SKUFFET: Jorge Jensen i Forbrukerrådet er skuffet over at store banker, som DNB og Skandiabanken, slipper inn fond i aksjesparekontoene sine som ikke samsvarer med deres egne krav til etikk og bærekraft. Foto: Kjell Håkon Larsen.
SKUFFET: Jorge Jensen i Forbrukerrådet er skuffet over at store banker, som DNB og Skandiabanken, slipper inn fond i aksjesparekontoene sine som ikke samsvarer med deres egne krav til etikk og bærekraft. Foto: Kjell Håkon Larsen.Vis mer

Uetiske aksjefond

Reagerer på at bankene slipper inn uetiske aksjefond

Forbrukerrådet er skuffet over at fond som ikke tilfredsstiller bankenes egen policy, slipper inn i aksjespareløsningene deres.

Den store nyheten fra finansbransjen på tampen av fjoråret var aksjesparekonto (ASK), en konto hvor du kan kjøpe og selge enkeltaksjer og aksjefond med utsatt skatt.

Du kan opprette ASK hos én eller flere leverandører, og fristen for å flytte verdipapirene over til en slik konto er forlenget til å gjelde ut 2018.

Dersom du oppretter en ASK, får du en liste over hvilke fond leverandøren tilbyr deg å kjøpe til kontoen din. På denne listen er det både leverandørens egne fond, samt fond levert av andre.

- Til vår skuffelse er det sentrale virksomheter med eksterne fond i ASK-menyene sine, som ikke tilfredsstiller deres egen policy for etikk og bærekraft, sier Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet.

DNB og Sbanken, som begge rangeres høyt i Etisk bankguide, har forsøkt å løse dette ved å merke fondene etter hvor etiske eller uetiske de er.

Jensen mener likevel at det er på sin plass å kritisere at de åpner for fond som ikke tar hensyn til eksempelvis menneskerettigheter, barnearbeid eller forurensning, når disse så til de grader kolliderer med bankens egne retningslinjer.

- Kundenes ønske

For bankene blir det en avveining om hva som skal veie tyngst når de setter opp fondslistene sine for ASK, ifølge Forbrukerrådet.

- På den ene siden kan de ta sin del av gebyrene tilknyttet fondet, eller være prinsippielt bærekraftig, sier Jensen.

Janicke Scheele, leder for ansvarlige og bærekraftige investeringer i DNB. Foto: Stig B. Fiksdal.
Janicke Scheele, leder for ansvarlige og bærekraftige investeringer i DNB. Foto: Stig B. Fiksdal. Vis mer

Det er nemlig slik at bankene normalt får halvparten av forvaltningsgebyret til fondene de tar inn fra andre leverandører, hvis kunden plukker disse fondene fra deres ASK-løsning.

DNB tilbyr over 450 fond i sin aksjespareløsning og 80 prosent av disse kommer fra andre leverandører der banken ikke rår over inveseteringsstrategien.

Janicke Scheele, leder for ansvarlig og bærekraftige investeringer i DNB, framholder at disse fondene er inkludert på listene for å tilfredsstille bankkundenes ønsker.

- Kundene ville at det skulle være enkelt for dem å samle alle aksjefond i én ASK, slik at de ikke måtte ha en konto for hver leverandør, eller bli tvunget til bare å investere i et begrenset utvalg fond, sier Scheele.

Dersom DNB hadde valgt en løsning der de blokkerte fond som kunden allerede hadde investert i, måtte kunden enten ha opprettet flere ASK-er eller realisert aksjegevinster unødvendig, ifølge henne. Dette ønsker, derimot, ikke bankens kunder.

Merker med røde kloder og trekanter

Jensen i Forbrukerrådet mener at banker som satser og profilerer seg på etikk og bærekraft, må gjøre det også når det kommer til ASK.

- Kunder som absolutt ønsker å investere i fond som aksepterer brudd på menneskerettigheter, forurensing eller liknende, kan helt sikkert får det til, uten bistand fra banken sin, sier finansdirektøren.

Både DNB og Sbanken har imidlertid forsøkt å løse problemet med å merke fondene sine etter i hvilken grad de oppfyller bankenes retningslinjer. Førstnevnte ASK-leverandør merker ved bruk av jordkloder i forskjellige farger.

- Målet med fondsmerkingen er selvfølgelig å gi kundene mulighet til å ta et informert valg, men også å påvirke i retning av en mer bærekraftig og ansvarlig investeringspraksis, sier Scheele i DNB.

