Statsbudsjettet 2021

Slik blir økonomien din

Disse endringene kan komme for familier med barn.

ØKONOMI: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl forteller hvordan din økonomi kan bli. Video: Dagbladet TV Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I regjeringens forslag til statsbudsjett 2021 er det flere punkter som kan påvirke familieøkonomien.

Merk at forslaget til statsbudsjett er nettopp forslag. Stortinget vedtar det endelige budsjettet, noe som kommer i mai 2021. Det kan derfor komme endringer til det som regjeringen har fremmet som forslag.

Ifølge forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank, vil forslagene kunne gi foreldre med småbarn bedre råd:

- Familier med mindre barn og lave inntekter vil kunne få bedre råd. Barnetrygden for barn under 6 år vil øke med ytterligere 300 kroner måneden fra 1.september til neste år. Det gir en barnetrygd for de minste på 1654 kroner. Også de lavtlønnede med eldre barn vil få ekstra støtte i dette statsbudsjettet. For dem er det bevilget en stor sum for å tilby billigere SFO til og med 4.trinn, i enkelte kommuner også helt gratis. Det kan bety mye penger hver måned i reduserte utgifter for en familie som allerede lever på et stramt budsjett, sier Tvetenstrand til Dinside.

- I tillegg er beløpet som skal brukes på frikort til barn i lavtlønnede familier tredoblet i 2021. Det gir muligheter for flere barn å delta på aktiviteter uavhengig av foreldrenes økonomi. Du kan få støtte inntil 2000 kroner per barn til å delta på for eksempel speider, fotball, kor og så videre, fortsetter hun.

Her er noe av det som har kommet i forslag til statsbudsjett 2021:

#1: Barnetrygden økes - for noen

Regjeringen foreslår å øke barnetrygden for barn opp til fylte seks år med 300 kroner i måneden fra 1. september 2021.

Dette innebærer en årlig økning på 3600 kroner.

Dersom ny sats blir vedtatt, betyr dette at satsene blir slik:

  • Barn under seks år: 1654 kroner/mnd - 19.848 kroner/år
  • Barn over seks år: 1054 kr/mnd - 12.648 kr/år

Økningen vil ha mer å si for dem med lav inntekt enn for dem med høy inntekt. På den måten bidrar tiltaket til å gi barn som vokser opp i familier med lav inntekt.

Med statsbudsjettet for to år siden kom den første endringen i barnetrygden på 23 år. Da økte barnetrygden fra 970 kroner per barn, som er satsen som ble innført i 1996, til 1054 kroner.

Endringen trådte i kraft 1. mars 2019, og tilsvarte en økning på 84 kroner per måned, altså med 8,7 prosent.

I fjor kom det en ytterligere økning for de med barn under seks år: Også da fikk de et tillegg på 300 kroner, slik det som nå foreslås.

Fra 1. september 2020 ble den ordinære barnetrygden for barn under 6 år økt fra 1054 kroner til 1354 kroner.

Familier med barn over seks år fikk ikke dette tillegget i fjor - og det er heller ikke foreslått en endring for denne gruppen i årets forslag til statsbudsjett.

Dagens satser for barnetrygd er 1354 kroner for barn under 6 år og 1054 kroner for barn over 6 år.

Dersom forslaget blir vedtatt, vil det bety at familier med barn under seks år vil få en månedlig utbetaling i barnetrygd på 1654 kroner.

Dagens sats på 1054 kroner, som altså er satsen for de over seks år, er fortsatt 550 kroner mindre enn om denne satsen fulgte konsumprisindeksen, basert på satsen fra 1996.

#2: Utvidet tak på SFO-betaling

I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen å bevilge 25 millioner kroner for å utvide den eksisterende nasjonale ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling til å også gjelde 3.-4. trinn fra høsten 2021.

Utvidelsen bidrar til at lavinntektsfamilier kan benytte seg av ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling på alle trinn i SFO.

Regjeringen foreslår å bevilge 15,2 millioner kroner til gratis SFO for lavinntektsfamilier i utvalgte kommuner.

Inntektsgradert foreldrebetaling skal altså utvides.

