Skatt på arv, eiendom og formue

Den skattemessige favoriseringen av boliginvesteringer kan langt på vei forklare hvorfor norske husholdninger har en svært stor andel av sin formue plassert i boligkapital.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Dette kan begrense tilgangen på privat risikokapital. Utvalget mener dessuten at det er lite fornuftig å ha en vesentlig høyere skatt på mobile enn på lite mobile skattegrunnlag, slik en har i praksis gjennom både inntekts- og formuesbeskatningen.

Skatt på fast eiendom er mer treffsikker enn formuesskatten når det gjelder å beskatte lite mobil kapital.

Utvalget foreslår derfor at formuesskatten på sikt avvikles.

Dette finansieres gjennom økt skatt på fast eiendom, og i noen grad også på arv. En slik omlegging vil etter utvalgets vurdering redusere risikoen for uønsket utflytting av kapital, og bedre bruken av de samlede ressursene. Det vil også bringe Norge mer på linje med andre OECD-land, som gjennomgående har vesentlig høyere skatt på fast eiendom og arv enn Norge, samtidig som Norge er et av få land som fortsatt har formuesskatt.

På kort sikt foreslår utvalget å redusere formuesskatten med om lag 4,7 mrd. kroner (drøy halvering).

Utvalget mener det er mest logisk å trappe opp boligbeskatningen gjennom økt fordelsskatt, bl.a. fordi dette gir økt symmetri i forhold til rentefradraget. På kort sikt foreslår utvalget å øke boligbeskatningen med om lag 2 mrd. kroner. Dersom det ikke er politisk vilje til å trappe opp fordelsbeskatningen, mener utvalget at det i stedet bør innføres en obligatorisk (kommunal eller statlig) eiendomsskatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Opprydning i bunnfradrag

Utvalget foreslår også endringer som særlig berører lavinntektsgrupper og pensjonister. Målet er å redusere gjennomsnitts- og marginalskattene på lavere lønnsinntekter, gjøre det mer lønnsomt å motta lønn fremfor trygd, samt å forenkle fradragsstrukturen og pensjonistbeskatningen.

Marginalskattestrukturen på lavere lønnsinntekter er uryddig og komplisert, bl.a. som følge av at en både har et personfradrag og et minstefradrag med en særskilt nedre grense for lønnsinntekt.

Utvalget foreslår å erstatte lønnsfradraget med en tosatsstruktur i minstefradraget, samtidig som nedre grense i trygdeavgiften oppheves for alle over 17 år.

Innenfor en om lag provenynøytral ramme, foreslår utvalget å forenkle pensjonistbeskatningen, bl.a. å oppheve særfradraget for alder og uførhet og formuestillegget i skattebegrensningsregelen. De fleste pensjonister vil likevel få skattelettelser som følge av utvalgets forslag til redusert formuesskatt.

Provenynøytralt alternativ

Utvalgets hovedforslag tar utgangspunkt i provenyrammen på 10 mrd. kroner. De utfordringene som mandatet reiser, vil vanskelig kunne løses uten en viss reduksjon i skattenivået. En provenynøytral omlegging vil kreve at det prioriteres mellom de ulike målene som er gitt i mandatet.

Etter utvalgets syn må en da enten legge mindre vekt på lettelser i formuesskatten, eller akseptere så store forskjeller i beskatningen av arbeids- og kapitalinntekter at det fortsatt vil være sterke motiver til tilpasninger. I tillegg bør en gå enda lenger enn i utvalgets forslag når det gjelder grunnlagsutvidelser, og skatten på fast eiendom bør trappes opp raskere.