Siste i spørrepalten sex og samliv

SEX og SAMLIV - spørrespalten

Siste spørsmål/svar i spørrepalten:

Sist oppdatert 14.06.02

Er jeg androgyn?

Etter å ha lest litt det siste året i boka Kjønn i bevegelse (Almås og Benestad) og Kjønn og androgynitet (Ebbestad Hansen og Møller) samt en
artikkel i Aftenposten 29.12.01 om androgyne retninger i motebildet(strømpebukser og korsetter for menn) har jeg grublet en del over hvor jeg
skal plassere meg selv i typologien.

Jeg er gift mann i 50 årene med tohalvvoksne barn og plasserer meg som heterofil. All min erotiske erfaring
og seksuelle fantasier retter seg mot kvinner.

Ytre sett er jeg en relativttypisk mann (men kanskje litt svak sjeggvekst og lite hår på kropp og bryst). Jeg har imidlertid lenge følt stor glede ved å ha på meg klær somstrømpebukser, bodier osv. Jeg ønsker ikke å bli noen Esther Pirelli selv om jeg respekterer og beundrer hun/han. Jeg ønsker å være en tydelig mannsom har på seg kvinnelige klær. I fantasiverdenen er det ofte en drøm å bli tvunget av en kvinne (oftest min kone alene eller sammen med en venninne)til å være iført slike kvinnelige klær. Det kan være usynlig under herreklærne eller i en situasjon hvor alle kan se jeg er mann, men likevelhar på meg kvinneklær.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved siden av kvinneklærne kan det kan være innslag av kyskhetsbelte, og andre låsemidler som fotjern, halsringer, seletøy med trekkvogn hvor kona sitter, fastlåste anusplugger kanskje med en stor buskete hale. Disse ting er fantasier mens strømpebukser, bodier, trikoter og selebukser bruker jeg nå jevnlig. Jeg har kommet til at jeg passer rimelig godt til det som i Kjønn i bevegelse (side 84) kalles transvestittisk fetisjisme. Jeg føler imidlertid også at jeg selv har mye androgynt i meg og føler meg også tiltrukket av androgyne kvinner. Kan dere utdype litt forholdet mellom disse to begreper ?
Hilsen Oscar

Kjære Oscar

Transvestittisk fetishisme er et begrep som brukes om fenomener der menn bruker kvinneklær eller kvinner bruker manneklær for å tenne seksuelt. Det
dreier seg her ikke om noe utbytte i retning av bekreftelse av kjønnsidentitet, men først og fremst om seksuell tenning.
Begrepet androgyni, brukes om blandinger av de mannlige og det kvinnelige. Det er etter hvert blitt slik at den androgyne kjønnsrollen er vel så
utbredt som feminine og maskuline kjønnsroller. Vi ser også mange eksempler på androgyne kroppsbilder, der man kombinerer mannlige og kvinnelige
elementer. Kvinner har fritt kunne leke med slike blandede uttrykk siden Marlene Dietrich stilte i strømpebukser og kjole og hvitt på scenen, mens
slike mixer ikke har vært like vel mottatt når menn har prøvd seg.

En forklaring er at mannsrollen har hatt høyere status enn kvinnerollen, og at det derfor har vært sett som positivt at kvinner streber oppover ved å
iføre seg manneklær, mens menn som bruker kvinnelige uttrykk har vært betraktet som noen som degraderer seg selv.
Dette synes å være i endring ­ kanskje først og fremst fordi det ikke er så mye skam forbundet ved å være annerledes når det gjelder kjønn og/eller
seksualitet.

Hilsen Elsa

Mann i kvinneklær

Jeg er en mann som gradvis har gått helt over til å bruke strømpebukser. I voksen alder starte det med stillongs deretter for noen år siden kom en
strømpebukse med fot for herrer på markedet (Wolfords Waist socks). Fra dette gikk jeg over til lignende kvalitet i damemodell sammen med bodier
med knepping i skrittet. Nå bruker jeg dette som undertøy nesten hele året.

Jeg merker at etter en stund avtar den sterke nybegynnerfølelsen ved å bruke de klær jeg har kjøpt og gleden finnes ved nye kvaliteter gjerne
blankere og i andre farger. For virkelig å føle meg omhyllet og innelåst har jeg nå nylig fått tak i en fløyels body med glidelås i ryggen. Sammen med
strømpebukser som trekkes ekstra godt opp under armene har jeg det virkelig godt.

