Slanking i ammeperioden

Slanking i ammeperioden
Vektnedgang
I gjennomsnitt legger de fleste på seg 12-14 kilo i svangerskapet. Barn, morkake, fostervann og blødning utgjør ganske mange kilo som forsvinner under fødselen. I tillegg kvitter man seg også med mye vevsvæske i barselsengen, ved å tisse mye og svette.
Noen få kvinner oppnår sin før-gravide vekt kort tid etter fødselen. Det bør ikke være noe mål i seg selv. Visst er det deilig å bli tynn igjen. Men de aller fleste har fått et lite fettlager på lår og hofter i løpet av svangerskapet. Det er det ideelle. Fettet her er ment som opplagsnæring til ammeperioden. Det har vært vist at når man har ammet i 3-4 måneder, så begynner dette gradvis å forsvinne hos de fleste, uten at man anstrenger seg for å få det til. Faktisk ser det ut til at amming er en av de beste metodene til å få bort nettopp dette fettet nedenfor midjen. Ellers er jo akkurat det vanskeligere og vanskeligere å bli kvitt Unngå aktiv slanking i ammeperioden. Det ideelle er at du fortsatt har noen kilo ekstra når barseltiden er over. Det er opplagsnæring for ammingen. Naturen ordner det ofte slik at den gravide spiser mye og lagrer opp fett så sant hun har tilgang på rikelig mat. I mange land er dette hensiktsmessig, der ingen vet hvordan tilgangen på mat blir for mor etter at barnet er født. Også i vårt land kan det komme perioder da du trenger et fettlager. Du kan bli syk og ikke få i deg næring. Du kan være så travel og stresset i perioder at du glemmer å spise eller nyttiggjør deg maten dårlig.
Det morsomme er at moderne forskning viser at de fleste som fullammer ut over 3-4 måneder for alvor begynner å tære på denne opplagsnæringen. Da vil fettet gli spesielt lett av hofter og rumpe, områder som det ofte er svært vanskelig å slanke ellers.
Grunnen til at du uansett ikke bør slanke deg aktivt i ammeperioden er at du har lagret en del miljøgifter i fettvevet ditt gjennom et langt liv. Dersom dette gamle fettvevet brytes ned pga hardslanking, vil litt av miljøgiftene komme ut i morsmelken. Man har kunnet måle at nivået av f.eks. en miljøgift som PCB i morsmelk er høyere ved første barn enn ved senere barn. Det er lavere hos vegetarianere enn hos dem som tar for seg av all salgs mat høyt oppe i næringskjeden, altså fisk fra forurensede områder og kjøtt. Barnet ditt skal leve i en forurenset verden. Det finnes miljøgifter overalt, også i kumelk og barnemat. Likevel er det kanskje nyttig å begrense belastningen mest mulig i starten av livet?

(Kilde: Mamma for første gang av Gro Nylander, Gyldendal FAKTA. Bearbeidet av mozon.no)