Skoleproblemer kan skyldes søvnmangel

Norsk ungdom er de trøtteste skoleelevene i Europa. Problemer som depresjon, irritabilitet og dårlig konsentrasjonsevne kan ha en så enkel forklaring som at norske tenåringer sover to timer for lite hver natt.

Ingen andre land har så mange trøtte og søvnige skolelever som Norge. Det viser en undersøkelse i regi av Verdens helseorganisasjon i 1998. En ny, liten spørreundersøkelse blant 17-åringer i Bergen, bekrefter inntrykket. Ungdommene sov for lite på hverdagene, i tillegg ble søvnrytmen ytterligere forskjøvet med sene fredags- og lørdagskvelder.

Det er søvnforskeren Reidun Ursin, Universitetet i Bergen, som har gjennomført en spørreundersøkelse blant 17-åringer og sjuåringer ved to skoler i Bergen. Undersøkelsen er gjort sammen med Eli Sørensen.

Resultatene viser at sjuåringene får nok søvn. Det var verre med 17-åringene. I Tidsskrift for Den norske lægeforening påpeker de to at søvnmangel er et oversett helseproblem.

Endrede biorytmer
Ursin og Sørensen viser til ny forskning fra blant annet USA. Det ser ut som biorytmer og søvnmønster er naturlig forandret hos ungdom i 14-19-årsalderen. Mens barn blir søvnige om kvelden, er ungdom våkne. De har såkalt forsinket søvnfase. Under første time på skolen neste dag, skiller fortsatt hjernen deres ut søvnhormonet melatonin.

Undersøkelsen fra Bergen viser at ungdommene selv var misfornøyde med søvnen, men mente at dette skyldtes stort personlig søvnbehov. I gjennomsnitt la de seg kl 23.30 og sov i gjennomsnitt 7,3 timer i uka, men mente at de trengte 8,5 timer i gjennomsnitt. Etter forskernes mening trenger 17-åringer vel ni timer med søvn, det innebærer at 17-åringene i Bergen fikk to timer for lite hver natt, i gjennomsnitt.

De som var mest misfornøyde, var de som sov minst i uka og mest i helgene. Ursin og Sørensen mener at dette kan skyldes at de ikke klarer å komme i rytme igjen etter sene fredags- og lørdagskvelder. De peker på at mange unge kan lide av kronisk søvnmangel, og at problemet øker med økende klassetrinn.

Lederskribenten i Legetidsskriftet påpeker at det ikke er naturlig at ungdom skal begynne tidligere på skolen enn barn. Men det antydes ikke om dette bør være to timer senere enn i dag, i 10-11-tiden, elelr om kveldsskole kanskje kunen være løsningen.

Bivirkninger
En enkelt natt med for lite søvn hemmer både muntlig framstillingsevne og abstrakt tenkning. Man presterer dårligere på arbeids- og skoleoppgaver som krever noe mer enn ren rutine.

Når man over tid går med underskudd på søvn, blir skolearbeidet blir vanskeligere, man får konsentrasjonsproblemer. Atferdsvansker og følelsesmessige problemer øker, man blir følelsesmessig ustabil, irritabel, uoppmerksom og impulsiv. Data fra USA viser at skoleungdom som bruker mye tid på arbeid og fritidsaktiviteter, sover mindre enn andre skoleungdommer. Dessuten røyker de mer, drikker mer og eksperimenterer mer med stoff.

I løpet av de siste 100 årene har søvnlengden for ungdom blitt stadig kortere. Forskere peker på at fritidsaktiviteter og skolearbeid stjeler søvntid, samtidig er det press fra jevnaldrende om at man skal være opp lenge om kveldene.

 

mozon.no 31.01.2001