Det upraktiske ved toalettbesøk pirrer bare ekstra. Selv om jeg erkjenner at klærne er kvinnelige er det viktig for meg at det er som mann jeg har på slike klær. Siden jeg merker at det er stadig utvikling fra å gledes over en herre stillongs i ull til å nå føle glede ved å ha på en fløyels body og blanke strømpebukser ­ er spørsmålet mitt om jeg på noen måte kan forutsi utviklingen framover for meg selv. Hvordan skal jeg tilpasse meg for fortsatt å finne glede ved det jeg tar på meg. Hvis det for meg blir helt alminneliggjort å gå med strømpebukser og body blir poenget litt borte og hva skal jeg da gjøre? Jeg tror ikke at jeg er interessert i å kle meg helt ut for å illudere kvinne, ­ jeg har i hvert fall ikke merket det til nå, og tror vel heller ikke jeg vil makte å takle de sosiale konsekvensene av å bli en synlig mann i kvinneklær i forhold til kone, barn og jobb. Har dere noen råd ?
Hilsen Oscar

Kjære Oscar
Jeg lurer på om det du beskriver er et alminnelig menneskelig fenomen, som er mest utbredt hos kvinner, men som også noen menn kan oppleve? Jeg tenker da på at nyhetens interesse i forhold til klær avtar etter en stund, og det kan virke som om skapet er stappfullt av ingenting å ta på . Alternativet
er å beskrive det som et seksuelt tenningsmønster, men jeg har ikke inntrykk av at det er det du representerer. Det kan være at du har en følelsesmessig,
men ikke først og fremst et erotisk utbytte av å ha på deg de klærne du beskriver. Det virker også som om du er trygg i din kjønnstilhørighet som
mann, og at dameklærne fungerer som krydder i tilværelsen. Tar jeg feil?

Jeg tror ikke det kommer til å bli alminneliggjort å gå med strømpebukser og body ­ til det er smak og behag for forskjellig.
Jeg vil tro at du vil være orientert om utviklingen av nye typer klær som kan pirre dine sanser fremover. Jeg tror også man vil redefinere betegnelsen
²mann i kvinneklær², og at det heller vil gå i retning av ²menn som liker kvinneklær som fetisher², eller ²menn som har sansen for å innhylles i myke
stoffer². Problemet med å bli synlig, er ofte at en blir misoppfattet. Du har en utfordring der. Mitt råd er å se at du ikke har noe å skamme deg
over, og at du selv må utvikle et (stort eller lite) rom for dine lyster.

Hilsen Elsa

Sjelden lyst av meg selv

Kjære Elsa "" />

Jeg har vært gift i 29 år og er fortsatt like glad i min mann. Jeg liker sex og når jeg først blir tent er det bra. Jeg lurer på hvorfor jeg sjelden har

lyst på sex av meg selv. Jeg føler liksom ikke noe særlig behov i utgangspunktet. Har dere noen gode tips slik at jeg kan overraske min mann

med en gang å ta initiativ og virkelig ha lyst.

Hilsen Trofast

Kjære Trofast

Det er flere ting som kan bidra at en har lyst eller ikke lyst på sex. Det å ha lyst av seg selv , kan referere til hva slags kroppslig kjemi som bidrar

til seksuell opphisselse. Det finnes tre typer kroppslig kjemi som bidrar til seksuell lyst:

Seksualdriften er karakterisert ved et ønske om seksuell tilfredsstillelse, og er knyttet til kjønnshormonene, østrogen og androgener hos kvinner og

menn. Seksuell attraksjon og lidenskap, som en opplever for eksempel når en er forelsket, er karakterisert ved øket energi og oppmerksomhet i forhold til

en spesiell person som en ønsker å ha sex med. Forskere som har arbeidet med dette, mener at seksuell lyst i denne sammenheng har sammenheng med høye nivåer av dopamin og noradrenalin, og lave nivåer av serotonin i hjernen.

Behov for å utvikle en seksuell relasjon og bygge rede sammen med en partner, er basert på følelser som ro, trygghet, og følelsemessig

tilhørighet. Ønske om seksuell kontakt i en slik tilstand, mener man er knyttet til nevropeptidene oxytocin og vasopressin. (En annen, og mer kjent

funksjon for oxytocin, er at det bidrar til å drive melken ut av brystet). I langvarige forhold, vil man oppleve at lidenskapen avtar med årene.

Seksualiteten kan imidlertid næres ved følelsemessig tilhørighet, som bidrar til at man ønsker å være nær sin partner. Ved seksuell stimulering vil man

kunne sette i sving kjønnshormonene, slik at en opplever seksuelle responser; Du kan kjenne at blodet strømmer fortere gjennom kroppen, du kan

kjenne at du blir våt og at kjønnsorganene svulmer opp, du kan oppleve gode orgasmer og seksuell tilfredsstillelse.

For å overraske din mann, vil jeg anbefale at du stimulerer deg selv erotisk, slik at du får kjønnshormonene i sving! Oxytocinet og vasopressinet

vil være gode støttespillere for ønsket om å glede mannen din med et seksuelt initiativ.

Lykke til!

Hilsen Elsa

Han 25 -hun 14

Hei Elsa.

