Rammer utbytteskatten deg?

I statsbudsjettet foreslås en beskatning på det utbyttet eierne tar ut av aksjeselskaper. Det betyr at penger som overføres fra selskaper til privatpersoner skal skattes med 14 prosent.

Regjeringen varslet i begynnelsen av september en beskatning på aksjeutbytte som skulle gjelde allerede fra 5. september. Reaksjonene var sterke. Finansmiljøene varslet nedtrapping og utflagging av kapitalen, mens arbeiderbevegelsene, med LO i spissen, ønsket forslaget velkommen.

Hva er utbyttebeskatning?

Utbytte er en pengeoverføring fra et selskap til sine eiere. Vanligvis en prosentvis årlig utbetaling av selskapets overskudd, som avgjøres på generalforsamlingen. Etter skattereformen som ble innført i 1992, har slike overføringer vært skattefrie på mottakerens hånd. Begrunnelsen var at overskuddet, som utbyttet kommer fra, har allerede blitt beskattet med 28 prosent i bedriften.

Nå ønsker regjeringen å sette en stopper på en slik skattemessig gunstig overføring av penger til privatpersoner ved at godtgjørelsesfradraget halveres. Dette betyr at utbytte må skattes med 14 prosent, og det er mottakeren som betaler.

Kakseskatt?

Formålet med regjeringens forslag er å skattelegge de mest velstående hardere:
- De fem prosent rikeste mottok hele 95 prosent av utbyttene om ble utbetalt i fjor, forteller Ulf Pedersen i Finansdepartementet.

-Argumentet om rettferdighet er ofte en erstatning for manglende logikk, sier Tore Fritsch i Skattebetalerforeningen. Og røper at han ikke er udelt begeistret for den nye utbyttebeskatningen, til tross for at han selv ikke har noen aksjer.

- Den bryter med nøytralitetsprinsippet og fører til forskjellsbehandling av spareformene. Dette betyr at vi kan oppleve en skred av selskapsendringer, ettersom det kun er aksjeselskaper som vil bli underlagt en slik beskatning, fortsetter Fritsch.

Blir du rammet?

Skatt på utbytte kan føre til at avkastningen på investeringer i aksjeselskaper blir redusert. Så i stedet for at kun overskuddet beskattes med 28 prosent, vil også utbytte beskattes med 14 prosent. Den totale beskatningen blir da 38 prosent, altså 28 prosent lagt til 72 prosent av de ekstra 14.

Til tross for denne økningen, har fortsatt Norge et av de gunstigste skattenivået på slike investeringer i Norden.

Tilpasningsdyktig

De som arbeider gjennom et eget selskap og som hadde tilpasset seg til delingsreglene, og som tar ut utbytte i stedet for lønn vil spesielt bli rammet.Tidligere ville disse i en del tilfeller kunne halvere skattekostnaden på denne måten. Nå vil slik tilpasning bli langt mindre lønnsomt.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at hele 313.000 nordmenn mottok utbytte i 1998. De mottok tilsammen 17,7 milliarder kroner. Dette betyr at utbytteskatten vil, før skattemessige tilpasninger, tilføre ca 2 milliarder kroner ekstra i statskassen.

Fondssparing rammes ikke

Fondssparing har de siste årene blitt stadig mer populært. Hva skjer når disse fondene får utbetalt utbytte fra selskapene de investerer i? Absolutt ingenting. Regjeringen ser på fondssparing som et alternativ som alle lag i samfunnet benytter seg av. Derfor vil de også unndra slik sparing fra en ekstra beskatning. Heldig for alle oss som har litt sparepenger satt bort i noen fond.

Om utbytteskatten vil redusere effektiviteten i øknonomien vår, eller om den vil føre til bedre fordeling av formuer, kommer nok til å være en het debatt i tida fremover. Det hele koker ned til et spørsmål om politisk overbevisning. Men at skatteadvokater og andre økononomiske rådgivere har gode tider i vente hvis utbytteskatten blir stående, er det vel få som betviler.