Rhesus minus kan gi problemer

Hvis mor er Rhesus-negativ og far er Rhesus-positiv, kan det oppstå Rhesus-uforlikelig mellom mor og foster. Da kan fosteret få problemer.

Rhesus-positiv betyr at mannen har et stoff som kalles Rhesus-faktoren eller bare Rh på sine røde blodlegemer. Den Rhesus-negative mor mangler denen faktoren. Når de lager barn sammen, kan fosteret arve enten far eller mors blodlegemer. Arver fosteret mors som er uten Rh, er alt greit. Problemet oppstår hvis fosteret arver fars blodlegemer, noe som skjer i 50 prosent av tilfellene. For da blir fosterets og mors blodlegemer forskjellige, de er uforlikelige.

Jeg kan belyse dette ved å fortelle om en av mine pasienter, som vi kan kalle Ellen. Hun var Rhesus-negativ og mannen hennes Rhesus-positiv. Ellen hadde en tidlig spontantabort i Syden en gang. Hun var lei seg for det, men trøstet seg fort da hun ble gravid igjen kort tid etter. Det hun ikke visste, var at det under aborten hadde kommet over blodlegemer med Rh-faktoren fra fosteret til hennes eget blod.

Normalt går ikke noe særlig av fosterets blodlegemer med Rh-faktor over morkaken til moren. Men dersom det oppstår en blødning, tas en fostervannsprøve, eller blir en abort, er det fare for at det kan skje i større grad. Under fødselen er det nesten helt sikkert at noen Rh-blodlegemer kommer over. Alle kvinner som er Rh-minus, skal derfor ha en sprøyte senest tre døgn etter blødninger, abort, fødsel og lignende hendelser, for å uskadeliggjøre Rh. Ellen hadde ikke fått sprøyte etter aborten. Dette førte til at Rh-blodlegemene fra fosteret fikk kroppen hennes til å lage en masse antistoffer som skulle ta knekken på det fremmede Rh-stoffet. Noen antistoffer mot Rh, samt huskeceller som raskt kan produsere flere antistoffer, ble værende i Ellens kropp.

Under den andre graviditeten registrerte kroppen hennes gradvis at fosteret var Rh-positiv akkurat som far, for noen få blodlegemer går alltid over. Dermed begynte Ellens immunsystem å produsere mye antistoffer. Disse er så små at de lett passerer morkaken over i fosteret. Etter hvert viste det seg at Ellen laget stadig mer antistoffer utover i graviditeten.

Alle gravide som er Rh-negative, får målt antistoffnivået flere ganger under graviditeten. Dersom mengden av antistoff stiger, vet vi at de går løs på fosterets blodlegemer. Det var akkurat dette som skjedde i Ellens andre svangerskap. Det ble så mye antistoffer at da hun var 36 uker, ble barnet tatt med keisersnitt. To dager etter fødselen ble det skiftet blod på barnet, fordi det hadde svært mange ødelagte blodlegemer, og også fortsatt mange av antistoffene fra Ellens kropp. Barnet var gul i huden og litt slapt, men kom seg helt fint og kunne komme tilbake til Ellen på barsel etter noen dager. Hun fikk sin sprøyte mot Rh i god tid innen fristen, slik at mest mulig av de blodlegemene som var kommet over fra fosteret i forbindelse med keisersnittet, kunne uskadeliggjøres.

Kan bli verre under neste svangerskap
Ellen ville gjerne ha flere barn. Vi måtte fortelle henne at det kunne bli verre neste gang, fordi kroppen hennes nå to ganger var blitt stimulert til å lage Rh-antistoffer. Tredje gang Ellen ble gravid, hadde fosteret igjen arvet fars Rh. Uflaks! Ganske tidlig begynte Ellens antistoffnivå å stige, antistoffene gikk rett over morkaken og angrep fosterets Rh-positive blodlegemer.

Vi visste at i starten klarer fosteret å lage flere når noen blir utryddet, men det holder bare en stund. Gradvis ble Ellens foster mer og mer blodfattig. Ultralydlegene som er eksperter akkurat på dette, klarte å føre en tynn nål inn i navlesnoren og ta en blodprøve som viste altfor få blodlegemer allerede ved 24 uker. Det er altfor tidlig å ta ut et barn hvis man ikke er helt nødt, fordi risikoen er så stor for skade og død.

Blodoverføring i mors mage
Derfor valgte de å gi barnet blodoverføring mens det lå i magen, en ganske fantastisk prosess som jeg har vært med på flere ganger. Forsiktig stikkes nålen inn i navlesnoren og holdes der, ingen enkel sak på grunn av fosterbevegelsene og pulseringen. Det suges ut litt blod og setter så inn friskt blod av fosterets blodtype. Flere ganger. Det var tydelig å se at Ellens baby fikk det bedre etterpå. Den rørte seg mer og oppsvulmingen av fosteret, som kommer i slike tilfeller, ble bedre. Men det varte ikke lenge, så var fosteret like medtatt igjen. Flere ganger ble det foretatt slike blodtransfusjoner, hver gang med risiko for blødning og fostervannslekkasje. Ellen lå i det halvmørke rommet og fulgte med på skjermen mens hun knuget hånden til mannen sin.

Skiftet blod rett etter fødselen
Når et foster blir Rhesusimmunisert, som vi kaller det, så tidlig i svangerskapet, er det vanskelig å være doktor: Vi spør oss om vi skal ta ut fosteret nå, altfor tidlig, og risikere store skader. Eller skal vi la fosteret være der inne og modnes litt til, med fare for at mangelen på uskadde blodlegemer tar knekken på det? Ofte går vi og ruger på slike problemstillinger, frem og til bake, teller alle faktorer for og i mot. Ellens lille gutt ble hentet ut ved 29 uker. Da stod et team fra Barneklinikken klar og skiftet ut blodet hans allerede på operasjonsstua. Han var svært pjuskete, og i ukevis var det usikkert hvordan det ville gå. I dag lever han frisk, men med et lite handikap.

Gravid på nytt
Og Ellen ga seg ikke, til vår bekymring. To år etter kom hun og var gravid på nytt. Vi holdt pusten mens vi titt og ofte sjekket Rh-antistoffene hennes. Jeg vet ikke hvem som var mest glad, hun eller jeg, da de holdt seg stabile. Etter en helt normal fødsel ved termin ble det bekreftet at denne vesle tassen hadde arvet mors anlegg, og var Rh-minus. Mens Ellen lå på barsel med ham, ble hun sterilisert slik hun hadde søkt om, og det gjorde vi dagen etter med et lettelsens sukk.

Generelt er det dessverre slik at risikoen for Rh-immunisering og medfølgende komplikasjoner øker for hvert svangerskap, så sant ikke fosteret er Rh-negativt. En annen av mine pasienter som hadde opplevd flere fostertap, fikk drømmen om barn oppfylt etter at hun fant en mann som var Rh-negativ som henne selv. Da blir det ingen slike problemer.

 

Mozon.no, 08.04.2001.