Vil først si at det er en utrolig informativ side dere har, som tar for seg en mengde problemstillinger som veldig ofte dreier seg om tabu belagte

emner. Tror nok den er til hjelp og nytte for mange.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere det jeg har å si, men skal prøve så godt jeg kan.

Jeg er en ungdommelig gutt på 25 år, som har møtt ei jente jeg har blitt utrolig glad i, og jeg vet at hun er glad i meg også. Vi prater sammen om

alt mulig, og har det kjempefint i hverandres selskap. Problemet er aldersforskjellen. Hun er veldig voksen både av utseende og oppførsel, med

skikkelige kvinnelige former, hun er meget selvstendig, ansvarsbevisst og egenrådig. Hun vet hva hun vil. Hun sier selv at hun har aldri vært så glad

i en person som hun er i meg. Hun har hatt noen kjærester før også. Dessuten har hun vært seksuelt aktiv en stund. Dessverre er hun under den seksuelle

lavalder, og vi har hatt seksuell omgang med hverandre, men det har bestandig vært frivillig. Hun sier selv at hun aldri har følt seg verken presset eller

lurt til å gjøre ting hun egentlig ikke vil. Vi har sett på hverandre som likeverdige sexualpartnere, med gjensidig respekt for hverandre og

hverandres meninger og vilje.

Problemet startet da foreldrene hennes fikk høre rykter om at vi var sammen, og hadde hatt seksuell omgang, (vi bor i ei lita bygd der folk har lite å ta

seg til), de ringte politiet og satte i gang den verste prosess i manns minne her i området. Med politiavhør av halve bygda, varetektsfengsling av

meg i tre uker, og mye oppstyr.

Men nok om det. Det vi lurte på er hvilke rettigheter vi har til å være sammen vi vil gjerne være sammen/ ha kontakt selv om vi har fått forbud fra

styresmaktene i form av en rettslig kjennelse. Denne vil hun gjøre så godt hun kan for å få opphevet, men vet ikke om det går. Vi lurte også på hvilke

regler som gjelder for eventuelt ekteskap for personer under 18 år. Vi får selvfølgelig ikke foreldrenes samtykke til dette under noen forutsetning, så

jeg har fått høre at fylkesmannen kan godkjenne et slikt ekteskap på tvers av foreldrenes vilje. Eventuelt søke kongen i statsråd. Hva er absolutt

nedre aldersgrense for ekteskap? Finnes det noen som helst mulighet for å inngå ekteskap for personer under 16 år?

Hva er din mening om hele denne saken? Er det unormalt at to personer med så stor aldersforskjell blir glad i hverandre? Hun er 14 år gammel, men går

lett for å være 17-18. Jeg har aldri før hatt så sterke følelser for noen som jeg har for henne. Er det noe galt med meg? Er jeg pedofil? Folk prater

om meg som om jeg var det. Jeg blir frustrert og deprimert av hele opplegget, har flere ganger vurdert å gjøre ende på elendigheten. Hadde jeg

ikke hatt henne å tenke på, og prate med, så hadde jeg ikke sittet her i dag. Hun er den eneste som holder meg oppe. Hun var også det den eneste

grunnen til at jeg holdt ut de 3 ukene i varetekt. Jeg har aldri vært i arresten før, og det var en svært ubehagelig opplevelse.

Håpefull hilsen

Deprimert Skorpion

Kjære Deprimert Skorpion

Det er gode grunner til å opprettholde en seksuell lavalder: Mange jenter i 12-16 årsalder, ser, som du er inne på, ut som om de er mye eldre enn de er.

Dette kan føre til at de blir behandlet som og satt i situasjoner som de ikke har livserfaring nok til å takle. Jenter i denne alderen kan virke

svært modne, og på noen områder er de også det. Det typiske er imidlertid at de også fremdeles er barn, og personlighetsmessig kan de svinge svært raskt

mellom voksen og barnlig oppførsel, og voksne og barnlige følelser. Unge jenter blir vanligvis smigret over å bli behandlet som eldre enn de er, og

de kan være fullt og helt innstilte på at de er langt mer modne enn sine unge år. Man kan selvfølgelig diskutere om det er skadelig å innta en mer

moden livsstil enn en har erfaring for. Noen klarer å utvikle innhold i rollen etter hvert, men for mange blir lærdommen at de skal etterligne

andre, fremfor å utvikle egenskaper basert på egne erfaringer og følelser.

For den som er den eldre part, kan situasjonen oppleves noe forvirrende, slik du beskriver. Du skriver at du opplever en moden jente som vet hva hun

vil. Du beskriver også deg selv som en ungdommelig gutt , hvilken kanskje betyr at dere modenhetsmessig ikke står så langt fra hverandre. Det er

viktig å huske at det tross alt er 11 års forskjell mellom dere, 11 år som innebærer langt mer i den alderen dere er nå, enn det vil gjøre når dere

begge blir eldre. De 11 årene innebærer for jenta sin del, at hun sannsynligvis vil forelske seg mange ganger før hun blir så gammel som deg.

Hennes følelser kan være sterke, men ustabile. Jeg har svært liten tro på at ekteskap er noen god idé!

Du spør om du er pedofil. Ettersom du tenner på kvinneligheten i jenta, er du neppe det. Pedofile tenner nettopp på barnligheten, og mister interessen

når den voksne kroppen utvikles. Mange menn fascineres derimot av den nyutsprungne kvinneligheten hos svært unge kvinner, men klarer å beundre skjønnheten de ser som forbuden frukt, nettopp fordi disse jentene må få tid til å utvikle seg i fred.

Min anbefaling er at ungdom utforsker egen seksualitet før de har sex med en annen. Jeg foreslår at du utforsker din egen seksualitet og dine følelser i

forhold til eldre jenter.

Dersom deres kjærlighet er stor nok, vil den overleve at dere må vente et par år før dere kan være lovlig sammen.

Hilsen Elsa

Tenner på sæd i ansiktet

Hei.

Jeg tenner kraftig på å se vakre kvinner med sæd i ansiktet. Jeg har forstått det slik at jeg på langt nær er alene om det. Er det noen som har

en teori om årsaken(e) til dette?

Synes egentlig selv at det er litt merkelig.

Hilsen Tyr

Hei, Tyr.

Tenningsmønstre er ofte tillært, på den måten at de blir til som et samspill mellom indre drifter og aktuelle erfaringer. En periode var det populært å

bruke klyster i renslighetstreningen av barn. I den perioden var det en bemerkelsesverdig høy hyppighet av personer som tente på nettopp klysterer.

Jeg vil tro at du, og kanskje flere med deg, har hatt kanskje én skjellsettende sterk seksuell opplevelse som har innebåret at en vakker

kvinne har fått sæd i ansiktet. Kanskje har du opplevd det i virkeligheten, eller kanskje har du sett det på film?

Seksuell tenning kan være ganske komplisert, og en kan også utvikle tenningsmønstre basert på kombinasjoner av flere elementer. Du kan ha sett

en vakker kvinne, begynt å fantasere om henne, og sett for deg at hun fikk sæd i ansiktet. En sterk fantasi kan også bidra til å etablere et seksuelt

tenningsmønster.

Ettersom vi ser at sterke følelsesmessige opplevelser setter spor etter seg, er det grunn til å advare mot å sette seg i situasjoner som kan legge etter

seg negative tenningsmønstre, for eksempel som resultat av at en ser filmer med kombinasjon av sex og vold.

Ditt tenningsmønster er jo relativt uskyldig, men jeg ser for meg at det kan komme til å bli slitsomt for en eventuell fast seksualpartner i lengden!

Det får være en trøst, at det er mulig å utvikle et uendelig antall måter å tenne på, så dette vil kanskje være en forbigående lidenskap?

Hilsen Elsa

PMS og mensen

Hjelp!
Kan ei jente ha pms, også når hun har mensen? Kan man også ha hormonelle svingninger da? Har kjent ei jente i ca 6 uker nå, og hun er som NATT og DAG.
Ying og yang om du vil. Hun nettopp sluttet med p-pillen. Kan dette forårsake noe? Kan det hende hun oppfører seg overlegent og glefser til meg pga dette?
Hun sier så mye sårende Elsa. Jeg blir lei meg.
Hilsen Jonas.

Hei, Jonas.

Jenter er svært forskjellige med hensyn til psykiske reaksjoner på hormonsvingningene i menstruasjonssyklusen. Jenter er svært sårbare i forhold til å få påpekt at deres irritabilitet skyldes hormoner, og det kan være vanskelig for jenta selv å forstå at hun reagerer urimelig. Likevel er det viktig at jenter og kvinner lærer å kjenne syklusen sin og reksjonene sine så godt at en kan akseptere at en blir urimelig når hormonene herjer som verst. For noen er det smerter og fysisk uvelhet som er det verste, andre har ingen smerter, men reagerer med følelsesmessige svingninger. Ofte opplever en at en reagerer på reelle problemer, problemet er bare at disse virker mye større enn vanlig, og en mister noe av evnen til å se andre perspektiver.
Leger kan til en viss grad behandle pms-problemer, men mange kvinner har også hatt god nytte av homeopatisk behandling for slike problemer.
Ta en titt på rresten av siden vår og se om du kan finne mer om pms!
Hilsen Elsa

Trenger hjelp- er viagra løsningen?

