Statsbudsjettet 2020

Slik blir familieøkonomien

Disse endringene kan komme for barnefamiliene.

FÅR IGJEN: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl forklarer hvilke grupper som får igjen på statsbudsjettet. Video: Endre Vellene / Dagbladet Vis mer

I regjeringens forslag til statsbudsjett 2020 er det flere punkter som kan påvirke familieøkonomien. Her er noen av dem:

#1: Barnetrygden økes - for noen

Regjeringen foreslår å øke barnetrygden for barn opp til fylte seks år med 300 kroner i måneden fra 1. september 2020.

Dette innebærer en årlig økning på 3 600 kroner. Økningen skal også komme sosialhjelpsmottakere til gode.

Økningen vil ha mer å si for dem med lav inntekt enn for dem med høy inntekt. På den måten bidrar tiltaket til å gi barn som vokser opp i familier med lav inntekt.

Med fjorårets statsbudsjett kom den første endringen i barnetrygden på 23 år. Da økte barnetrygden fra 970 kroner per barn, som er satsen som ble innført i 1996, til 1054 kroner.

Endringen trådte i kraft 1. mars 2019, og tilsvarte en økning på 84 kroner per måned, altså med 8,7 prosent.

Dagens sats på 1054 kroner, er fortsatt 500 kroner mindre enn om denne satsen fulgte konsumprisindeksen, basert på satsen fra 1996.

Bjørnar Moxnes i Rødt mener imidlertid at budsjettet er usosialt, på tross av at KrF har fått gjennomslag for en økning i barnetrygd for de mellom ett og seks år:

- Det er bra barnetrygda ikke lenger står på stedet hvil, så familier med dårlig råd slipper å være en evig salderingspost. Men «Ropstad-tillegget» kan du få billig av meg. Økninga gjelder bare for en av tre barnekull. Fortsatt får titusenvis av familier med sosialhjelp barnetrygden helt eller delvis kutta.

#2: Tak på SFO-betaling

Regjeringen foreslår å bevilge 58 millioner kroner for å innføre inntektsgradert foreldrebetaling i SFO på 1.–2. trinn fra og med høsten 2020, og 21 millioner kroner til gratis SFO for elever på 5.–7. trinn med særskilte behov.

Ifølge en nasjonal evaluering av ordningen som NTNU Samfunnsforskning utførte på oppdrag fra regjeringen i 2018, er det store forskjeller i kvaliteten på SFO-tilbudet.

Ifølge denne evalueringen varierer prisene fra 0 til nær 4.000 kroner, men det er ikke gitt at dem som betaler mest får det beste tilbudet.

Per i dag finnes det ingen maksimalpris for SFO, en nasjonal rabattordning eller nasjonale krav til hvordan tilbudet skal organiseres.

DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl er til stede i Vandrehallen sammen med Dagbladet. Hun forklarer hva statsbudsjettet betyr for folk flest, og dette sier forbrukerøkonomen om innføringen av maksgrense for foreldrebetaling på SFO:

- SFO for første og andre klasse vil ha et makstak på seks på prosent av inntekten din. Da har jeg regnet på mine egne SFO-utgifter, sier Sandmæl.

- Hvis man tjener 550 000, vil man kunne spare på dette forslaget. Ut ifra en inntekt på 450 000, da vil man spare 500 kroner i måneden.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad avslørte i valgkampen at barnetrygden skal øke med 3600 kroner i året for barn opp til fylte seks år. Dette tilsvarer 300 kroner mer i måneden, poengterer Sandmæl.

#3: Øker maksprisen på barnehageplass

Fra 1. januar 2020 blir maksprisen på en barnehageplass 3135 kroner per måned.

Per i dag er maksprisen for barnehage 3040 kroner per måned (fra 1. august 2019).

#4: Dekker utgifter til fritidsaktiviteter

Regjeringen foreslår 60 millioner kroner til forsøk med fritidskort og til videreføring av pilotprosjektet i Arendal og Vadsø.

Et fritidskort skal dekke utgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter for barn fra 6 til fylte18 år. Målet med en slik ordning er at flere barn og unge skal delta i fritidsaktiviteter.

Undersøkelser har vist at mange barn og unge ikke deltar i fritidsaktiviteter fordi det er for dyrt.

Vadsø og Arendal har vært pilotkommuner dette året. I begge disse kommunene kan barnefamilier snart søke om å få tilbakebetalt utgifter til fritidsaktiviteter dette året. De to kommunene har fått 10 million kroner til sammen.

Ordningen gjelder barn og ungdom i alderen 6 til 18 år, og man skal kunne få støtte til fritidsaktiviteter på opp til 1.000 kroner i halvåret.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad uttalte i helga til NRK at det i statsbudsjettet for 2020 er satt av 60 millioner kroner for at enda flere kommuner skal kunne være forsøkskommuner.

Departementet vil etter hvert komme tilbake til når dette skal bli en ordning for hele landet.

Regjeringen vil at barn og ungdom i flere kommuner skal få dekket utgiftene til idrett og andre fritidsaktiviteter.

Innføring av fritidskort har vært en av KrFs hjertesaker.