Slik blir 2002

BEDRE: Konkurranseutsatt næringsliv vil slite ennå en stund, men ytterligere rentekutt, moderat arbeidsledighet og fortsatt høy lønn gir deg god råd.

Ekspertene tror på lysere tider neste år: Norsk næringsliv vil trenge litt tid på å bedre lønnsomheten, men folk flest vil ha stabil og solid økonomi.

Sjeføkonom Tor Steig i NHO er optimist.
Sjeføkonom Tor Steig i NHO er optimist. Vis mer

Tor Steig, sjeføkonom i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), mener de dårlige tidene snart er over.

Stabil familieøkonomi

- Én indikator, som er vanligvis er til å stole på, er eksportprisene. De har gått ned i hele år, men nedgangen er nå stoppet opp. Det kan tyde på at bedre tider er i vente. En annen pekepinn er husholdningenes solide økonomi, sier Steig.

Også Øystein Dørum, sjeføkonom i DnB Markets, spår bedre tider, men med ett forbehold. Han tror vi får en todeling av økonomien neste år.

- På den ene siden vil det konkurranseutsatte næringslivet fortsatt merke de dårlige tidene. Samtidig gjør stabil inntektsvekst og stor etterspørsel etter arbeidskraft at husholdningenes økonomi vil være god, sier Dørum.

I hovedsak er altså suksessfaktorene høyt lønnsnivå og lav arbeidsledighet. Ledigheten har riktignok økt noe denne høsten, men ekspertene mener den vil gå ned neste år.

Slik blir 2002

Ledigheten synker...

- På kort sikt vil nok arbeidsledigheten fortsatt stige litt. Så går den ned. Snittledigheten for 2002 vil etter DnBs prognoser være på 3,4 prosent, sier Dørum.

NHO tallfester ikke ledigheten, men er optimistisk.

- Arbeidsledigheten vil antagelig ikke øke mer, men stabilisere seg utover i året, sier Tor Steig.

Underdirektør Hans Kure i aetat Arbeidsdirektoratet mener vi nå ser et kortvarig tilbakeslag for arbeidsmarkedet.

- Våre tall viser en økning fra 63.000 (2,7 prosent) til 70.000 (3 prosent) registrerte ledige i snitt neste år. Økningen vil først og fremst komme i første halvår. Deretter vil ledigheten antagelig gå ned, sier Kure.

..men disse vil slite

Ekspertene peker likevel ut enkelte bransjer hvor nedgangstidene fortsatt vil råde i 2002. Disse er:

aetat v/Kure:Hotell- & restaurantbransjen, reiselivs- og transportsektoren, handel & kontor og konkurranseutsatt industri.

DnB v/Dørum: Deler av reiselivsbransjen og konkurranseutsatt industri - "fra Møre til Moss".

- Har du spesialisert industrikompetanse og en tungt belånt bolig med lav salgsverdi, er du i trøbbel om du mister jobben, sier Øystein Dørum, som mener oppsagte får seg nye jobber i andre bransjer/offentlig sektor.

Lønnsnivået synker ikke

Ingen tror at det særnorske høye lønnsnivået synker. Årsaken er først og fremst at vi er såpass få - og dermed etterspurte på arbeidsmarkedet.

- Våre tall viser en forventet lønnsvekst på 4,8 prosent i 2002. Dette gjelder årslønn. Grunnet flere feriedager regner vi med en vekst i timelønnen på 5,6 prosent, sier Dørum.

Han mener helsepersonell vil være lønnsvinnerne neste år. Lønnsløftet for lærere vil presse lønnsnivået i helsevesenet oppover.

Statistisk sentralbyrå er mer pessimistiske i prognosene for 2002. De regner med en lønnsvekst på 4,1 prosent. En lønnsvekst på fire - fem prosent er uansett relativt moderat. Det gir rom for ytterligere rentekutt, og gir lav prisstigning.

For høy kjøpekraft gir stor etterspørsel etter varer. Det gir vanligvis økt prisstigning, noe moderat lønnsvekst bremser. Dørum mener dessuten ekstraordinære tiltak som avgiftslettelser og redusert matmoms gir moderat prisvekst i 2002.

- De har hatt den ønskede effekten. Derfor vil prisstigningen antagelig være moderat neste år - antagelig under to prosent, kanskje ned mot 1,5 prosent, sier Dørum.

Flere rentekutt

De dårlige tidene kan gi et moderat lønnsoppgjør. Dermed ligger mye til rette for flere rentekutt. Ekspertene stiller seg bak dette.

- Vi tror renta går ned ytterligere 0,5 prosent i januar, men stabiliserer seg utover i året, sier Dørum.

Noen spår flere enn ett rentekutt i 2002, men både Øystein Dørum i DnB og Tor Steig i NHO mener vi "kun" får ett rentekutt.

- Renta vil antagelig gå ytterligere ned. Ikke nødvendigvis i februar, men en gang i løpet av første halvår, sier Tor Steig.

Boligprisene ikke ned

Ekspertene mener mangelen på bygningsarbeidere fører til lav boligbygging og fortsatt boligmangel.

Dette gir økt etterspørsel og høyere priser også neste år. De fleste er likevel enige om at prisene ikke vil stige drastisk.

- Veksten i boligprisene vil være lavere enn hittil. Prisene vil nok ikke rase oppover, men stige jevnt. Våre prognoser tilsier en samlet vekst på 10 prosent de neste to årene, sier Øystein Dørum.

- Våre beregninger om fire - fem prosent vekst i boligprisene inkluderer en nedgang i rentenivået. Renta styrer likevel ikke boligprisene alene. Derfor tror vi ikke rentekutt gir et stort prishopp, heller en jevn økning neste år, sier Bjørn Erik Øye, daglig leder i Prognosesenteret.