Penger hovedårsaken til flere alenemødre

Talsmann i Foreningen 2 Foreldre, Rune H. Rækken, mener det er økonomiske motiver som er årsaken til at andelen alenemødre øker på bekostning av antallet alenefedre. Mens det i 1989 var syv prosent av aleneforeldre-barna under syv år som bodde sammen med far, var tallet i 1996 falt til fire prosent.

Dagens barnelov og bidragslov er uten tvil hovedårsaken til utviklingen, sier Rækken til DinSide.

Ifølge Rækken vinner mor så mye i kroner og øre på å ha hovedomsorgen for barna etter et samlivsbrudd at det ikke burde komme overraskende på noen at stadig færre fedre har hovedomsorgen.

Penger å slåss om

Rækken viser til beregninger foretatt av både DinSide og Dine Penger.

- Ifølge Dine Penger kan en enslig mor (eller far) med ett barn på åtte år motta 77 500 skattefrie kroner fra staten i forhold til om hun hadde levet alene uten barn, opplyser Rækken.

Tallene inkluderer barnebidrag, overgangsstøtte fra Folketrygden, utvidet støtte til barnetilsyn, barnetrygd for ett ekstra barn og fordelene ved å være i skatteklasse 2. Regnestykket bygger på at moren tjener 100 000 kroner og faren 250 000 kroner.

Ifølge beregninger foretatt av DinSide, kan en enslig mor med to barn sitte igjen med et netto overskudd på 63.000 kroner sammenlignet med om hun bodde alene, uten barn. (Se egen artikkel)

- Når kvinnen skjønner hva hun faktisk kan tjene på å få hovedomsorgen for barna, må hun nærmest være en helgen for å ikke utnytte det, sier Rækken. - Det er ikke rart det blir slåsskamp, for det er jo virkelig penger å slåss om.

Tiden moden

Han synes det er på høy tid at bidragsreglene nå endres.

- Lovverket er nødt til å ta hensyn til at vi lever i et likestilt samfunn og at de fleste kvinner i dag har sin egen inntekt, sier Rækken.

Alenemødre innrømmer urettferdighet

Han viser til eksempler på at alenemødre selv reagerer på dagens system.

- En kvinnelig student i Bergen gikk nylig ut og foralte til TV 2 at hun som alenemor og student hadde 19.000 kroner utbetalt i måneden. Dette tilsvarer en årslønn på 350.000 kroner - noe hun selv syntes var urimelig set i forhold til sine medstudenters økonomi.

Rækken viser også til et leser leserinnlegg som sto på trykk i Aftenposten med signaturen Jorunn fra Larvik:

- "Jeg har selv vært alenemor og har aldri hatt det så bra økonomisk. Jeg hadde over 5000 kroner utbetalt i overgangsstønad pluss barnetrygd og bidrag fra eks-mann. Jeg fikk også flere tusen i året i bostøtte. Til sammen hadde jeg ca. 13 000 kroner utbetalt per måned.

Jeg traff etter en tid en mann som betalte bidrag. Han hadde utbetalt, etter skatt og bidrag, ca. 7000 kroner pr. måned. Aleneforsørgere må slutte å klage, og bidragsordningen må endres."

96 prosent bor hos mor

Det var forsker An-Margritt Jensen Jensen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim, som nylig fremla oppsiktsvekkende tall som en del av prosjektet "Nye familiemønstre - konsekvenser for barns levekår".

Mens det i 1989 var syv prosent av aleneforeldre-barna under syv år som bodde sammen med far, var tallet i 1996 falt til fire prosent.

Jensen mener selv årsaken til at færre aleneforeldre-barn bor sammen med far, er trolig økningen i antall samboerskap. Andelen barn som i dag fødes utenfor ekteskap nærmer seg 50 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Risikoen for brudd i samboerskap er to-tre ganger høyere enn for gifte, mens mannens juridiske rettigheter i forhold til barnet er dårligere enn om han er gift. Dermed mister en rekke fedre som ikke har undertegnet de nødvendige papirene for å ha påtatt seg foreldreansvar, muligheten til å få omsorgen for barnet når forholdet ryker.

Fra januar 1998 skal imidlertid faren automatisk gjøres oppmerksom på at foreldreansvaret kan deles. Et kryss på et skjema på fødestuen skal sikre barnefaren.

Gift dere

Barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland er overrasket at det er blitt færre alenefedre. - Utviklingen stemmer ikke med at fedre er stadig mer opptatt av samvær med og omsorg for barna, sier Svarstad Haugland i en kommentar til Aftenposten.

Hun nøler ikke med å oppfordre samboende foreldre til å gifte seg, både for å redusere antall samlivsbrudd og sikre fedrenes rettigheter.
- Når jeg sier det, er det ikke for å vifte med noen moralsk pekefinger eller nedvurdere samboere. Jeg ønsker et samfunn som er best mulig for barnet.
Da tror jeg ekteskapet er den mest forpliktende samlivsformen, sier Kr.F.-statsråden.

Beklager – dette elementet er ikke lenger tilgjengelig.