ENDRINGER: Regjeringspartiene har fått støtte fra KrF for et nytt statsbudsjett, som får visse endringer fra det som opprinnelig ble foreslått. Foto: Berit Roald/NTB Scanpix
ENDRINGER: Regjeringspartiene har fått støtte fra KrF for et nytt statsbudsjett, som får visse endringer fra det som opprinnelig ble foreslått. Foto: Berit Roald/NTB ScanpixVis mer

Statsbudsjettet 2019:

Sju endringer du vil merke på lommeboka

Mer penger til foreldre og minstepensjonister. Om et drøyt år forsvinner 350-kronersgrensa.

8. oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjettet for 2019. Det innebar blant annet endrede skattesatser, senking av el-avgiften, økte alkohol- og tobakksavgifter og mer til.

Regjeringspartiene trenger imidlertid støtte fra flertallet i stortinget for et slikt budsjett, og sent i går kveld hadde Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti landet et budsjett de da har flertall for å gjennomføre.

Det innebærer visse endringer fra det opprinnelige forslaget fra oktober.

Her er endringene du vil merke på lommeboka:

#1: Barnetrygden økes

Barnetrygd ble introdusert her til lands i 1946 og har siden vært gjennom en rekke endringer. I 1996 ble satsen satt til 970 kroner per barn, og siden den gang har den vært urørt.

Nå, 23 år etterpå, blir den økt med 84 kroner per måned, altså med 8,7 prosent. Den nye satsen blir da 1054 kroner, som fortsatt er 500 kroner mindre enn om denne satsen fulgte konsumprisindeksen, basert på satsen fra 1996.

Denne endringen innføres 1. mars 2019.

#2: Engangsstønaden økes

For å ha rett på foreldrepenger er mor nødt til å ha tjent minst halvparten av grunnbeløpet (48.441 kroner) og hatt inntekt 6 av de 10 siste månedene.

De som ikke har opptjent rett til foreldrepenger får i stedet en engangsstønad når de føder eller adopterer et barn (under 15 år). Denne økes kraftig – fra 63.240 til 83.240 kroner, eller da med nesten 32 prosent.

Dette skal tre i kraft fra 1. januar 2019.

#3: Minstepensjonen for enslige økes

Minstepensjonen økes med 4.000 kroner for de som er enslige alderspensjonister. Denne endringen trer i kraft fra 1. september 2019.

Hånd i hånd med dette, økes også bostøtten slik at enslige minstepensjonister ikke mister denne på grunn av økningen i utbetaling.

#4: Økt barnetillegg for uføre

Uføre med barn mottar barnetillegg. I januar 2016 ble det satt et tak slik at summen av uføretrygden og barnetillegget ikke kunne overstige 95 prosent av inntekten man hadde før man ble ufør. I så fall ble barnetillegget redusert tilsvarende.

Nå går imidlertid de fire partiene inn for å øke taket til 99 prosent av opprinnelig inntekt. Dette blir dog ikke gjeldende før 1. januar 2020.

#5: 350-kronersgrensen fjernes

Når du bestiller ting fra utlandet der summen av varens verdi, frakt og eventuell forsikring ikke overstiger 350 kroner, slipper du per i dag å betale norsk moms på forsendelsen.

Det blir det slutt på fra 1. januar 2020. Da må du betale moms fra første krone, i tillegg til et fortollingsgebyr. Det betyr særlig at rimelige pakker får en høy ekstra kostnad.

Ifølge en rapport utarbeidet av Oslo Economics betyr det at gjennomsnittspakken, med en verdi på 77 kroner, blir over tre ganger så dyr - gitt at fortollingsgebyret forblir det samme.

#6: Ekstra vinkvote fjernes

Gjeldende regler tilsier at du kan ta med 1,5 liter vin eller øl ekstra dersom du ikke handler tobakk når du har vært i utlandet. Denne ordningen ble innført i 2014.

Men fra 1. januar 2020 reverseres dette, slik at det ikke lenger blir mulig å bytte røyk og snus mot vin og øl.

#7: Høyere skatt for høytlønte

Det høyeste innslagspunktet i trinnskatten reduseres med 28.000 kroner – fra foreslåtte 993.300 kroner til 965.300 kroner (gjeldende: 962.050).

Det betyr at flere må betale den høyeste skattesatsen enn i det opprinnelige forslaget, og at alle som da tjener mer enn 965.300 kroner må belage seg på mer skatt enn det som opprinnelig var foreslått.