Kjære Esben Esther.
Etter et langt kjæresteliv, fikk også vi problemer for noen år siden. Jeg fikk hjelp for mine plager og bedring skjedde (lavt stoffskifte). Senere fikk mannen min problemer. Han ga meg skylden for at han ikke fikk ordentlig reisning. Jeg mente problemet måtte ha en psykisk årsak. Jeg kontaktet min egen lege og fortalte om problemet, og jeg bestilte time til mannen min. Han aksepterte dette, fikk utskrevet viagra, men unngikk å bruke den. Jeg bestilte hotell overnattinger, og trodde vi skulle ha det topp, men han hadde «glemt» viagraen hjemme - begge gangene. Å bruke dette hjemme, hadde jeg ikke lyst til, så jeg hadde sett fram til noen «ville» helger sammen med mannen min.
Jeg var veldig ung da jeg giftet meg med ham, ikke fylt 17 år, og nå er jeg 43. Vårt sexliv har alltid vært topp, inntil jeg fikk mine plager og han etterpå.
Endelig ble jeg sterk nok til å kreve at han tok med seg dette «spennende», og vi tok en ny helg borte. Da hadde vi elsket kun en gang på 9 måneder, med problem for ham. De siste tre årene kan jeg telle på to hender hvor ofte vi har elsket.
Vi er begge glade i sex, men vi har kommet inn i en vond sirkel. Skilsmissetanken har ligget på lur mange ganger, også utroskap fra min side, men man skiller seg ikke på grunn av slike ting. Det er i mot min fornuft!
Atter en gang bestilte jeg hotellrom . Denne gangen hadde han fått ultimatum, og han tok viagraen med. Men nå hadde jeg også en tanke om den pillen. Hvorfor skulle han ha det bra, og ikke jeg?? Man blir jo mer modig jo eldre en blir, og det er en herlig følelse! Han tok pillen, og uten at han visste det, stjal jeg en halv viagra hos ham. Jeg torde ikke mer, var nok litt redd. Han fikk litt virkning, men var ikke fornøyd selv. Han likte ikke at han fikk «hetetokter», og han spurte om han ble rød i ansiktet. Jeg avkreftet det, men han syntes egentlig ikke noe om pillen.
Jeg derimot, fikk god virkning, jeg klarte flere orgasmer med ham, selv om penis ikke var helt erigert hos ham, og det føltes helt annerledes å bli strøket på. Jeg har aldri likt å bli kysset på brystvortene, men nå var det bare godt. Jeg har klart mange orgasmer på rad før, men kun når jeg har onanert selv. Det er en ting jeg har gjort i alle år, tross et godt sexliv, og spesielt når vi har slitt i forholdet.
Jeg fortalte ham at jeg hadde stjålet en halv pille hos ham, og han fikk «sjokk»-- fordi det står på bruksanvisningen at viagra ikke skulle brukes av kvinner!
Jeg fortalte at jeg syntes det var urettferdig at han skulle ha goder som jeg ikke fikk, og at det var et forsøk på at vi skulle ha det bra den helgen, noe han bekreftet at vi også hadde.
Hvorfor skal ikke kvinner bruke viagra? Er det stoffer som er «farlige»? Hvorfor følte han som han fikk hetetokter og ubehag ved å ta en hel viagra? Jeg har fibromyalgi og de konstante smertene avtok så lenge jeg hadde stoffet viagra i kroppen, altså fra fredag til tidlig søndag .. var det viagraen sitt innhold som ga meg noe, eller var det bare endorfinene som slo til, siden sexen hadde vært så god på fredagen?
Lørdag brukte vi ikke, han unngikk den, og jeg presset ham heller ikke. Vi koste oss uansett. Siden den helgen, har vi kun elsket en gang, og nå er det 2 måneder siden.
Hva skjedde egentlig med oss den kvelden vi begge tok viagra?
Hilsen Anna L.

Kjære Anna L.
Takk for et spennende brev hvor du berører, om ikke hele, så i alle fall store deler av sexologien. Her får jeg mange tanker, og en av de viktigste er kanskje at dere begge blir litt «sære». Det er til å undres over hvorfor ikke du vil bruke viagra hjemme. Det ville jo bli forskrekkelig dyrt om dere både skulle kjøpe viagra og ta inn på hotell hver gang dere følte for et seksuelt møte. Det er selvsagt også litt underlig at mannen din har så stor evne til å gli unna et problem, som du så tydelig synes å ha påpekt for ham. Kanskje ville det være ganske hensiktsmessig om dere oppsøkte en terapeut med forstand både på seksualitet og kommunikasjon. På den måten kunne dere kanskje komme dypere inn i hverandres «særheter» og lettere forstå hvordan det blir slik, og ikke minst: lettere forstå og respektere hverandre.
Så til de konkrete spørsmålene dine:
Det er ikke farlig for kvinner å bruke viagra, men de forsøkene som har vært gjort, konkluderer med at midlet ikke virker på kvinner i den forstand at det kan brukes mot sviktende seksualitet hos kvinnekjønnet. At du får effekt, ikke bare på kåthet, orgasmer og hudfølsomhet, men også på fibromyalgien, tyder på at her har kroppen din virkelig blitt aktivert av både spenning og forventning. Vi kan jo, som du antyder, produsere våre egne «lykkestoffer» (noen av disse kalles endorfiner), og jeg tror virkelig produksjonen kom godt i gang hos deg. Det mest spennende med det, er at hva du kan få til en gang, alltid lar seg alltid iverksette på ny. Det som skjedde dere den kvelden, kan skje igjen, og det er lite sannsynlig at du vil trenge ta viagra for å få det til.
Hans hetetokter, eller følelse av hetetokter, kan forklares som en bivirkning av viagra. Bivirkningen er uskyldig, men kjent.
Kanskje trenger mannen din viagra for å ha det godt seksuelt. Kanskje trenger han også å få tilbake noe av sin selvtillit. Det siste er nødvendig for at han også skal ha det godt generelt. Begge disse forholdene blir ganske grunnleggende for at du skal ha det godt sammen med ham både på det generelle og på det seksuelle området.
Dere bør komme til noen som kan hjelpe dere, før det blir for sent.
Hilsen Esben Esther

