Pensjon gjennom jobben

Pensjonsfella som kan koste deg dyrt ved bytte av jobb

Det kan skille flere hundre tusen kroner i pensjonsutbetalinger fra forskjellige arbeidsgivere, som betyr millioner på lang sikt.

PASS PÅ PENSJON: Det er viktig å ikke henge seg for mye opp i lønn når du vurderer en ny jobb, men også huske på pensjon. For høytlønnede kan overgangen til pensjonisttilværelsen bli ekstra tøff hvis du ikke har tenkt fram i tid, advarer Frende Forsikring. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.
PASS PÅ PENSJON: Det er viktig å ikke henge seg for mye opp i lønn når du vurderer en ny jobb, men også huske på pensjon. For høytlønnede kan overgangen til pensjonisttilværelsen bli ekstra tøff hvis du ikke har tenkt fram i tid, advarer Frende Forsikring. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix. Vis mer

Et nytt år er et naturlig tidspunkt å bytte jobb, hvis dette er noe du har vurdert de siste månedene eller årene. Ifølge Frende Forsikring bytter nesten 20 prosent arbeidsplass hvert år, og enda flere vurderer jobbytte.

- Men, å bytte jobb uten peiling på hvilken pensjonsavtale den nye arbeidsgiveren har, kan bli svært kostbart. Når du merker det på lommeboken, er det altfor sent, sier Frendes pensjonsekspert Hanne Melingen til Dinside.no.

Pensjonen kan bli tre ganger høyere, eller lavere

Forskjellen på en god og mindre god pensjonsavtale kan virke marginal i dag, men den dagen du pensjonerer deg, vil det definitivt bli mer dramatiske ulikheter:

  • Ta for eksempel en 45-åring som blir en del av en innskuddspensjonsavtale i dag. Med en lønn på 520.000 kroner årlig og en sparesats på to prosent, som er minimumsavtalen, får vedkommende som pensjonist rundt 30.000 kroner fra arbeidsgiver i året.
  • Hvis sparesatsen økes til syv prosent, derimot, kan pensjonen tredobles til over 100.000 kroner hvert år.

Merk at summen du får avhenger av avkastningen på de oppsparte pengene, hvilket betyr at summen kan bli både høyere og lavere. Regnestykket tar heller ikke hensyn til eventuelt tidligere oppspart pensjonskapital.

I tillegg til det du får fra arbeidsgiver i pensjon, får du penger fra Folketrygden ved begge sparesatsene. Med en lønn på 520.000 kroner er utbetalingen fra folketrygden om lag 250.000 kroner årlig, ifølge Frende.

Paradoksal prioritering

Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand, mener at det er et skikkelig paradoks at flere arbeidstakere er villige til å gå i krigen for 10.000 kroner i lønnsøkning, men at kun én av fem sjekker jobbens pensjonsavtale.

- Det kan koste deg dyrt, for pensjon er også lønn. Du kan tape over 100.000 kroner årlig på en dårlig avtale, og da er det snakk om millionbeløp på sikt, understreker Dyre Haug overfor Dinside.no.

I tillegg betaler mange doble og triple gebyr ved å ha pensjonskapitalbevis fra flere arbeidsgivere liggende i ulike banker. I forbindelse med overgangen til ny arbeidsgiver, bør du derfor få en oversikt over pensjonen og samle den ett sted.

- Pass på å sjekke aksjeandelen i fripolisene du har liggende fra tidligere arbeidsforhold. En enkel huskeregel er at når du er ung, bør du ha høy aksjeandel, altså 80 til 100 prosent, og trappe ned når du nærmer deg pensjonsalder for å senke risiko mot børsfall, sier Dyre Haug.

- Bruk pensjon i lønnsforhandlinger

Pensjonsøkonomen påpeker at du ikke kan få en spesialtilpasset pensjonsavtale med bedriften, kun unntaksvis kan du få en individuell pensjonsavtale, men dette er ikke vanlig for andre enn toppledere som trenger dette som en del av sluttpakkestrategier.

Du kan, derimot, som vanlig arbeidstaker bruke en dårlig pensjonsavtale som et argument i lønnsforhandlinger:

- Om du får 15.000 kroner i lønnsøkning, men mister 20.000 kroner i pensjonsopptjening, vil dette i realiteten bety at du går ned i lønn. I et slikt tilfelle bør du kreve 35.000 kroner høyere lønn som kompensasjon, og optimalt sett spare 20.000 kroner til pensjon selv, anbefaler Dyre Haug.

Utsatte høytlønnede

La oss fortsette med eksempelet med 45-åringen over. La oss si at vedkommende får en lønnsøkning fra 520.000 til 900.000 kroner årlig. Hva skjer med pensjonen da?

  • Med samme forutsetninger, altså at 45-åringen ikke har vært del av en innskuddspensjonsavtale tidligere, og med en minimumsavtale på to prosent, kan du forvente en pensjon på rundt 50.000 kroner, i tillegg til det du får fra folketrygden.
  • Hvis arbeidsgiveren din har en pensjonsordning på syv prosent, på den andre siden, får du vel 180.000 kroner ekstra å rutte med. De aller beste pensjonsordningene har et tillegg på 18,1 prosent på lønn over 7,1G (grunnbeløpet i Folketrygden). For dem vil pensjonen fra arbeidsgiver bli på drøyt 285.000 kroner.

- Dette viser at overgangen til en pensjonisttilværelse kan bli ekstra stor for de med høye lønninger. Med en minimumsordning vil inntektsfallet nemlig være mye større enn for de som har hatt lavere inntekt. For å unngå dette er det avgjørende at de har gode avtaler gjennom arbeidsgiver, eller at de sparer selv, sier Melingen i Frende Forsikring.

Dyre Haug i Storebrand er enig med Frende, men mener dette problemet gjelder flere enn dem som har minimumsordning. Forholdet vil være det samme på grunn av at Folketrygden er et gedigent utjevningssystem.

- Fra minstepensjon på rundt 180.000 kroner er det ikke langt opp til makspensjon, som er noe over 300.000 kroner. Dette betyr at de med lavere inntekter har høy pensjon målt i prosent av lønn, forklarer Dyre Haug.

AFP-fella

En annen pensjonsfelle du må passe deg for er kanskje den mest kjente, nemlig AFP-fella:

- Slutter du i en bedrift som har avtalefestet pensjon (AFP), er det ingenting som er oppspart, advarer Dyre Haug.

Sjekk derfor om den nye bedriften har AFP og om du er kvalifisert til å komme inn i ordningen. Slutter du før det har gått ett år, mister du opptjeningen for de månedene du har jobbet der, understreker pensjonsøkonomen.