Kaste mindre mat

Seks tips for å unngå matsvinn

Familie på fem kaster nesten aldri matvarer. Slik utnytter de dem til det maksimale.

BEVISST NÅR DU HANDLER: Kjersti Grønseth er bevisst på hvor mye penger hun og familien bruker på mat, samt hvordan de lagrer og tilbereder maten. Sjekk holdbarheten på varene du kjøper, frys gjerne ned frukt og grønt, og kjøp frukt med ulik modningsgrad om du handler inn en gang i uken, er noen råd fra Grønseth. Foto: privat.
BEVISST NÅR DU HANDLER: Kjersti Grønseth er bevisst på hvor mye penger hun og familien bruker på mat, samt hvordan de lagrer og tilbereder maten. Sjekk holdbarheten på varene du kjøper, frys gjerne ned frukt og grønt, og kjøp frukt med ulik modningsgrad om du handler inn en gang i uken, er noen råd fra Grønseth. Foto: privat. Vis mer

Du har kanskje fått med deg saken vår om Kjersti Grønseth og familien som kun bruker 5000 kroner på mat i måneden. Familien på fem greier dette bare ved å planlegge godt og begrense antallet turer på matbutikken i løpet av uka.

- Vi satte oss mål om å holde matbudsjettet lavt, både for lommeboka og miljøets del, og det har vært motiverende å se at med enkle grep, får vi det til, sier Grønseth til Dinside.no.

Miljødelen av målet er å hindre matsvinn. Dette gjør familien ved å ikke kaste mat, men heller utnytte middagsrester eller bruke matvarene som «synger på siste vers» til å lage nye, smakfulle retter.

Her er seks tips til hvordan du også kan redusere matsvinnet:

1. Tenk på holdbarhet når du handler

- Mange kjøper mer enn de trenger. Sjekk holdbarheten på varene, og prøv deg litt fram med hva og hvor mye du kjøper, råder Grønseth.

En del av det familien handler er hermetisk, som mais og makrell i tomat. Dette er billige matvarer med lang holdbarhet, som også kan lagres utenfor kjøleskapet når boksene er uåpnet.

HERMETIKK TAKK: Du kan kjøpe mange bokser med leverpostei og makrell i tomat uten å frykte at de går ut på dato innen du rekker å spise dem. Ved å kjøpe store parti, trenger du heller ikke å kjøpe nytt av dette hver uke. Foto: Eilin Lindvoll.
HERMETIKK TAKK: Du kan kjøpe mange bokser med leverpostei og makrell i tomat uten å frykte at de går ut på dato innen du rekker å spise dem. Ved å kjøpe store parti, trenger du heller ikke å kjøpe nytt av dette hver uke. Foto: Eilin Lindvoll. Vis mer

Et tips hvis du skal kjøpe bananer for en hel uke på mandag, er å ta flere mindre klaser eller én og én banan med ulik modning, altså at du kjøper noen grønne bananer også, som vil bli modne innen helgen.

I tilbudskassen med varer til nedsatt pris på grunn av holdbarhet, kan du kanskje finne noe som passer dagens middag, eventuelt noe du kan fryse ned (se punkt seks).

2. Lagre riktig

Oversikt i kjøle- og kjøkkenskap er viktig for Grønseth og familien. Da er det lett å se hva de har og hva de må kjøpe på matbutikken.

Ved å ha orden i kjøleskapet unngår du også at en rømmeboks står gjemt bakerst og mugner før du rekker å bruke den opp.

Ifølge Matvett er det, imidlertid, flere feller du kan gå i når du lagrer mat i kjøleskapet:

  • Riktig temperatur i kjøleskapet har stor betydning for holdbarhet på mat som bør stå kjølt, og den bør holde mellom to og fire grader. Ferskt svinekjøtt, for eksempel, holder seg i åtte dager dersom temperaturen er 2,5 grader, men blir dårlig etter bare tre dager hvis det er fem grader varmere i skapet. Fersk fisk får, på den andre siden, opptil dobbel holdbarhet ved å bli oppbevart ned mot null grader. Hvor godt kjøleskapet holder temperaturen, er avhengig av hvor fullt det er. Det er også lurt å tenke over hvor i kjøleskapet varene plasseres.
  • Maten du handler bør kjøles ned så fort som mulig. En del nye skap har egne innstillinger for rask nedkjøling, og det er spesielt nyttig i sommervarmen. Men, skal du sette inn middagsrester i kjøleskapet, må du passe på at de er avkjølt først. Setter du for varm mat inn i kjøleskapet, vil nemlig temperaturen stige og kondensen gi gode vekstmuligheter for bakterier. Samtidig kan langsom avkjøling også øke faren for oppblomstring av bakterier, så derfor bør du avkjøle maten raskt ved å sette gryten i kaldt vann eller i et rom med lav temperatur og god sirkulasjon av luft. Hvis du er usikker på hvordan du skal lagre maten din, kan du enten se på hvordan maten er oppbevart i butikken, eller lese informasjonen på emballasjen.
  • Innpakning av matrester er viktig. De bør legges i tette bokser med lokk, for at maten ikke skal «forurense» klimaet i kjøleskapet og ta smak fra eller tørke ut annen mat. Ekstra viktig er det å unngå kontakt mellom rå og ferdiglaget mat.

3. Spis opp

Vi er langt over sju milliarder mennesker på jorden, og alle spiser av det samme matfatet. Over én milliard mennesker i verden sulter eller er feilernærte, samtidig blir en tredel av maten som produseres kastet, skriver Matvett.

Derfor er det viktig å spise opp maten du kjøper og lager, enten ved første servering eller restene som blir igjen (se neste punkt). Og, det er viktig at barna lærer seg gode matvaner tidlig.

- Hjemme hos oss har vi en regel om at barna skal ta litt av alt på tallerken og smake. Hvis de ikke liker det, trenger de ikke å spise opp. Vår erfaring er at barna ofte har likt noe de først sa «æsj» til, sier Grønseth, som er mor til tre barn på fem år, tre år og åtte måneder.

4. Gjenbruk av rester

- Jeg har ofte med meg middagsrester som niste på jobb, sier Grønseth, som er siviløkonom og blogger på forbrukerfrue.no.

Hvis du ikke vil spise restene slik du spiste dem sist, kan du lage nye middagsretter av dem. For eksempel kan rester av kokt pasta brukes i en pastasalat eller -grateng. Kjøtt eller fisk kan deles opp i biter og brukes i suppe, salat eller gryterett.

5. Lag nytt av «gammelt»

BRUNE BANANER: Dersom bananene begynner å bli overmodne, er de perfekte til pannekaker, brød eller smoothie. Foto: Eilin Lindvoll.
BRUNE BANANER: Dersom bananene begynner å bli overmodne, er de perfekte til pannekaker, brød eller smoothie. Foto: Eilin Lindvoll. Vis mer

I tillegg har du kanskje matvarer som begynner å synge på siste vers, eksempelvis brune bananer, myke gulrøtter eller tørt brød.

Brune bananer kan fint moses og brukes til å lage pannekakerøre, samt bakes inn i brød, muffins og kaker.

Tørt brød kan du lage krutonger, arme riddere eller brødpudding av.

6. Frys ned

Og, har du fryseboks, er det andre måter du kan utnytte matvarene på. Her er noen forslag:

GULROTPOSE: Gulrøtter kan skrelles, deles i biter og fryses ned. Foto: Eilin Lindvoll.
GULROTPOSE: Gulrøtter kan skrelles, deles i biter og fryses ned. Foto: Eilin Lindvoll. Vis mer
  • Brune bananer kan skrelles, deles i biter og fryses ned. En sommerdag du vil lage en forfriskende smoothie, er det bare å hive de fryste bananbitene i blenderen sammen med yoghurt, juice og friske bær og frukter.
  • Overmoden mango kan brukes på samme måte som bananer over.
  • Kjøper du store pakker med gulrøtter og andre rotfrukter, kan du skrelle dem og dele i biter, som videre fryses ned i brødposer. Så er det bare å ta litt av litt til middagene du lager og koke eller bake grønnsakene.
  • Kjøper du brød, kan du med fordel fryse halvparten, slik at det ikke blir tørt i brødskuffen innen du rekker å spise det.