Hun sier at banken har sett tilfeller der en ekstern forndsforvalter har solgt seg ut av aksjer, for å få en bedre merking hos dem.

Mener merkingen er et effektivt våpen

Sbanken bruker grønne blader og røde trekanter for å markere etikkgraden til ASK-fondene deres. I motsetning til DNB, er ikke Sbanken en fondsforvalter med egne etiske retningslinjer og krav knyttet spesifikt til dette.

Noen av de trekantmerkede fondene er blant annet investert i selskaper som driver grovt miljøskadelig virksomhet, tobakksproduksjon og salg av våpen og militært materiell til Burma.

ETISK OG UETISK: Slik merker Sbanken fondene i ASK-menyen sin. Forbrukerrådet mener at banker som ikke står for den samme bærekraftpraksisene som fondene sine, ikke burde inkludere dem i det hele tatt. Foto: Skjemdump.
ETISK OG UETISK: Slik merker Sbanken fondene i ASK-menyen sin. Forbrukerrådet mener at banker som ikke står for den samme bærekraftpraksisene som fondene sine, ikke burde inkludere dem i det hele tatt. Foto: Skjemdump. Vis mer

- Vi stiller krav til fondene med utgangspunkt i FNs konvensjoner og Oljefondets ekskluderingsliste, sier kommunikasjonsansvarlig Ole Bernhard Larsen.

Han sier at selv om fondene får et rødt merke i ASK-menyene til Sbanken, betyr ikke dette at fondsforvalterne nødvendigvis er imot deres policy. Det som skjer, er at forvalterne noen ganger havner i brudd med bankens krav, og da blir de rødmerket.

- Vi har valgt å merke disse fondene og fjerne dem fra våre lister over anbefalte fond, og ikke minst fra våre sparepakker, fremfor å nekte dem adgang til ASK-universet vårt, sier Larsen.

I likhet med DNB, åpner dette for dialog mellom banken og fondsforvalteren, som kan føre til positiv påvirkningskraft, mener han. Merkingen er et effektivt våpen for Sbanken, ettersom uheldige investeringer rammer forvalterne direkte i form av mindre salg.

KUNDENE KAN VELGE: Når kundene til Sbanken klikker på fondene, kan de se hvilke uetiske investeringer som er avdekket. Når banken avdekker en slik investering, blir fondene fjernet fra alle gode salgsplasser i nettbanken og sparepakkene. Foto: Skjemdump.
KUNDENE KAN VELGE: Når kundene til Sbanken klikker på fondene, kan de se hvilke uetiske investeringer som er avdekket. Når banken avdekker en slik investering, blir fondene fjernet fra alle gode salgsplasser i nettbanken og sparepakkene. Foto: Skjemdump. Vis mer

Storebrand, som er rangert som nummer to i Etisk bankguide, har ikke noen merking av eksterne fond i sin ASK-meny.

– Vi er positive til merking av bærekraftige og etiske fond, og jobber kontinuerlig med hvordan vi skal presentere fondene i ASK-løsningen vår, sier Ronny Kiss, leder for sparing og pensjon.

Etikk er viktig

En fersk undersøkelse utført av Respons analyse for DNB, viser at så mange som 74 prosent av de som sparer i fond ville valgt et bærekraftig fond fremfor et annet, gitt at forventet økonomisk gevinst var lik.

Scheele i DNB påpeker at du kan oppnå meravkastning ved å investere i selskaper som er gode på å håndtere både risiko og bærkraftsfaktorer, ifølge studier.

- Det er likevel ikke alltid en sammenheng mellom bærekraftige investeringer og høy avkastning, sier lederen for ansvarlige og bærekraftige investeringer.

Det er fordi slike fond kan ha svært ulik investeringstilnærming til bærekraft, og dette avhenger også av hva som er priset inn i kursene, ifølge Scheele.

I fjor høst lanserte Kron en app, hvor du svarer på noen spørsmål om målene med investeringene dine. Deretter får du et forslag til hvilke fond du skal satse på i en gitt spareløsning, for eksempel ASK eller individuell pensjonssparing (IPS).

- Av våre brukere, ønsker 10 prosent at fondene deres skal ha en miljøvennlig og etisk profil, sier leder Joar Hagatun.

Dette er den nest høyeste andelen som ønsker å sette sitt preg på fondsvalgene Kron gjør for dem. De fleste av app-brukerne, altså 31 prosent, velger teknologivennlige fond til sin spareprofil.