Slanking: Billigst å spise mindre

Det er håpløst å forsøke å slanke seg ved trening og dyre kurer om ikke kaloriinntaket samtidig senkes.

Går du med slanketanker?
Billigst å spise mindre

Har du blitt feitere enn før etter all julematen og nyttårsfesten? Hva er den beste og billigste veien til slankere figur? Det er dessverre enkelt å si, men vanskelig å gjennomføre. Resepten er mindre mat og regelmessig mosjon.

Av Willy Bakkeli BMI 25

Likevel mangler det ikke på forskjellige slanketilbud du må betale for - treningsopplegg - slankekurer - pillekurer. La oss sett opp et lite regnestykke med eksempler på hva du må betale. Det er vel ikke tvil om hva en kostnadsbevisst person med en smule selvbeherskelse velger. Den beste løsningen er tilgjengelig for alle enten du er rik eller fattig.

Aktivitet Kostnadsbeskrivelse*
Spise mindre og riktigere Lavere matutgifter - du tjener på slankingen
Egenaktivitet - mosjon - trening gratis - du får bedre helse (fritid kr 70 pr time)
Medlem av idrettslag noen hundrelapper i medlemsavgift pr år - fellesskap
Intensivkur med slankemiddel ned 2 - 16 kg i løpet av 3-4 uker: kr 1700
Treningsstudio: årsabonnement varierer - i området fra 3000 til 5000 kroner
Slankekurs en dag i uka i 32 uker full kurspakke ca 5000 kroner
Nutrilett fra apoteket pakke á 15 poser
kr 148,50 pr pose x 3 måltider pr dag i 3 måneder: kr 2673 ett år kr 10692
Slankepille - eks Xenical som hemmer
fettspaltende enzymer i tarmen 3 doser pr dag ½ år: 6402 - ett år: 12800
Fettsuging av buk på privatklinikk Priseksempel: 12000 - 16000
Operasjon på sykehus Sykelig fedmetilstand som samfunnet betaler

Artikkelen fortsetter under annonsen

Genemanipulering av disposisjon Ikke utviklet
for fedme

*) Eksemplene er ment som svært veiledende og utgir seg ikke for å være fyllestgjørende på noen måte.

Spis riktig og mosjoner
Det enkleste er det beste, sunneste og billigste - men akk - ofte det vanskeligste i praksis. Faren med mange slankekurer og spesielle dietter er at de virker inn på stoffskiftet ditt. Stoffskiftet og forbrenningen må være på topp for at du skal forbrenne fett og redusere vekten. Derfor er normal sunn kost med lite fett veien å gå. Vær tålmodig og se langt fremover. Ha kontroll på at du ikke spiser mer enn du trenger. Da legger du ikke opp fettreserver i kroppen. Vær i bevegelse og mosjoner jevnlig. Det er bra å ta seg tid til bevegelse slik at forbrenningen girer opp og forbruker fettreservene i kroppen din. Hvis du lykkes i en slik livsførsel over lengre tid går du sakte men sikkert ned i vekt. Du risikerer ikke plutselig vektøkning igjen. Tilførsel av energi og energien som forbrennes er nemlig i balanse

Hvert måltid bør følge grunnleggende ernæringsregler - lavt fettinnhold, balansert måltid, ikke noe "junk food" og viktigst av alt, moderasjon. Sett opp en sunn spiseplan med lav-fettskilder fra proteiner (eggehvite, kyllingbryst, fisk, magert rødt kjøtt), komplekse karbohydrater (ris, poteter, havregryn, fullkornsbrød) og masse grønnsaker og bare litt fett. Del gjerne opp tallerkenen i tre deler: karbohydrater, en mager proteinkilde og grønnsaker. Lag en fornuftig spiseplan som du trives med - ernæring er ikke en eksakt vitenskap. Hvis du legger vekt på kvalitet og moderasjon, kommer resten ofte av seg selv.

Derfor; spis deg til en slankere kropp. Spis ofte og regelmessig matvarer av god kvalitet. Dersom du spiser 5-6 måltid per dag, holdes stoffskiftet på et høyt nivå og det vil hjelpe deg å vedlikeholde den viktige muskelmassen i kroppen din.

Gått ned noen kilo - om noen måneder er du like feit igjen?
For vekttapets størrelse spiller det mindre rolle hvordan kosten er sammensatt mht. fett, kullhydrater, proteiner og alkohol. Det har gitt anledning til en rekke fantasifulle slankekurer, som ananaskuren m.fl. Felles for slike kurer er at de ikke fører til sunnere kostvaner, ofte tvert imot. Når man først har tatt av seg, er problemet derfor at man faller tilbake til de - ofte uheldige - kostvanene som førte til overvekt i første omgang.
Egentlig spiller det ikke så stor rolle hvordan man slanker seg. Det viktige er en omlegging av kostvanene som sikrer at vekttapet bevares på lengere sikt. De fleste personer med vektproblemer spiser en kost med et alt for høyt fettinnhold og har uhensiktsmessige måltidsvaner. Det er likevel ikke alle overvektige som spiser fetere mat enn gjennomsnittet, men kosten deres er for fet til arveanleggene de har. Dermed har de større sjanse for å bli tykke når kostens fettinnhold blir for høyt.
Vil du telle kalorier og ha kontroll? Her finner du en ganske komplett liste med matvarer: http://www.frisknet.com/kaloritabell.html

