Styringsrenten øker mars 2019

Renten øker: Hva nå?

Norges Bank setter opp styringsrenten, igjen. Dette vil det ha å si for lånene dine.

OPPGANG: Sentralbanksjef Øystein Olsen varslet torsdag at Norges Bank setter opp styringsrenten. Forrige renteøkning var i september 2018. Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix.
OPPGANG: Sentralbanksjef Øystein Olsen varslet torsdag at Norges Bank setter opp styringsrenten. Forrige renteøkning var i september 2018. Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix. Vis mer

Torsdag la sentralbanken fram ny rentebeslutning og Pengepolitisk rapport, og nå er spådommene før rentemøtet bekreftet: Styringsrenten økes nok en gang med 0,25 prosentpoeng. Det vil si at styringsrenten nå er på 1,0 prosent.

- Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i løpet av det neste halve året, sier sentralbanksjef Øystein Olsen i pressemeldingen.

Sist renteøkning var i september i fjor, da renten ble satt opp for første gang på sju år.

Renteøkningen nå er i tråd med signalene fra Norges Bank i Pengepolitisk rapport fra desember. Under det siste rentemøtet i 2018 sa sentralbanksjef Øystein Olsen at styringsrenten skal heves gradvis til to prosent ved utgangen av 2021, og ifølge prognosene vil boliglånsrenten da øke fra et gjennomsnitt på 2,5 prosent i dag til i underkant av 4 prosent i 2021.

Med disse framtidsutsiktene i bakhodet, kan det være lurt å tenke over din egen økonomi og hvilke eventuelle grep du bør gjøre den neste tiden for å forberede deg på ytterligere renteøkning.

Men, først og fremst, lurer du kanskje på hvordan renteoppgangen nå i mars vil påvirke lånene dine, og det får du svar på i det følgende.

Dette kan skje med boliglånet

Da styringsrenten økte i fjor høst, reagerte flere banker ganske raskt og satte opp utlånsrentene sine: DNB varslet allerede dagen etter at de satte opp boliglånsrentene sine med inntil 0,25 prosentpoeng, tilsvarende sentralbankens renteøkning. Uken etter justerte Sparebank 1 Østlandet, SMN og SR-bank, samt Nordea, Sbanken og KLP Banken sine renter.

- Hvis bankene gjør som i september i fjor, vil de sette opp boliglånsrentene så mye som de tror kundene vil akseptere. I fjor høst satte flere banker opp rentene sine, men ikke alle økte dem like mye som styringsrenten. En god del økte dem med 0,1 og 0,15 prosentpoeng, sier Elisabeth Realfsen i Finansportalen til Dinside.no.

Her er et regneeksempel som viser hvordan en renteøkning på 0,25 prosentpoeng kan påvirke boliglån med ulike lånebeløp:

Lånebeløp Renteøkning Økte månedlige renteutgifter (før skatt/etter skatt 2019-regler) Økte årlige renteutgifter (før skatt/etter skatt 2019-regler)
2.000.0000,25 %417 / 3255000 / 3900
3.000.0000,25 %625 / 4887500 / 5850
4.000.0000,25 %833 / 65010.000 / 7800
5.000.0000,25 %1042 / 81312.500 / 9750

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank sier torsdags morgen at Norges Bank bør holde et høyere tempo i renteøkninger enn de har lagt opp til. Foreløpig har sentralbanken annonsert en ny renteøkning i september, og så én eller to renteøkninger i 2020.

- Jeg tror de bør legge inn én til i løpet av perioden, slik at de holder takten litt raskere oppe enn det de har signalisert, sier Andreassen til NRK.

I ny Pengepolitisk rapport åpner sentralbanken for at renten kan heves igjen allerede i juni, noe som er tidligere enn de antydet i forrige rapport.

Dette kan skje med studielånet

Rentene i Lånekassen blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng. Dette beregningsgrunnlaget gjelder både flytende og fast rente i Lånekassen.

- Generelt ønsker ikke vi å spekulere i hvordan en enkelt renteendring vil påvirke studielånsrente, men over tid er det likevel slik at både markeds- og studielånsrenten følger utviklingen til styringsrenten, sier administrerende direktør Nina Schanke Funnemark i Lånekassen til Dinside.no.

En økning av styringsrenten kan derfor indikere at studielånsrenten også kan gå opp i tiden fremover, ifølge henne.

Her er et regneeksempel fra Lånekassen på en kunde som har fått full basisstøtte i fem år (10.825 kroner per måned for 2018/2019), med full omgjøring til stipend (40 prosent), med betalingspause de første sju månedene og en nedbetalingstid på 20 år i alt, inkludert betalingspausen:

Dagens rente (DR) DR + 0,25 % DR + 0,5 % DR + 1 %
Rentesats i prosent2,1682,4182,6683,168
Terminbeløp i kroner1902194819952090

Dette kan skje med forbrukslånet

- Rentene på usikret gjeld lever i bunn og grunn sitt eget liv, relativt uavhengig av styringsrenten. Jeg tror ikke torsdagens rentebeslutning vil ha noen særlig betydning på prisen på forbrukslån, sier Realfsen i Finansportalen.

Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim er enig. Han påpeker at forbrukslån ikke følger styringsrenten like «slavisk» som andre lån gjerne gjør.

- En rente på 20 prosent i dag er allerede skyhøy, og rentesensitiviteten er ikke like stor for forbrukslån som for boliglån, sier Kvadsheim til Dinside.no.

BYTT BANK:Trofaste kunder kan bli «straffet» med høye priser

Dette kan skje med bokostnadene

Huseiernes Landsforbunds bokostnadsindeks viser at renteutgiftene er den største delen av bokostnadene norske boligeiere har.

- Har du et boliglån på to millioner kroner, vil en renteøkning bety 5000 kroner i økte renteutgifter i året, som er litt over 300 kroner i måneden i økte kostnader etter skatt, sier forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Pihl til Dinside.no.

Pihl råder boligeiere til å ha kontroll på hvilken boliglånsrente de har, for eksempel via Finansportalen. Han tror de aller fleste vil kunne prute eller bytte seg til bedre betingelser, slik at de omtrent kan oppheve effekten av renteøkningen.