på et billig boliglån. For et boliglån, derimot, må du stille sikkerhet i boligen, og jo bedre sikkerhet du kan stille, jo lavere kan renten bli.

- Derfor kan det bli lite gunstig for unge mennesker å nedbetale studielånet i ekstraordinært tempo. I verste fall kan det føre til at du ikke får innvilget så mye boliglån som du trenger for boligkjøpet, eller at renten på boliglånet blir høyere enn den ellers kunne ha vært, advarer Realfsen.

Spar smart

Har du kontroll på gjelden din, kan du jo sette penger inn på en høyrentekonto for å bygge opp en økonomisk buffer, men husk at innskuddsrentene må være høyere enn gjeldsrentene dine for at det skal være lønnsomt, understreker Realfsen.

Et annet alternativ er å investere pengene i fondsandeler, for eksempel i indeksfond.

Husk at du også får feriepenger omtrent på samme tid som skattepengene du har til gode eventuelt kommer på konto, så da kan du bruke dem på reise og feriering, legger hun til.

Flere bruker skattepengene på gjeld og sparing

Ifølge en undersøkelse gjennomført av YouGov for Landkreditt Bank svarer 23 prosent at de vil betale ned på boliglån, kredittkortgjeld eller annen gjeld med skattepengene de får igjen. Dette er én prosent mer enn ved tilsvarende undersøkelse i fjor.

Andelen som vil nedbetale gjeld er høyest i aldersgruppen fra 30 til 39 år, hvor 33 prosent vil kutte gjelden.

Når det gjelder sparing, svarer 37 prosent at de planlegger å sette skattepengene på en sparekonto.

Det er, derimot, få som vil sette skattepengene de har til gode i fond og aksjer: Kun seks prosent oppgir at de vil sette pengene i fondssparing, mens tre prosent vil investere dem i aksjer.

- Gledelig

Lars Johannessen, leder for personmarked i Landkreditt Bank, synes det er gledelig at mange nordmenn har sett verdien av å sette midler til side, både til langsiktig sparing og å bygge en økonomisk buffer mot uforutsette utgifter. Dette er fornuftige grep for en sunn privatøkonomi, ifølge ham.

- Vi mener likevel at flere burde benytte seg av fonds- og aksjesparing, for å kunne oppnå bedre verdiøkning på sparekapitalen over tid, sier Johannessen.