Roboter har allerede blitt en viktig del kundeservice hos flere bedrifter, men nå svarer robotene på mer enn generelle spørsmål.
Huseiernes Landsforbund har tidligere lansert en digital boligadvokat, og flere banker og fondstilbydere har kommet med spareboter.
Sist ut er Nordea med sin sparebot Nora, som i likhet med Sbankens sparebot, gir anbefalinger «om langsiktig sparing i fond som er tilpasset akkurat deg». I tillegg har du den uavhengige fondsrådgiveren Kron, hvor du svarer på noen enkle spørsmål om din økonomiske situasjon, før de setter sammen en spareplan. Deretter investerer Krons spareeksperter pengene dine.
Se hva Siri kan hjelpe med på kjøkkenet
- Bedre enn bankansatte
Forbrukerrådet er svært positive til disse robotene.
- Robotene synes å heve kvaliteten på investeringsanbefalingene, og dette er noe vi vil se nærmere på til neste år, sier fagdirektør Jorge Jensen til Dinside.no.
Bruken av roboter og selvbetjeningsløsninger har økt. Odin, fondsselskapet til Sparebank 1-gruppen, oppgir at 90 prosent av salget skjer uten kontakt med mennesker, eksemplifiserer Jensen.
Jensen trekker fram svensk forskning, som viser at roboter og selvbetjeningsløsninger har vist seg å føre til bedre valg blant forbrukerne.
En rapport fra Konsumerverket finner sterke indikasjoner på at bankkunder gjør bedre valg uten menneskelige bankrådgivere, blant annet ved å investere på den effektive fronten, samt i produkter med lavere risiko og avkastning.
Finansportalen kritiserer bankenes spare-reklame: Vil ha mer fokus på gjeld
Foreløpig fire fond
La oss holde oss i Sverige, for spareboten til Nordea har hatt nesten ett års fartstid der før den nå i november også er lansert på det norske markedet.
- Siden spareboten kom til svenskene, ser vi at vi har nådd nye målgrupper: 70 prosent av dem som tok i bruk Nora der hadde aldri spart i fond før, sier kommunikasjonssjef Synne Ekrem til Dinside.no.
Målet med spareroboten er å gjøre sparing til lavterskel, og fondssparing så enkelt som mulig. Du får anbefalt ett av fire sparealternativ, som er satt sammen av indeksnære fond, forklarer Ekrem.
Spareroboten tilbyr altså kun fire ulike fond med ulik aksje- og renteandel per i dag.
- Kunder med en mer komplisert økonomi og som ønsker en større bredde i sparealternativene, vil nødvendigvis ikke få så stor hjelp fra Nora. For disse vil det fremdeles være hensiktsmessig å snakke med en menneskelig rådgiver, sier Ekrem.
DNB kommer også med sparebot
Norges største bank, DNB, har ennå ikke lansert en sparebot, men dette er en naturlig del av deres videre utvikling, og noe de jobber med nå.
- Over 320 000 kunder har lastet ned Spare-appen vår og én av fire nye fondskunder kommer via appen, sier kommunikasjonsrådgiver Cecilie Skjennald til Dinside.no.
Ikke alle robotene er så smarte
Jensen i Forbrukerrådet lister opp flere fordeler med spareboter:
- Når bankene stenger filialer rundt omkring i landet, kan robotrådgivningen kompensere for noe av behovet som finnes blant forbrukerne.
- Robotene er et godt alternativ framfor å ringe, oppsøke banken eller sende spørsmål på e-post.
- Og, det vil være enklere å føre tilsyn med robotene, både for myndigheter og for ansatte i finansvirksomhetene.
- Men, teknologien er foreløpig i startgropa, så mange forbrukere opplever nok at robotene ikke alltid er «intelligente». Det skjer, imidlertid, en utvikling på området, og det vil ikke ta lang tid før de fleste banker tilby automatisert investeringsbetjening av kundene, sier Jensen.
