Potetens gode egenskaper

Fedon-bølgen har gitt poteten et dårligere rykte i det siste. Det er ikke fortjent, mener lege og urtemedisiner Bernt Rognlien.

Den kom til Europa tidlig på 1600-tallet, men først på 1800-tallet ble den en viktig del av kostholdet vårt og fikk en rask utbredelse. Den er en av våre viktigste næringsmidler, men har også hatt utstrakt medisinsk bruk. Frisk saft av potet, eller friskt potetskall har vært brukt utvendig for å roe smertefulle ledd, for hodepine, hudutslett, munnsår, brannsår og hemoroider. Mest har den vært brukt innvortes i behandling av magekatarr med for mye syre, samt mavesår.

Om Planten
Potetplanten (Solanum tuberosum) tilhører nattskygge-familien og stammer opprinnelig fra Chile, Bolivia og Peru. Den kan bli omkring en meter høy, har hvite eller purpurfargede blomster, grønne bær og store underjordiske stengelknoller som er selve poteten. Dyrker man poteter, skal de hyppes når potetgresset kommer opp, for å dekke stengelknollen eller selve poteten, slik at den ikke utsettes for sollys og blir grønn. Grønne poteter inneholder mer av giftstoffet solanin.

Tradisjon og historie
Poteten kom til Europa tidlig på 1600-tallet, men først på 1800-tallet ble den en viktig del av kostholdet vårt. Den er en av våre viktigste næringsmidler, men har også hatt utstrakt medisinsk bruk. Frisk saft av potet, eller friskt potetskal har vært brukt utvendig for å roe smertefulle ledd, og mot hodepine, hudutslett, munnsår, brannsår og hemoroider. Mest har den vært brukt innvortes i behandling av magekatarr med for mye syre, samt magesår.

Innholdsstoffer
Poteten som er en stivelsesrik stengelknoll, er den eneste delen at potetplanten som ikke er giftig. Blir potetknollene utsatt for dagslys, blir også de rikere på de svært giftige solanin-alkaloidene som gjør de grønne delene av planten svært giftig. Disse stoffene som normalt finnes i potetknollene i små mengder, er viktige for potetens medisinske virkning.

Næringsstoffer
Potet er en av få stivelserike matvarer som også er rik på C-vitamin. Den er også en god kilde for kalium og vitamin B1 og B6. Sukkersykepasienter og de som er utsatt for svingninger i blodsukkernivået, bør vite at potet gir en rask økning av blodsukkeret, sammenlignet med andre stivelserike matvarer.

Virkning og medisinsk bruk
Frisk potet inneholder solanin som hemmer syreproduksjonen i magen, stoffet har også en krampeløsende virkning på muskulaturen i hele fordøyelseskanalen og roer magen. frisk potet inneholder også stoffer som gjør at sår i slimhindene gror lettere.

Friskpresset potetsaft eller potetvann laget av rå poteter virker raskt og effektivt ved magekatarr med sure oppstøt og halsbrann. Det hemmer syreproduksjonen og gir magen ro og kan også brukes ved begynnende mavesår. Symptomlindringen kommer raskt, men for mer varig effekt må du bruke potetvannet noen uker. Ikke bruk så mye om gangen at du får begynnende forgiftningssymptomer med store pupiller, tørrhet i halsen og hodepine pga for mye rå potetsaft.

Annen bruk
Poteten er en av våre viktigste stivelsesrike næringsmidler som vi Norge bruker mest kokt eller stekt. Den er også ypperlig til baking. Utvendig kan rå reven potet brukes som omslag for å lindre ved brannsår eller varme hovne ledd.

Dosering og tilberedning
En av de beste behandlingene ved sur mage og begynnende mavesår er potetvann. Potetvann lager du ved å ta en middels stor rå potet (100g), med skall, skjære den i 1/2 cm tykke skiver som legges i vann. Skivene skal ligge i vann 8 timer eller over natten. Potetvannet drikkes hver morgen og kveld. Poteten inneholder stoffer som hemmer syreproduksjonen og roer magen, den inneholder også stoffer som gjør at sår i slimhindene gror lettere. Du må regne med å bruke potetvann noen uker selv om symptomlindringen kommer raskt. Etter to uker holder det med en gang daglig, fortrinnsvis om kvelden.

Naturpreparater
Det er ikke laget ferdig fremstilte naturpreparater til medisinsk bruk av poteter. Dette er fordi det er den rå potetsaften som har medisinsk virkning, og fordi poteten er et lett tilgjengelig næringsmiddel.

Bivirkninger og begrensninger i bruk
Blir potetknollene utsatt for dagslys, blir de også rikere på det svært giftige solanin-alkaloidet som gjør de grønne delene av planten svært giftig. Giftstoffet ødelegges ikke ved koking, men det forsvinner for en stor del ut i kokevannet. Spiser man store mengder rå poteter, kan det gi alvorlig forgiftning - en kilo kan være dødelig dose for en voksen person. Solanin vil i store doser gi hevelser i hjernen. Forgiftning med døden til følge er beskrevet under krigen hvor barn pga matmangel spiste store mengder rå potet. Man bør derfor aldri bruke mer enn saften av en stor rå potet eller 2-3 små poteter.

Tidlige forgiftningssymptomer ved solaninforgiftning er utvidede pupiller, lysskyhet, hodepine og tørrhet i halsen. Begynner disse symptomene å komme tydelig etter inntak av rå potetsaft eller potetvann, er det tegn på at man må begrense inntaket. Disse symptomene inntrer vanligvis først etter inntak av 3 - 400 gram rå potet med skall. Men solaninmengden i rå potet kan variere veldig - derfor må man aldri bruke poteter som er grønne i skallet, fordi de inneholder betydelig mer solanin. Groene inneholder også mye solanin og må ikke spises.

Solanin utvikles i sollys og det utvikles også solanin i skallet på poteter som ligger i lys fra lysstoff-rør og andre lyskilder i butikkene. Derfor skal du alltid oppbevare poteter mørkt og ikke kjøpe poteter som ligger i nett eller i åpne kasser i butikkene. Det best er å kjøpe poteter som ligger mørkt i tette papirposer.

Mozon.no