Se kravene du må tilfredsstille for å få skattefri hjemme-PC

Stikkordet du bør pugge er ”tjenstlig bruk”.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
[Ugjyldig objekt (NAV)]
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Etter skattelovens §§ 5-1 og 5-10 er hovedregelen at alle ytelser en arbeidstaker får av sin arbeidsgiver, er skattepliktig som lønn. Muligheten til å få PC fra arbeidsgiver er et unntak, som er nærmere presisert i Finansdepartementets forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 (FSFIN) § 5-15.

Tjenstlig bruk

Arbeidstaker skal altså ikke skattlegges for privat bruk av datautstyr så lenge utplasseringen er begrunnet i tjenstlig bruk. I følge Skatteetaten omfatter tjenstlig bruk alt som fører til leveranse av tekster, beregninger, tegninger og andre maskinelle produkter fra den ansatte til arbeidsgiveren.

Merk deg at kravet til tjenstlig bruk må gjelde den stillingen du har nå, alternativt at du har fått et konkret tilbud om ny stilling i bedriften, der bruk av PC er nødvendig.

Husk at også trening på PCen aksepteres:

”Også øvelsesbruk med sikte på økt ferdighet til å utøve slik produksjon på hjemmemaskin, regnes som tjenstlig bruk. Selv om øvelsesbruken ikke leder til leveranser av produkter som nevnt ovenfor, vil altså slik bruk være tilstrekkelig når arbeidstakeren har et jobbrelatert behov for slik opplæring. Den økte kompetansen skal komme arbeidsgiver til nytte i arbeidstakerens nåværende stilling eller ny stilling i bedriften, dersom dette er avtalt. ”

Legg også merke til at surfing på nettet og bruk av e-post regnes som øvelsesbruk, dersom det sammen med annen bruk er relevant for å tilegne seg kunnskap som er nødvendig i stillingen.

Det er sjefen som avgjør!

Du kan dessverre ikke kreve å få hjemme-PC dekket av arbeidsgiver. Det er nemlig sjefen selv som bestemmer om han skal tilby hjemme-PC, og til hvem.

Hva med programvare, kamera osv?


Skattefritaket omfatter i utgangspunktet alt elektronisk utstyr som benyttes i forbindelse med databehandling.

I følge Skatteetaten vil for eksempel programvare, modem, digitalt kamera, skanner og håndholdt mini-datamaskin kunne omfattes. Husk likevel at vilkåret om tjenstlig bruk i så fall gjelder for hver enkelt del/funksjon av utstyret og at dette vilkåret vil begrense hvilke typer datautstyr/funksjoner som kan brukes privat uten beskatning. Det antas for eksempel at vilkåret for tjenstlig behov bare unntaksvis vil være oppfylt for digitalt kamera eller videokamera, fordi bare de færreste arbeidstakere rent faktisk har tjenstlig behov for slikt utstyr.

I tillegg til tjenstlig begrunnet datautstyr som nevnt ovenfor, vil skattefritaket kunne omfatte utstyr som følger med arbeidsgivers installasjon (tilleggsutstyr), f.eks. Internett-abbonnement, herunder bredbåndsoppkopling og installasjon av ekstra telefonlinje. Slikt utstyr som etter forskriften ikke regnes som datautstyr, er kun omfattet av skattefritaket dersom det foreligger tjenstlig behov for utstyret og det er egnet og tilbys som tilleggsutstyr til datautstyret. Reglene i forskriften til skatteloven (FSFIN §5-15-4-) gir ikke anledning til skattefritak for kostnader som gjelder Internett-abonnnement og eventuell bredbåndstilknytning uten at den ansatte også deltar i en hjemme-PC-ordning. Det er ikke krav om samtidighet mellom tegning av hjemme-PC-ordningen og avtalen om Internett, men dekning av Internetttilgangen/bredbåndtilknytningen kan ikke løpe forut for eller vare utover tidsperioden for hjemme-PC-ordningen. Det er et vilkår at det er arbeidsgiveren som avtalepart med leverandøren av Internett-abonnementet.

Bord, stoler, lamper regnes verken som datautstyr eller tilleggsutstyr og omfattes dermed ikke av ordningen. Skattefritaket omfatter heller ikke dekning av telefonabonnement.

Hva med deltidsansatte?

Skattefritaket gjelder på samme måte som for heltidsansatte, og det er ingen begrensning i antall arbeidstimer. Begrensningen ligger i at utplasseringen må være begrunnet i tjenstlig bruk.

Hva skjer ved oppsigelse?

Datautstyret er utplassert fra arbeidsgiver og må leveres tilbake ved opphør av tjenesten. Ved kortere permisjon, svangerskapspermisjon o.l. kan det være behov for å holde seg ajour eller å øke datakompetansen til en skal tiltre stillingen igjen.

I slike tilfelle kan datautstyret som er utplassert hos arbeidstakeren av arbeidsgiveren, fortsatt benyttes uten at det får skattemessige konsekvenser for arbeidstakeren.

Gjelder skattefritaket hvis arbeidstaker har forpliktet seg til å overta utstyret etter f. eks. tre år?

Nei. Skattefritaket forutsetter at arbeidsgiver eier eller leaser datautstyret som utplasseres hos arbeidstakeren. Hvis arbeidstakeren har forpliktet seg til å kjøpe- eller overta datautstyret gratis etter en viss tid, blir du regnet som eier av datautstyret fra dag én. Verdien av utstyret inkludert programvare, etablering av telefonlinje mv skal da skattlegges som lønn.

For å få skattefritak må avtalen derfor være av en slik karakter at arbeidstakeren ikke kan anses som eier allerede fra det tidspunkt utstyret stilles til disposisjon.

Kan arbeidstaker overta eiendomsretten til utstyret kostnadsfritt uten skattemessig virkning?

Nei. Betaler arbeidstaker mindre enn markedsverdien for utstyret, er differansen mellom markedsverdien og det han faktisk betaler skattepliktig inntekt. Dersom markedsverdi ikke kan påvises, skal datautstyret verdsettes i forhold til arbeidsgivers opprinnelige kostpris for utstyret.

Utstyret verdsettes slik:

  • Utstyr mindre enn 1 år gammelt: 100 % av kostpris

  • Utstyr mellom 1 og 2 år gammelt: 60 % av kostpris

  • Utstyr mellom 2 og 3 år gammelt: 30 % av kostpris

  • Utstyr som er 3 år eller eldre: kr 1 000 (inkl. merverdiavgift)
Med opprinnelig kostpris menes arbeidsgivers faktiske anskaffelseskostnader inklusive merverdiavgift. Eventuelle rabatter o l inngår i kostpris.

Kilde: Skatteetaten.no

Lyst til å diskutere?

Besøk vårt debattforum!