Fast eller flytende rente?

Siste frist: Historisk lav renteforskjell

Det har aldri vært så liten forskjell på fast og flytende rente i Lånekassen.

STUDIELÅN: Vil du forsikre deg mot framtidige renteøkninger, eller trenger du forutsigbarhet? Da kan det være lurt å binde studielånsrenta. Foto: Thomas Brun/NTB Scanpix.
STUDIELÅN: Vil du forsikre deg mot framtidige renteøkninger, eller trenger du forutsigbarhet? Da kan det være lurt å binde studielånsrenta. Foto: Thomas Brun/NTB Scanpix. Vis mer

Forskjellen mellom flytende og fast rente i Lånekassen har aldri vært mindre.

Fastrentene som gjelder fra 1. november er 2,482 prosent for tre års bindingstid, 2,579 prosent for fem år og 2,570 prosent for ti år.

Flytende studielånsrente er 2,472 fra 1. november.

Lite skiller altså de ulike rentene, men likevel er det ikke mange som velger å binde studielånsrenta, melder Lånekassen. Årsaken til utjevningen er at alle fastrentene synker, mens flytende rente går noe opp.

Siste bindingsfrist

Kunder som ønsker å binde renta fra 1. november, kan gjøre det i perioden 10. til 17. oktober via Dine sider på lanekassen.no. Det vil si at siste frist er i dag.

Både fast og flytende rente blir fastsatt seks ganger i året. Kunder som ikke aktivt søker om fast rente, får automatisk flytende rente.

- Om du skal binde renta eller ikke, er et valg du enkelte må ta. Hvis du er i en livssituasjon der økonomisk forutsigbarhet er viktig, kan det å binde renta være trygt, sier administrerende direktør Nina Schanke Funnemark i Lånekassen.

Fast eller flytende rente?

Finansportalen gir ikke råd om du skal velge det ene eller det andre.

- Hvis enkelte forbrukere har tjent på fastrenteavtaler, er det fordi de har bundet renta på et gunstig tidspunkt. Med andre ord, har de hatt flaks, har daglig leder Elisabeth Realfsen sagt til Dinside tidligere.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl mener også at å binde renta er opp til den enkelte, men legger til i en artikkel på DNB Nyheter:

- Historisk sett har ikke fastrente lønnet seg i lengden, men det kan gi en forutsigbarhet på regningen, som er nødvendig hvis man har en trang økonomi, sier hun.

«La det gå, la det gå»

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1, mener at de med studielån ikke bør bruker mye krefter på å bekymre seg for dette lånet. Han lister opp følgende grunner til at du ikke skal bli stresset av høyt studielån og lang nedbetalingstid:

  • Renta er lav.
  • Det er et lån uten sikkerhet.
  • Ved ekstra nedbetaling, får du mindre lånekapasitet, eksempelvis til boliglån.
  • Studielånet har gunstige låneforsikringer, som rentefritak ved sykdom eller arbeidsløshet.
  • Du får studielånet slettet ved varig uførhet eller hvis du dør.

- Så, betal ned det du skal når du skal, og la studielånet «putre og gå», oppsummerer Gundersen overfor Dinside.no.

Med mindre du vinner veldig mye penger, anbefaler Gundersen deg ikke å betale ekstra på studielånet. Det lønner seg heller ikke å samle studielån sammen med annen gjeld, ifølge ham.