Unngå fastekurer
Det er fettet som skal bort - ikke musklene og vannet i kroppen! Når du faster, forbrenner kroppen mer muskler enn fett. En veldokumentert endring som skjer når du går på diett, er en dramatisk og vedvarende reduksjon av kroppens stoffskifte. Dette betyr at din egen kropps evne til å forbrenne fett stopper opp. Det betyr også at du kan ende opp med å lagre mer kroppsfett som et direkte resultat av ditt spiseprogram.

De fleste klarer seg bra med 1.200 kalorier pr dag
Folk som vil slanke seg kan legge seg på 1.200 kalorier pr. dag. Tynne, små mennesker vil ikke gå ned i vekt med dette. Men det skal de jo heller ikke. Tjukke, svære mennesker har mer å flytte på, og må bruke 1.500
kalorier eller mer bare for å bevege seg. Dermed vil de etterhvert måttebrenne fett for å få nok energi når de bare tilfører 1.200 kalorier pr. dag. Den gode siden ved en slik pinefullt langsom kur, er at du kanhende holder
vekten ned også når den er over.

De fleste nordmenn hiver i seg mye mer kalorier enn de egentlig trenger hver dag. I Norge har vi definert en grunnkostsammensetning som utgjør et energi-innhold på ca 1500 kcal (6130 kJ)

Hva tilsvarer dette egentlig? Mange vil nok si dette er temmelig fattigslig kost. Her har du ett eksempel:
En dags grunnkost
3 glass melk - 5 dl
7 skiver brød - ca 150 g
4 skiver halvfet ost og 2 skiver brunost F33 - ca 30 g
margarin/smør - 40 g
4 poteter - ca 250 g
mel, gryn, cornflakes, spaghetti etc - 50 g

Energiinnholdet i denne enkle maten er egentlig nok for de fleste og tilsvarer 1500 kcal (kilokalorier) eller 6130 kJ (kiloJoule).

Tenk at:

· En lunsj på McDonald's med Big Mac & Co gir deg 1160 kcal/kJ!

2000 kcal julemiddag = 7 timers skitur
Om du vil gå av deg julemiddagen på ski, må du gå en tur på minst 7 timer. La oss si at du har spist et deilig julemåltid med ribbe - julepølse - surkål - saus - riskrem til dessert samt øl og akevitt. Da kan du ha tilført kroppen din en energibombe på minst 2000 kcal - kanskje mer. Du forskynte deg kanskje med konjakk og konfekt til kaffen også? Hvis du ikke brenner opp all energien vil kroppen lagre den som fett - fett på sidebeina og magen for menn, baken eller lårene for damer.

Et voksent menneske forbrenner ca 100 kcal i timen ved kontorarbeid eller lettere aktivitet.

Hva vil du gjøre for å forbrenne et julemåltid med energiinnhold på 2000 kcal? Her har du noen alternativer - både makelige og mer krevende. Samtidig har vi regnet ut hvor lang tid det vil ta.

Aktivitet Kaloriforbrenning pr time Tid aktivitet for forbrenning
Sovende, ca. 70 kcal 28 timer
Liggende i ro, ca. 80 kcal 25 timer
Sittende i klasserom, ca. 90 kcal 22 timer
Kontoraktivitet ca. 100 kcal 20 timer
Spille kort, ca. 140 kcal 14 timer
Kjøre bil, ca. 180 kcal 11 timer
Gå, rusle på ski ca. 300 kcal 6,6 timer
Danse, ca. 450 kcal 4,5 timer
Jogge, ca. 750 kcal 3 timer
Hardkjør løpe, sykle,
ro, ski, ca. 950 kcal 2 timer

Ofte tar det litt tid under en aktivitet før kroppen begynner å omsette fett til sukkerstoff som kroppen forbrenner. Men er dette først satt i gang vil den fortsette en stund etter at du har avsluttet aktiviteten.

Egentlig vet vi alle sammen hva som er den riktige slankemetoden. Spis maten du trenger for å oppfylle energibehovet kroppen din trenger - avhengig av aktivitet. Hvis du overskrider det blir det lagret i kroppen som fett. Så enkelt og likevel vanskelig er det.

Når er jeg fet?
Body mass index (BMI) er en enkel måte å finne ut om du er passe, overvektig eller fet.
Du ganger (multipliserer) høyden din i cm med seg selv og

BMI regnes ut slik: vekt : (høyde x høyde) = BMI-indeksen
Eksempel: 80 kg : (1,82m x 1,82m) = ca 24

BMI lavere enn 20 betyr undervekt. Fra 20 til 25 er normaltvekt og BMI over 25 er overvekt og fedme.