Ordningen tilsier at betaling av SFO kan utgjøre maks 6 prosent av foreldrenes inntekt.

Denne skal nå utvides til også å inkludere tredje og fjerde trinn, ikke bare de første to skoleårene slik det er i dag.

– SFO og Aks har blitt en viktig arena for integrering. For veldig mange barn er det der man møter vennene sine etter skoletid og deltar på fritidsaktiviteter. Å ikke kunne gå på SFO fordi foreldrene dine ikke har råd til å betale, kan være et stort tap for det enkelte barn, har kunnskapsminister Guri Melby (V) tidligere uttalt til Dagbladet.

Fra skoleåret 2020-21 ble det innført en statlig ordning med redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt som har barn på 1. og 2.trinn. Dette ble vedtatt etter forslag til statsbudsjett for 2020.

I tillegg ble SFO for elever på 5.-7. trinn med særskilte behov gratis fra skoleåret 2020-21.

Fra skoleåret 2021-22 skal det ifølge Utdanningsdirektoratet (Udir) komme en nasjonal rammeplan for skolefritidsordningen. Målet med rammeplanen er at barna skal få et godt tilbud, ikke at skolefritidsordningen skal være mest mulig lik alle steder.

SFO

6 av 10 barn på 1.-4. trinn går på SFO, og jo eldre barna er - desto lavere er deltakelsen.

Ifølge tall fra Udir, er gjennomsnittlig månedlig foreldrebetaling er 2500 kroner for en heltidsplass og 1500 for en deltidsplass.

Ifølge en nasjonal evaluering av ordningen som NTNU Samfunnsforskning utførte på oppdrag fra regjeringen i 2018, er det store forskjeller i kvaliteten på SFO-tilbudet.

#3: Dekker utgifter til fritidsaktiviteter

Regjeringen foreslår 120 millioner kroner mer til fritidskort for barn.

Ordningen startet med et pilotprosjekt i Arendal og Vadsø og ble utvidet med 60 millioner til 12 kommuner i fjorårets nasjonalbudsjett.

Fritidskortet skal sørge for at alle barn har mulighet til å delta på en aktivitet, uavhengig av familiens økonomi.

Et fritidskort skal dekke utgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter for barn fra 6 til fylte 18 år. Målet med en slik ordning er at flere barn og unge skal delta i fritidsaktiviteter.

Undersøkelser har vist at mange barn og unge ikke deltar i fritidsaktiviteter fordi det er for dyrt.

Ordningen gjelder barn og ungdom i alderen 6 til 18 år, og man skal kunne få støtte til fritidsaktiviteter på opp til 1.000 kroner i halvåret.

Fritidskort for barn og unge var et viktig KrF-gjennomslag i regjeringsforhandlingene vinteren 2019.

Partileder Kjell Ingolf Ropstad har bekreftet overfor Vårt Land at løftet om et fritidskort til alle barn ikke lar seg innfri før stortingsvalget neste år.

– Jeg har jo et håp om at skal kunne få innført kortet fra 2022, sier han til avisen.

#4: Engangsstønaden økes

Regjeringen foreslår å øke engangsstønaden fra 84 720 kroner til 90 300 kroner fra 1. januar 2021.

Engangsstønaden er en minstegaranti for mødre uten opparbeidet rett til foreldrepenger. Økningen styrker økonomien til disse familiene.

Fakta om statsbudsjettet

  • Regjeringen Solberg legger fram sitt forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2021 onsdag 7. oktober. Statsbudsjettet legges alltid frem i begynnelsen av oktober, året før budsjettåret.
  • Statsbudsjettet omhandler statens utgifter og anslåtte inntekter i løpet av ett kalenderår. Det fastsetter også satsene for innkreving av skatter og avgifter.
  • Nasjonalbudsjettet er en mengde anslag for hele den økonomiske utviklingen, og dermed styrende for rammene i statens eget budsjett.
  • Forslaget til statsbudsjett skal videre behandles av Stortinget, som kommer med eventuelle endringer. Stortinget vedtar det endelige budsjettet, som blir bindende for regjeringen og statsadministrasjonen. Revidert nasjonalbudsjett kommer i mai 2021.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer