BETALE NRK-LISENS: Fristen for det første av to forfall, er 31. januar. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
BETALE NRK-LISENS: Fristen for det første av to forfall, er 31. januar. Foto: Ole Petter Baugerød StokkeVis mer

NRK-lisens 2018:

Så mye har NRK-lisensen økt de siste ti årene

Og slik kan NRK-lisensen bli i fremtiden. Men i 2018 må du betale som før.

Fristen for betaling av første halvdel av NRK-lisensen nærmer seg, den 31. januar går 1485,12 av NRK-lisensen på totalt 2970,24 kroner til forfall. Vil du unngå å betale et saftig purregebyr, eller en tilleggsavgift som staten kaller det, lønner det seg å betale innen fristen.

Og syns du NRK-lisensen gjør et stort innhogg i lommeboka, kan det være interessant å se nærmere på hvordan den har utviklet seg de siste ti årene.

I 2018 betaler vi 102,54 kroner mer enn i 2017 - og de siste ti årene har lisensen gått opp med 30,2 prosent.

Det ligger godt over den generelle prisøkningen.

Hvorfor en slik prisutvikling?

Ifølge Statistisk sentralbyrås Seksjon for prisstatistikk, viser deres totalindeks, som fanger opp priser på varer og tjenester som er relevante for en privat husholdning, en generell prisøkning på 19,9 prosent i perioden 2008 til 2017.

År NRK-lisens
20082202 kr
20092335 kr
20102434 kr
20112478 kr
20122580 kr
20132681 kr
20142729 kr
20152756,2 kr
20162834,7 kr
20172867,7 kr

NRK-lisensen har som vi ser, økt betydelig mer enn det generelle prisnivået. Vi har spurt kulturdepartementet om årsaken til dette.

Avtroppende kulturminister Linda Hofstad Helleland sier til Dinside at inntektene fra kringkastingsavgiften skal stå i forhold til NRKs oppdrag, og at det er Stortinget som fastsetter de overordnede rammene for NRKs virksomhet og vedtar nivået på lisensen etter forslag fra regjeringen. Som grunnlag for sitt forslag, gjør regjeringen vurderinger av NRKs finansieringsbehov det kommende året.

- Flere sider ved NRKs kostnader kan være med på å forklare økningen du viser til, blant annet utgifter for NRK som har økt mer enn prisstigningen, sier kulturministeren.

Hun viser til at det blant annet omfatter lønn og honorarer, men også sendertekniske kostnader og visningsrettigheter. I tillegg har de opplevd økte pensjonskostnader og ekstraordinære investeringer og endringer av oppdraget, for eksempel utvidelse av tilbudet i løpet av perioden.

- Tilsvarende kan for eksempel vekst i antall lisensbetalere og effektiviseringer bidra til å redusere behovet for lisensøkninger, sier hun.

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen legger til:

- Den relativt store økningen i 2009 og 2012 er knyttet til ekstraordinære kostnader for NRK i forbindelse med henholdsvis overgang til digitalt bakkenett for fjernsyn og økte pensjonskostnader som en følge av endrede beregningsregler. Dermed kan man få inntrykk av at NRK har hatt en svært god inntektsvekst de siste årene. Det stemmer ikke, påpeker han.

Moms utgjør en del av lisensen

Det er også verdt å nevne at satsen på merverdiavgiften som utgjør en del av NRK-lisensen, i 2016 ble satt opp fra 8 til 10 prosent. Dette bidrar også til en liten del av økningen.

I 2018 ble denne momsen satt opp ytterligere, fra 10 prosent til 12 prosent.

- I 2018 skal lisensbetalerne betale totalt 2970,2 kroner i kringkastingsavgift. Det er 102,5 kroner mer enn i 2017. Over halvparten av denne økningen - 57,5 kroner- går til staten i form av moms. En økning i momsen påvirker selvsagt den summen lisensbetalerne må ut med, men har ingen innvirkning på NRKs inntekt, sier Eriksen, som dermed hevder at veksten i kringkastingsavgiften er fem prosentpoeng svakere enn den generelle pris- og lønnsveksten de siste fem årene.

Hvordan blir fremtidens TV-lisens?

I stortingsmeldingen om allmennkringkasting fra 2015 kunne kulturdepartementet vise til tre alternativer til framtidig finanisering av NRK:

  • Individ- eller husstandbasert koppskatt: Et fast beløp som alle skattepliktige (individ eller husstand) må betale uavhengig av inntekten til den skattepliktige.
  • Finansiering over statsbudsjettet: Å bruke etablerte skattegrunnlag til å finansiere NRK, og enten øke skattane eller redusere utgiftene til andre formål.
  • Kringkastingsavgift på mottakere: Kringkastingsavgiften er en øremerket, teknologiavhengig avgift. De som melder fra om at de ikke eier en mottaker eller har satt den bort kan slippe å betale.

«Departementet legg til grunn at kringkastingsavgifta vil gje relativt stabile og føreseielege inntekter for NRK i nokre år til, men at medieutviklinga på sikt kan gjere det naudsynt å endre NRKs finansieringsgrunnlag», skrev de i stortingsmeldingen, og la til at det er behov for å analysere nærmere hva de praktiske og økonomiske konsekvensene av ulike modeller vil bli.

«Departementet vil greie ut dette nærare, og eventuelt kome tilbake til Stortinget med eit lovforslag om ny finansieringsmodell for NRK.»

I desember 2016 kunne kulturminister Linda Hofstad Helleland varsle at NRK-lisensen som vi kjenner den i dag, vil skrotes. I mai 2017 gikk Familie- og kulturkomiteen på Stortinget inn for at det skal innføres en avgift per person uavhengig av om du har TV eller ikke.​

Og da regjeringen med Høyre, FrP og Venstre i førersetet la fram sin politiske plattform i disse dager ble NRK-lisensen nevnt også her: «Regjeringen vil fjerne dagens lisens og endre finansieringsmodellen for NRK slik at den er mer fremtidsrettet, sikrer redaksjonell uavhengighet og legitimitet, styrker den sosiale profilen og er enkel og ubyråkratisk. Det skal vurderers å samle all mediestøtte i én ordning».

Kan ikke si mer om NRK-finansiering

Spørsmålet som gjenstår, er hva dette betyr i praksis. Hvordan skal man sikre inntekter på lik linje med dagens lisens, som det betales over 2 millioner av:

LISENS? Tradisjonell TV-titting blir det stadig mindre av. Og også hvordan vi betaler for TV-tilbudet fra NRK, skal endres. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
LISENS? Tradisjonell TV-titting blir det stadig mindre av. Og også hvordan vi betaler for TV-tilbudet fra NRK, skal endres. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

De siste tilgjengelige tallene er fra 2016, da det ble betalt 2 031.000 lisenser. Dette ga NRK inntekter fra kringkastingsavgiften på vel 5,5 milliarder kroner i 2016, opplyser NRKs presskontakter. Dette utgjorde 97,2 prosent av NRKs inntekter det året.

Ifølge Dagbladet har Arbeiderpartiet vært positive til en husstandsavgift som erstatning for TV-lisensen, mens flertallet i Stortinget har holdt en knapp på innføring av personskatt.

Kulturdepartmentet kan foreløpig ikke røpe hvordan den nye finansieringsmodellen vil bli.

- Hvilken ny modell for betaling av kringkastingsavgift er foreslått, og når ser man for seg at denne blir innført?

- Prosessen videre vil bli behandlet i regjeringen i tråd med plattformen. Det er for tidlig å svare detaljert på dette nå, sier Hofstad Helleland.

- Regjeringen foreslo sommeren 2017 et forslag om å gå bort fra dagens modell med lisensfinansiering av NRK. Flertallet i familie- og kulturkomiteen stilte en rekke forutsetninger til en slik modell, noe som har ført til at Regjeringen har måttet utrede om det lar seg gjøre å realisere en finansieringsmodell innenfor de rammene Stortinget fastsatte, sier hun.

Slutt på fritak ved plombering av TV-en

Enkelte endringer av dagens betalingsregler, kan det derimot bli om ikke så lenge. Som det at du med dagens regelverk, hvor lisensbetaling er basert på at du har et fjernsynsapparat med mottaker til å motta TV-sendinger med, kan få fritak for betaling ved å plombere TV-apparatet, slik Dinside har fortalt om tidligere.

Fredag 12. januar sendte kulturdepartementet ut på høring et nytt forslag til kringkastingslov, som på noen punkter berører dette med betaling, hvor de blant annet foreslår at det ikke lenger skal være mulig å plombere TV-apparatet for å slippe å betale lisens.

«Den teknologiske utviklingen har ført til at plombering ikke er noe effektivt virkemiddel for å blokkere en mottaker fra å vise kringkastet innhold. Selv om man har plombert mottakeren er det ikke noe i veien for at den kan benyttes som monitor for å vise strømmet innhold fra kringkasterne. Det fremstår som urimelig at man kan omgå betaling av kringkastingsavgiften ved å plombere mottakeren samtidig som den kan benyttes til å få tilgang til et fullgodt fjernsynstilbud» skriver kulturdepartementet i sitt høringsnotat.

De ønsker dessuten at NRK-ansatte ikke lenger skal ha fritak fra å betale NRK-lisensen.