En annen type transeperson

Kjære Esben Esther
Jeg er det jeg tror du kaller en transeperson, men jeg er ikke ordentlig transsexuell. Det betyr at jeg er en annen type transeperson. Betyr det at jeg aldri kan få hormonell behandling, og må leve livet med en kropp helt som mann?
Kanskje jeg må pumpe jern, og bli en Arnold-type. Da kan jeg muligens overleve ute i det virkelige liv, hvor en enten må være kvinne eller mann. Dersom jeg blir stor og sterk, er sjansen mindre for at jeg blir et offer for trakassering. Det er alltid noen mørke prosent kledd i sivil som har behov for å utøve fysisk og psykisk makt over noen som er svakere.
Noen utøver kanskje makt fordi de må, fordi de selv blir trakassert, eller fordi de må overleve. I Ghettoene i USA, er maktbruk en overlevelses strategi
overfor de som trakasserer, mobber eller gjør en at annen forbrytelse overfor deg. Men når den eneste forbrytelsen er å være stille, rolig, annerledes og
ikke svare til forventningene, er saken annerledes. Fordi det er ofte de som får den mest urettferdige straffen. Straffen det er å ikke bli respektert
og sett på som likeverdig.
Hva synes du en person som jeg skal gjøre.
Hilsen Anne Kåre.

Kjære Anne Kåre.
Ja, ute i verden er det to valg for kjønn: Kvinnelig eller mannlig. Inne i mange menneskers hoder er det imidlertid annerledes. Der kan en føle seg som en kombinasjon av kvinnelig og mannlig, eller en kan føle at en verken har det ene eller det andre i seg. Det finnes mange både-og og mange verken eller hoder som ikke tilbys noen tilhørighet, fordi de utelukkes av begge de mulighetene som foreligger.

Det samme gjelder for kropper også. Selv om majoriteten av befolkningen enten har en kvinne- eller en mannskropp, vil det være mange med kombinasjonskropper. Kombinasjonene er ikke uttrykk for feil eller for sykdom, men for at vi faktisk kommer til verden med mange forskjellige slags kropper. Hittil har det vært vanlig å snakke om en feil når for eksempel et barn har uvanlige kjønnsorgan, nå vil det være best å kalle det et fenomen.

Du føler deg åpenbart utelukket, og du synes å oppfatte båre to muligheter. det er synd, for det finnes flere. Det er faktisk også slik at mens det før i tiden bare være transseksuelle, det vil si personer som ønsker mest mulig fullstendig kroppslig forandring fra kvinnekropp til mannskropp og vise versa, som fikk tilbud om hormonbehandling, er det nå åpnet mulighet for at også andre transepersoner kan få hormonstøtte på jakten etter en god kjønnstilhørighet i livet.
Du må da gjerne pumpe jern, dersom du føler at en sterk og velutviklet mannskropp vil bekrefte deg slik som du virkelig er. Om kroppen bare er et slags skjold, uten egentlig å representere deg og dine talenter, vil jeg være langt mer tilbakeholden.

Det er tøft å være uvanlig, men kanskje enda tøffere å forsøke å være noe annet enn hva en har talent for. Tøft er det også å måtte presentere seg for verden som en uvanlig person med hensyn på kjønn, tøffere tror jeg likevel det er for mange å lever livet sitt i skjul bak lukkede gardiner.
Når det gjelder respekt, er det selvrespekten det vanligvis står og faller på. Dersom du ser ned på deg selv fordi du er en transeperson, vil det være vanskelig for andre også å respektere deg. Har du respekt for deg selv og dine spesielle talenter for kjønn, vil også andre komme til å se opp til deg.
Esben Esther

Testosteron

Kjære Esben.
Det jeg lurer på er hvor lenge vi menn egentlig produserer testosteron i testiklene. Er det slik at denne produksjonen slutter når vi blir gamle?
Hilsen Ung mann.

