PLASTEMBALLASJE: Mye plast havner i naturen, men det er ikke nødvendigvis plastemballasjen som er den største syndebukken. Foto: Berit B. Njarga
PLASTEMBALLASJE: Mye plast havner i naturen, men det er ikke nødvendigvis plastemballasjen som er den største syndebukken. Foto: Berit B. NjargaVis mer

Plast i havet:

Skaper plastemballasje fra mat miljøproblemer?

Det er ikke nødvendigvis plastemballasjen fra matvarene som havner i havet. Likevel er den en del av plastproblemet, mener Hold Norge Rent.

Hvert år havner betydelige mengder plastavfall i naturen, som til slutt ender i havet som plast i større eller mindre form, såkalt mikroplast.

Bruken av plastemballasje er av mange uglesett, mens mange forskere mener at det å bruke mindre plastemballasje på frukt og grønt gir mer matsvinn – som har større miljøkonsekvenser enn plastbruken.

Men er det så enkelt? Og er egentlig plastemballasjen man bruker til mat her til lands den samme plasten som skaper trøbbel i havet?

Havner ikke i naturen

Den siste tiden har det vært mye fokus på det mange mener er unødvendig plastbruk. Facebook-gruppa Butikkplast-boikotten er et eksempel på engasjementet mot bruk av plast, ikke minst i emballasjeform.

Men hvor stort er problemet med forsøpling fra plastemballasje fra norske husholdninger?

Seniorrådgiver Christoffer Back Vestil ved Miljødirektoratets seksjon for avfall og gjenvinning, forteller Dinside at det i 2016 ble brukt i underkant av 100.000 tonn plastemballasje som endte opp hos norske husholdninger.

– I overkant av 25 prosent av dette ble sendt til materialgjenvinning, forteller han.

– Hva med de resterende 75 prosentene som ikke blir gjenvunnet?

Så å si alt energiutnyttes, det vil si går til forbrenning der energien fra avfallet utnyttes til fjernvarme eller strøm, forteller han.

Betyr dette at plastemballasje fra mat fra dagligvare ikke er den som forsøpler grøftekanter, sjø og natur generelt?

Malin Jacob, som er prosjektleder i Hold Norge Rent, sier at denne typen plastemballasje ikke er den største utfordringen, da den tas med hjem og i stor grad sorteres hjemme.

– Den plasten vi tar med oss hjem har en mindre sjanse for å ende opp i naturen, sier Jacob.

Samtidig påpeker Jacob at sannsynligheten for at plastavfallet i naturen øker så lenge det er mye plast i omløp. I EUs plast-strategi som kom tidligere i år, viser tall fra Eunomia at 59 prosent av alt plastavfallet som genereres i EU, kommer fra emballasje.

Mye forsøpling fra «på farten»-mat

Forskningsleder for polymerkjemi hos SINTEF, Susie Jahren, som også jobber med sirkulær økonomi og ved SINTEF Clean Ocean Research Centre, bekrefter at plastemballasje i husholdningene ikke er et hovedproblem for forsøplingen, ikke minst hvis man ser på dette i et globalt perspektiv.

– Vi har gode rutiner for avfallshåndtering i Norge. Forsøplingen skjer når forbrukeren er ute av huset, sier Jahren, og viser til at folk mister avfall, kaster det på bakken, eller at offentlige søppelbøtter blir fulle og søppelet blir tatt av vinden.

Hold Norge Rent påpeker at mat- og drikkeemballasje vi tar med oss på «på farten», som take away-kaffekopper og emballasje fra mat kjøpt på kiosk, er et langt større problem.

– Denne emballasjen har mye større sjanse for å havne på avveie.

AVFALL I NATUREN: Ofte er det snakk om emballasje fra "På farten"-mat og drikke. Foto: Berit B. Njarga
AVFALL I NATUREN: Ofte er det snakk om emballasje fra "På farten"-mat og drikke. Foto: Berit B. Njarga Vis mer

– Hva med kommunene, gjør de nok for å tilrettelegge for at avfallet havner der det skal?

