DINE, MINE, VÅRE PENGER: Fordeling av lån og gjeld kan være en kime til konflikt i parforhold. Da kan det være greit å ha det klart fra start hvor mye hver part har ansvar for å betale, for eksempel etter hvor mye egenkapital dere spyttet inn i boligkjøpet. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.
DINE, MINE, VÅRE PENGER: Fordeling av lån og gjeld kan være en kime til konflikt i parforhold. Da kan det være greit å ha det klart fra start hvor mye hver part har ansvar for å betale, for eksempel etter hvor mye egenkapital dere spyttet inn i boligkjøpet. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.Vis mer

Fordele bolig i forhold og ved brudd

Sjekk hvor mye av boligen du har krav på ved samlivsbrudd

Selv om dere eier like mye av boligen, er det ikke sikkert at fordelingen blir lik hvis dere går fra hverandre.

Sett at du finner mannen eller kvinnen i ditt liv. Kjemien stemmer og dere vil kjøpe bolig og flytte sammen.

Da må dere sannsynligvis ta opp et boliglån sammen, samt bidra med en del egenkapital hver. Men, hvis dere går inn med ulik egenkapital, skal dere gjerne betale ulike avdrag på felleslånet selv om dere eier like stor del av boligen.

Har dere allerede tatt opp lån, bør dere sjekke hvordan en fremtidig renteøkning påvirker privatøkonomien deres.

Slik kan lånet fordeles

Elisabeth Realfsen i Finansportalen sier at hvis det er slik at paret ikke skal betale like mye hver i renter månedlig, fordi de eksempelvis har gått inn i en bolig med ulik mengde egenkapital, kan de fordele gjeldsrentene med en «fordelingsnøkkel» hver måned.

Dersom et par kjøper en bolig til fire millioner kroner som de eier halvparten av hver, der den ene stiller med én million og den andre med 500.000 kroner i egenkapital, kan fordelingen bli slik:

Sum finansiering Egenkapital Gjeld Andel av felles gjeld Prosent i månedlige fellesutgifter (nøkkel)
Person 12 millioner1 million1 million1 million/2,5 millioner40
Person 22 millioner500.0001,5 millioner1,5 millioner/2,5 millioner60
Sum4 millioner1,5 millioner2,5 millioner

Lån.no har utviklet en boliglånskalkulator for par. Ifølge forretningsutvikler Kim Arne Hammerstad, er nedbetaling av felles lån ofte en kime til konflikt ved brudd, ettersom mange par deler låneregningen likt mellom seg uten å ta hensyn til hvor mye egenkapital hver av dem spyttet inn i boligkjøpet.

Et eksempel fra kalkulatoren er følgende:

  • Et par kjøper en bolig til 3,5 millioner kroner med ulik egenkapital på henholdsvis 700.000 og 900.000 kroner. Lånet er dermed på 1,9 millioner. Renten er på 2,7 prosent og nedbetalingstiden går over 25 år.
  • I dette tilfellet må den parten med lavest egenkapital betale 4.817 kroner måneden, mens den andre må betale 3.899 kroner månedlig.
  • Merk deg hvilke banker og lånemeglere Lån.no samarbeider med, og husk at du på Finansportalen kan sjekke hvilke boliglån som er billigst.

Ulik fordeling for samboere og ektefeller

Det er, imidlertid, ikke alltid denne typen kalkulatorer vil gi et realistisk bilde av hvordan hver parts eierandel i felles bolig blir ved brudd.

- Kalkulatoren fungerer for samboere, men kan fort bli forvirrende for ektefeller eller samboere som seinere gifter seg, sier advokat Andreas Poulsson i Codex.

For ektefeller kan nemlig resultatet bli at verdiene i boligen ikke nødvendigvis deles på samme måte som eierforholdet i boligen hvis det blir brudd.

Poulsson bruker et eksempel på å forklare dette:

  • Et kjærestepar kjøper bolig sammen der den ene finansierer sin del med egenkapital, mens den andre tar opp et lån. Ved brudd vil de som samboere fortsatt eie halvparten av boligen og verdien deles likt.
  • Men, hvis samboerne har giftet seg før de bryter opp, er det slik at verdier en eller begge ektefeller har ervervet gjennom lån skal likedeles.
  • Det vil si at den som kjøpte sin del av boligen med egenkapital får beholde hele sin del, siden denne verdien ble tatt med inn i ekteskapet, men den andre med lån må dele sin boligandel i to. Dermed blir den endelige fordelingen 75 prosent til den ene (sin 50 prosent pluss 25 prosent av andres del) og 25 prosent til den andre.

Dette eksempelet viser at selv om dere eier like mye av boligen, er det ikke sikkert dere får like mye hver ved brudd.

Gjeld deles, men ikke verdier

Det er også noen andre «gjeldsfeller» ektepar lett kan havne i, som hvis den ene parten har med seg gammel gjeld inn i ekteskapet.

- Ved samlivsbrudd må begge partene som regel dekke denne gjelden i fellesskap, selv om dere etter ekteskapsloven ikke har noe ansvar for den andres gjeld, sier advokat Poulsson.

Med andre ord er det slik at gjeld dere har med inn i ekteskapet gjerne må deles, mens verdier dere har med kan holdes utenfor delingen ved brudd.

Pass på når dere låner opp på boligen

Videre er det viktig å være klar over hvordan verdiene i boligen faktisk fordeles ved brudd før dere belåner boligen til andre ting, legger Poulsson til.

- I dag er det vanlig å ha flexilån, boligkreditt eller lignende som gjør at dere kan låne på boligen til ferier, bilkjøp eller annet forbruk. Dette kan være veldig risikabelt for den som bare han krav på 25 prosent av boligens verdi, selv om du eier 50 prosent av boligen, sier han.

Du risikerer å sitte igjen med lite verdier ved et samlivsbrudd og nesten stå på bar bakke.

- Forstå før det er for sent

Men, det trenger ikke å ende som scenarioene over beskriver. Både samboere og ektefeller har avtalefrihet, så det går an å inngå samboeravtale eller ektepakt for å hindre dette.

- Det er viktig å sette seg inn i reglene, slik at dere skjønner hva som skjer med felles lån og gjeld, og hvilken innvirkning det får ved fordeling av verdier ved samlivsbrudd, understreker Poulsson.

Dette er det nemlig mange som ikke forstår, og ofte er det først i etterkant at de skjønner hvordan ting egentlig henger sammen. Da sitter den ene igjen som «vinner» og den andre med «Svarte-Per», som det ofte blir dårlig stemning av, erfarer advokaten.