Kjære Ung mann.
I testiklene har vi en spesiell type celler som kalles «Leydig celler». De er det omtrent 70 millioner av dem tilsammen, og de utgjør et sted mellom 5 og 12% av testikkel volumet. Leydig cellene tar det med ro fram til puberteten, men da setter de i gang og lager dette hormonet - testosteron - som får stemmen til å mørkne, håret til å spre seg nedover kroppen, musklene til å vokse og den seksuelle lysten til å presse på.

I motsetning til kvinner, har ikke menn noen egentlig overgangsalder på den måten at en slutter å lage testosteron.
Vi ser imidlertid at mange menn får et ganske stort fall i testosteron produksjonen omkring seksti års alderen. Dette kan ha en viss virkning på den seksuelle lysten, men dersom en bare legger forholdene godt til rette, er lysten stadig der, og reisningsevnen - ja, den er ganske uavhengig av testosteron. Er testosteronet lavt, trenger en i prinsippet ikke mer enn litt ekstra stimulering av penis, og så er kåtheten i gang.
Ser framtiden bra lys ut etter dette?

Hilsen Esben Esther

Sliter med dårlig selvtillit

Hei.

Jeg er en jente på 19 år som sliter med meget dårlig selvtillit. Jeg klarer ikke å tvinge meg selv til å førsøke de rådene som har blitt gitt meg av
personer som har vært gjennom det samme. Selv om folk sier til meg at jeg er pen, snill og smart tror jeg ikke en Døyt på dem. Samme hva de sier så rister jeg bare på hodet. Når kjæresten min gir meg komplimenter blir jeg deppa.

Jeg vet at dette her ikke er normalt, og jeg vil gjerne prøve og gjøre noe Med det. Men jeg klarer altså ikke å tvinge meg selv til å prøve.

Hva bør jeg gjøre?

Hilsen meg..

Kjære deg..
Det er ikke godt å si. Jeg tar utgangspunkt i at selvtillit er tillit til egne egenskaper. Disse er det du som har de beste muligheter til å vurdere
hva er. Er du for eksempel glad i pasta, er det en egenskap du kan ha tillit til. På samme måte er det med alle andre egenskaper. Poenget er ikke at du
skal være den flinkeste eller peneste i verden. Det du er best til er å være deg selv.

Kanskje er problemet heller at du er usikker på hva andre mener om deg? Dersom du har opplevd å bli ertet, kritisert eller mobbet i oppveksten, kan
du ha fått en kraftig knekk i tilliten til at dine omgivelser vil deg vel. Om det er dette som er problemet, vil jeg anbefale deg å oppsøke en teraput
som kan hjelpe deg til å se at slike gamle, vonde opplevelser tilhører fortiden.

Her og nå, er det viktig å stole på at det andre sier faktisk er sant, forstått på den måten at det er deres mening, om ikke nødvendigvis en
universell sannhet. Noen barn lærer å tro at de er verdens flinkeste, peneste, snilleste av sine foreldre. De lærer bare ikke at det er for mor og far, ikke for resten av verden. Dette kan oppleves som et grusomt bedrag dersom en oppdager sannheten på en ubehagelig måte.

Ta imot komplimenter som de er, et uttrykk for en positiv oppfatning der og da, av nettopp den personen som uttrykker sin positive oppfatning av deg.
Komplimenter og positiv bekreftelse er som små hjerter som du må samle på. Dersom du tar imot dem og gjemmer på dem, vil de litt etter litt veie så mye
at du får en trygg følelse av at du er OK.

Hilsen Elsa

Kona tar ikke initiativ

Kjære Esben Esther.

Jeg har lest noe noen av dine innlegg/spalter både hist og her. Jeg har noen spørsmål og noen betraktninger som jeg håper at du har tid å lese, og jeg håper jo også at du kan svare meg. Jeg er 47 år. Sølvbryllup skal det vist bli til neste år. Har tre barn på 21 - 18 og 8 år. Mine seksuelle lyster har alltid vært mye større enn hva min kone har hatt. Det har blitt tre barn, så det har jo vært en viss aktivitet. Etter at vi fikk sistemann så har det vært en generell endring. En dag fikk jeg tilfeldig vite at min kone hadde begynt med p-sprøyte. I løpet av de siste 7 år har hun tatt initiativet 1 gang. Jeg har vel kanskje tatt initiativet 20 ganger og lykkes 15. Nå tror jeg det begynner å bli 5 mnd. siden siste gang. Jeg har prøvet alt. Klapp på baken, tilnærmelser , skal vi ta et boblebad eller hva det nå måtte bli.

Jeg spurte henne en gang om det var noe galt med meg, for eksempel at min penis ikke ar av den største, tykkeste og lengste, og hvor hvorfor hun aldri kunne ta et initiativ. Hadde hun mistet lysten? Svaret var enkelt og greit :Hun var født i 1954, og da er det slik at de er ikke opplært til å vise initiativ. Det er mannens oppgave. Jeg har aldri hatt mot nok til å si det til henne, men etter mine begreper er hun ikke renslig. Det etter mine begreper første bud for intim omgang. Jeg har derfor spurt pent om vi kan bade eller dusje, men får til svar at hun ikke orker og ikke liker det.

