Særeie - kun for særinger?

Du kan beholde pengene dine selv om du ikke har avtalt særeie i ekteskapet.

Når man gifter seg, er det ikke bitre delingsoppgjør man ønsker å tenke på, men mange norske ektepar blir en eller annen gang i livet nødt til å dele boet mellom seg. Hvordan delingen blir, avhenger av hvilken avtale ektefellene har seg imellom.

Vi deler likt

Ifølge ekteskapsloven har nygifte felleseie hvis de ikke avtaler noe annet. Det vil si at hvis de skiller seg en gang, må de dele verdien av det de eier sammen likt. Det finnes likevel muligheter for skjevdeling, selv om dere har felleseie. Felleseie innebærer ikke at man eier alt i felleskap mens man er gift.

- Felleseie er fortsatt den mest vanlige ordningen i norske ekteskap. En del tenker ikke på en mulig skilsmisse når de inngår ekteskap, og skriver ikke noen spesiell avtale. Da får de felleseie, sier Per Racin Fosmark som er advokat og førstelektor i privatrett ved Universitetet i Oslo.

Mitt er mitt

Er du giftesyk, men lite innstilt på å dele formuen din hvis det skulle skjære seg? Da kan særeie være noe for deg. Ifølge Slottet skal Kronprinsen ha særeie i sitt ekteskap. Det innebærer at Mette-Marit ikke får noen som helst rett til halve kongeriket.

- Særeie betyr kort fortalt at verdiene ikke skal deles ved en eventuell skilsmisse, sier jurist Per Racin Fosmark.

Særeie må ifølge ekteskapsloven avtales skriftlig i en ektepakt. Har du særeie er du sikret å kunne ta med deg ut igjen alle verdiene du hadde med deg inn i ekteskapet. Du må også ta med deg den gjelden du tok med deg inn.

Er du temmelig normalt økonomisk utrustet, og gifter deg med en skikkelig kakse, skal du ikke se bort fra at han krever særeie.

Men noe blir dere to om

Om du avtaler aldri så mye særeie, er det ikke til å komme bort fra at dere trolig vil kjøpe noe sammen i løpet av de lykkelige dagene. For eksempel kjøper flesteparten av alle ektepar bolig en eller annen gang.

Kjøper man bolig sammen, med felles lån, og lik fordeling av nedbetalingen, er regnestykket enkelt: Ved en skilsmisse skal verdien av boligen deles likt mellom partnerne – uansett om de har særeie eller ei.

Lettlurte kvinner?

Men hva om mannen nedbetaler gjelden på huset, og kvinna tar alle de løpende utgiftene til strøm, husleie, telefon og barnehage? Mange tror da at mannen får huset hvis det er avtalt særeie, mens kvinna ikke får noen ting. Slik er det ikke nødvendigvis.

- Har kvinnen betalt de løpende utgiftene, mens mannen har brukt lønna si på å betale lånet, vil ikke det si at hun ikke har noen retter. Kan hun vise til at dette har vært utgiftsfordeligen over tid, får hun en sameieandel i huset. Da får hun også rett på en del av boligens verdi. Men det holder ikke å ha betalt en strømregning i ny og ne, sier Fosmark.

Skjeve skilsmisser

Har du giftet deg uten å avtale særeie, finnes det likevel en utvei hvis du ikke vil gi din tidligere ektefelle halvparten av formuen du tok med deg inn i ekteskapet

- Har du med deg høye verdier inn i ekteskapet, kan du kreve å ta dem med deg ut igjen ved skilsmisse. Det kalles skjevdeling, og kan kreves av alle, sier Per Racin Fosmark.

Så da er det kanskje ingen vits å avtale særeie? Jo, i noen tilfeller kan det få stor betydning om du velger å særeie eller skjevdeling. Dette eksempelet illustrerer det:

En mann har en leilighet som er verdt én million kroner, og når han gifter seg er gjelden på én million. Det vil si at han har med seg null kroner inn i ekteskapet. Etter 10 års ekteskap har han nedbetalt leiligheten, for enkelthets skyld sier vi at verdien er den samme. Mannen kan da likevel ikke kreve verdien på en million skjevdelt. Da han giftet seg hadde han nemlig med seg null kroner inn i ekteskapet. Hadde han opprettet ektepakt, og avtalt særeie, ville han beholdt huset ved skilsmissen.

Klikk her for å finne ut hvordan en eventuell skilsmisse vil slå ut for din økonomi: DinSides skilsmissekalkulator..