– Det er mange tiltak som kunne vært gjort for å ha bedre kontroll på avfallet. Kommunene burde bli flinkere til å kartlegge hvor det er behov for å sette inn tiltak, som kan være så enkelt som å plassere søppelkasser på riktig sted, eller å tømme søppelbøttene oftere, sier hun.

– Eksempelvis samler Rusken inn to tonn søppel bare i Oslo hver dag, så her er det nok et forbedringspotensial, legger hun til.

Hva med matsvinnet?

Dinside har tidligere skrevet om hvordan plastemballasje til frukt og grønt kan være bra for miljøet, dersom man gjenvinner plasten etter bruk – fordi det gir økt holdbarhet til matvarene og dermed fører til mindre matsvinn.

At plastemballasje kan forhindre matsvinn, tror prosjektleder Malin Jacob i Hold Norge Rent, men hun mener bildet er langt mer sammensatt enn dette.

I en rapport fra Friends of the Earth Europe og Zero Waste Europe som kom forrige uke, slår de fast at den årlige bruken av plastemballasje per person har økt samtidig med matsvinnet siden 50-tallet. Mellom 2004 og 2014 har det vært en 40–50 prosent økning i bruken av plastemballasje, og en fordobling av matsvinnet i Europa, skriver Sky News.

– Det er to sider ved dette: Ja, man trenger plast som emballasje, men det brukes mye mer plast som emballasje enn det man trenger, sier Jacob, og legger til at man i miljøregnskapet for eller imot plastemballasje for å unngå matsvinn, ofte kun fokuserer på CO₂-utslippet, og at dette ikke er nok.

– Når man ser på hele miljøregnskapet kommer ikke plastemballasjen like godt ut.

Flere alternativer til plast

Jacob påpeker at matsvinn er et stort problem, et problem som har mange løsninger.

– Det er mange ting vi kan gjøre som ikke har noe med plast å gjøre, mener hun, og viser blant annet til den nevnte rapporten fra Friends of the Earth, hvor de mener at det er en sannhet med modifikasjoner at man er avhengig av plastemballasje for å hindre matsvinn.

– Selv om man trenger plastemballasje i noen grad, er det noen matvarer som holder seg bedre enn andre. En del frukt og grønt har dessuten skall som beskytter dem under frakt. I tillegg fører emballasje ofte til at personer som bor alene, må kjøpe en hel, stor pakke med frukt eller grønt som den ene personen egentlig ikke trenger, og som så ikke blir spist opp, sier hun.

Hennes oppfordring til bransjen er å bruke smartere emballasje ved å:

  1. Velge plasten som er mest gjenvinnbar
  2. Redusere dobbeltemballeringen
  3. Bruke alternativer til plast der det er mulig
  4. Legge mest mulig til rette for at det blir enklere for forbrukerne å ta riktige miljøvalg hjemme.

Susie Jahren i SINTEF mener det er på tide at det blir stilt krav til gjenvinnbarhet av emballasje i designprosessen. Eksempelvis bør produsentene gå bort fra emballasje som består av flere forskjellige materialer som ikke kan gå til gjenvinning.

For det er mye å spare på gjenvinning, ifølge Jahren: Tall fra Plastic Europe viser at 1 tonn gjenvunnet plast sparer mellom 23 og 45 oljetønner, og at man bare bruker en tredjedel av energien for å produsere et produkt fra gjenvunne materialer enn fra nye råmaterialer.

Enklere å resirkulere

For at plastemballasje til mat skal gi en lavest mulig miljøbelastning, bør man ifølge Susie Jahren resirkulere så mye som mulig av den.

Er det veldig skitten plast, bør den skylles med kaldt vann først.

– Det er flere som stiller spørsmål ved energibruken hvis man skyller plast med varmt vann, og det kan nok være riktig at man bruker mer energi ved vasking og gjenvinning av brukt emballasje. Men ressursbruken ved bruk av ikke-fornybar olje for å produsere ny plast, og avfallet man genererer, utgjør også en stor miljøbelastning. Det er viktig å se samspillet mellom de ulike faktorene, understreker Jahren.