Rasting & telting

Adgangen til å slå seg ned og ta en rast er ikke like vid som adgangen til ferdsel. Selv om det er rett til ferdsel på et areal, er det dessverre ikke alltid lov til å oppholde seg der over noe tid.

Også når det gjelder rasting, skilles det mellom innmark og utmark.

Utgangspunktet er klart: I innmark har du ikke rett til rasting, solbad, overnatting osv, med mindre du har samtykke fra grunneier eller bruker.

I utmark har du derimot ikke bare ferdselsrett, men også rett til å ta plass til rasting, solbad, overnatting og liknende opphold. Vilkåret er at det ikke skjer til "utilbørlig" fortrengsel eller ulempe for andre. Med «liknende opphold» siktes det til midlertidig opphold av en viss varighet.

Det vil f.eks. si når du slår deg ned på et sted for å spise, hvile eller bade, selv om det kan dreie seg om aktiviteter som anses som en naturlig del av ferdselen.

Overnatting under åpen himmel går direkte inn under ordlyden. Husk likevel at det gjelder en 2-døgnsregel i friluftsloven.

Utilbørlig fortrengsel eller ulempe

Opphold på andres eiendom skal ikke skje til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Med «andre» siktes til grunneier, andre turfolk, naboer, rettighetshavere eller næringsdrivende i nærheten, enten det gjelder samme eiendom eller naboeiendom.

Hva som er til "utilbørlig fortrengsel eller ulempe" vil bero på en skjønnsmessig avveining mellom grunneierens interesser og allmennhetens/andres interesser, der sunn fornuft vil spille inn. Det stilles ganske strenge krav til hva som er fortrengsel eller ulempe, det er ikke nok at opphold vil virke sjenerende.

Det vil si at du ikke kan slå deg ned utilbørlig nær f.eks. bebodd hus, badehus eller privat badeplass. Du kan heller ikke slå deg til utilbørlig nær andres leirplass, eller slå opp telt midt på en badestrand til utilbørlig fortrengsel for de badende.

Telting: 150 meters grense

Telting i innmark er forbudt uten samtykke fra grunneier eller bruker, i utmark er det derimot tillatt å telte, selv om det også her er noen begrensninger.

Det er ikke tillatt å sette opp telt så nær bebodd hus eller hytte at det forstyrrer beboernes fred, og avstanden må være minst 150 meter til bebodd hus eller hytte. Større avstand kan altså være nødvendig dersom privatlivet til beboerne blir forstyrret.

Det er likevel kun "bebodd" hus (hytte) som er beskyttet ved denne avstandsbestemmelsen. Det siktes her til hus som for tiden er bebodd. En hytte vil derfor bare være beskyttet i den tid den benyttes; et tomt sommerhus har ingen avstandsbeskyttelse mot telting.

Avstandskravet gjelder uavhengig av eiendomsgrenser, og det er uten betydning hvem som eier huset.

To-døgns regelen

Telting (eller annet opphold) er tillatt i utmark i opptil 2 døgn, uten at det er nødvendig å innhente samtykke fra grunneier eller bruker. Det er ikke tillatt å flytte teltet et kort stykke unna på samme eiendom uten å innhente samtykke.

Etter 2 døgn må teltet flyttes vekk fra området.

På høyfjellet og på område som ligger langt fra bebyggelse, gjelder ikke 2-døgns-reglen. Telting over lengre tid er tillatt, dersom det ikke må reknes med at det kan medføre nevneverdig skade eller ulempe. På slike fjerntliggende områder er det jo også praktisk vanskelig å spørre noen om samtykke.

Omfattende telting på attraktive steder kan likevel gi problemer. Friluftsloven gir ingen bestemmelse om avstand mellom teltene. Her vil derfor den generelle bestemmelsen om at opphold ikke må tas til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre komme inn.