Jeg føler jeg har kommet inn i en ond sirkel. Når hun går å legger seg gjør hun det helt plutselig. Jeg slukker lys rydder av bordet og ser at alt er i orden og skynder meg inn. 3 minutter har gått og hun har slukket lyset, snudd ryggen til min soveplass og lagt dyna over hodet. Min reaksjon er da spontan. Jeg går da ut og setter meg, enten og ser på tv, eller jeg surfer på Internett. Klokka går og det blir ofte lite søvn. Men får jeg 4-5 timer er vel ikke det så ille. Jeg har ved flere anledninger, når jeg da ligger der å ikke får sove, hørt at hun da ligger å tilfredsstiller sine lyster på egen hånd. Det kan både høres og kjennes i sengen. Tror du da det blir enklere å sove. - Da står jeg opp og legger meg på sofaen i stua. Som du skjønner er situasjonen i mine øyne ganske låst og håpløs.

Noen korte spørsmål til sist?

* Kan slike problemer gi meg fysiske smerter? For eksempel ryggsmerter ?

* Kan stor seksuell lyst og ingen seksuell tilfredsstillelse gi fysiske smerter?

* Onani kan kanskje hjelpe på trykket ?

* Onani er en ting, men den fysiske kontakten og den nærhet og varme som er naturlig når to mennesker lever sammen, må vel være en nødvendighet for å

føle seg som et helt menneske?

* Kan p-sprøyter endre kvinnene til temperamentsfulle bomber og frata dem all seksuell lyst?

* Er det naturlig å sette skylden på disse problemene når jeg føler at jeg har mistet gnisten og tiltakslysten. Det som for noen år siden var en utfordring når jeg kom hjem fra arbeid er nå en byrde.

* Jeg har de siste 14 årene arbeidet med interessante oppgaver og ble fra 1.12.00hentet til et annet firma med nye utfordringer. Jeg lever for barna mine og for arbeidet og tror dette har vært min mulighet til å fungere i hverdagen. Tror du dette er en god løsning ?

Hilsen E.

Kjære E.

Først og fremst tror jeg det er nødvendig å ta sjanser noen ganger. For eksempel tror jeg det er nødvendig at du tar sjansen på å fortelle kona di så pent du kan, men likevel helt tydelig, at du ikke opplever henne som renslig. Kanskje blir hun sår, kanskje blir hun sint, men hun vil ikke glemme hva du har sagt til henne.

Hun gjemmer seg bak en forestilling om at kvinner som er født i femtiårene ikke har lært å ta initiativ. Det kan være riktig nok at kvinner på den tiden ble opplært slik, men var det god opplæring, på den måten at kvinner i dag skal oppføre seg slik de lærte i 50 årene? Jeg tror at hun i tillegg til ikke å skulle ta initiativ, lærte å ta seg ut og være et seksualobjekt, slik at hun skulle tiltrekke seg mannens initiativ Det du sier om rensligheten og onaneringen hennes er i strid med det. Vil hun kanskje ikke være verken seksualobjekt eller subjekt? Jeg tror dere to har svært mye å snakke om. Jeg tror det ville være lurt av dere å ta den samtalen hos en flink terapeut. Ellers blir det lett til at sårene blir for store, kjærligheten dør og sinnet tar overhånd.

Så til spørsmålene dine:

Ja, et utilfredstillende samliv og seksualliv kan bidra til at en utvikler fysiske smerter.

Onani kan hjelpe godt på «trykket». Det tømmer og lufter ut alt fra indre spenning til overfylt prostata og sædblærer. Varme og nærhet er en av de alle viktigste kvalitetene vi mennesker kan gi hverandre. Som små barn kan vi faktisk dø av mangel på nærhet og varme. I voksen alder overlever vi, men «dør litt» likevel. Hennes p-sprøyter kan faktisk både virke på hennes personlighet og på hennes sexlyst. Kanskje et tiltak fra din side kunne være å sterilisere deg (forutsatt at du vet du ikke vil bli far til flere). Disse problemene kan så utvilsomt være medvirkende til at du har mistet gnist og tiltakslyst. Alt for sjelden spør leger og andre terapeuter hvordan det er med seksuallivet, når de møter trette og gnistløse mennesker. Det er fint at du kan leve for dine barn, fint at du kan ha glede av ditt arbeid, men barna reiser hjemmefra, arbeidet skal du pensjoneres fra en dag, og hva skal du da glede deg over?

Husk at nå er du gammel nok til kritisk å vurdere hva du har, og enda ung nok til å kunne forandre det.

Hilsen Esben Esther