Penger gjør deg lykkelig

Jo mer du tjener, jo mindre er sjansen for psykiske lidelser, melder Folkehelseinstituttet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Psykiske helseproblemer er vanligst blant mennesker som har lav inntekt og utdannelse, men det er uklart om lite penger fører til psykiske problemer eller omvendt.

Blant dem med lav inntekt, har 17 prosent av mennene og 16 prosent av kvinnene psykiske helseproblemer. Blant dem som tjener mye, er de tilsvarende tallene seks og ti prosent.

- Sosioøkonomiske faktorer henger sammen og forsterker hverandre. De som har gode personlige ressurser og forutsetninger, øker sine muligheter for utdannelse, arbeid og god økonomi, sier overlege Marit Rognerud ved avdeling for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt i en pressemelding.

- Hvis man har lite å gå på når det gjelder å takle bekymringer, må vi anta at økonomiske problemer eller andre belastninger slår sterkere ut enn for en som har større personlige ressurser til å takle motgang, sier hun.

Men vi har få studier som kan forklare sammenhengen mellom dårlig råd og psykisk sykdom.

- Med det er logisk at de som har en langvarig og alvorlig psykisk sykdom, og som aldri har vært ute i arbeidslivet, lett får dårlig økonomi og dårligere livsforhold enn andre.

- Om dårlige sosioøkonomiske forhold også i seg selv er en viktig årsak til psykisk sykdom, vet vi ikke sikkert. Noen studier tyder på det, men vi har lite faktisk kunnskap, sier seniorforsker Kristian Tambs ved Folkehelseinstituttet.

Angst og depresjoner er de vanligste psykiske sykdommene. Disse rammer rundt halvparten av oss, én eller flere ganger i løpet av livet, ifølge Folkehelseinstituttet.

I følge Aftenposten er tallene er basert på Helse- og levekårsundersøkelsen fra 1998 og Helseundersøkelsen i Oslo.

Undersøkelsen viser også at menn i Oslo sliter mest med den psykiske helsen. Her har 13,5 prosent av alle menn slike lidelser, mot 5- 9 prosent i resten av landet. For kvinner er ikke forskjellene så store.

- En faktor kan være at det bor flere enslige her enn i resten av landet. Et annet poeng er at det er større sosiale forskjeller i Oslo. Her bor de som er på toppen og bunnen økonomisk i samfunnet. Samtidig er mange asylsøkere bosatt her. Flere av dem kan ha traumatiske opplevelser bak seg, sier Rognerud til Aftenposten.

Mozon.no, 03.11.2003