PCB kan skade spedbarns hjerne

Miljøgifter i form av PCB settes nå i sammenheng med barns psykiske og motoriske utvikling. Det er mulig at slike stoffer skader barnas utvikling både i fosterlivet og etter fødselen. Man finner små mengder av PCB og dioksin i de fleste matvarer.

PCB kan skade spedbarns hjerne

Miljøgifter i form av PCB settes nå i sammenheng med barns psykiske og motoriske utvikling. Det er mulig at slike stoffer skader barnas utvikling både i fosterlivet og etter fødselen. Man finner små mengder av PCB og dioksin i de fleste matvarer.

Av Hanna Hånes

En ny studie tyder på at miljøgifter av typen PCB eller polyklorinerte bifenyler kan hemme både barnas motoriske og kognitive utvikling. Den kognitive utviklingen innebærer egenskader som har med intelligens og læreevne å gjøre. Men skadene er ikke større enn at et positivt oppvekstmiljø kan motvirke skadene, mener tyske forskere.

I alt deltok 171 friske mødre og barna deres i studien. Barnas psykiske utvikling ble fulgt fra syv uker til barna var 3,5 år eller 42 måneder gamle. PCB-innholdet ble målt i mors navlestrengsblod og i morsmelken. Likedan ble PCB i barnas blod målt. Da barna var et og et halv år, ble barnas hjemmemiljø testet ved bruk av standardiserte skjemaer for denne typen undersøkelser.

Resultatene viste at barn som lå lavest på skalaen når det gjaldt motorisk og mental utvikling, hadde fått mest PCB. Kvinner med mye PCB i morsmelk hadde også mye PCB i navlestrengsblodet.

Et godt hjemmemiljø hadde derimot en like stor gunstig påvirkning som PCB før fødselen hadde en ugunstig påvirkning. Forskerne mener derfor at et stimulerende oppvekstmiljø kan oppheve eventuelle skadevirkninger av PCB.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Går over morkaken

PCB er en gruppe stoffer som er fettløselige og kan vandre fra mors blod over morkaken til fosteret. Hvis mor har PCB i blodet, kan dette dermed påvirke fosteret. Etter fødselen kan barnet få PCB via morsmelken. De tyske barna i undersøkelsen fikk opptil 700 nanogram PCB per gram morsmelk. Det er ørsmå mengder, men kanskje likevel nok til å påvirke sentralnervesystemet. De enda mindre mengdene som går over morkaken, har trolig aller størst skadevirkning fordi fosteret er særlig følsomt.

Tidligere undersøker av både dyr og mennesker viser at PCB-stoffer kan være giftig for nervesystemet. Men i tidligere undersøkelser har det ofte vært vanskelig å tolke hva som er virkningen av PCB, og hva som er virkningen av et mangelfullt oppvekstmiljø. Denne studien viser at begge faktorene påvirker barnas utvikling omtrent like mye. Forskerne mener dette styrker teorien om at PCB virkelig kan ha en skadelig virkning på barns utvikling. Forskerne er fortsatt usikre på hvor stor skade PCB gjør etter fødselen. De barna som får i seg mye PCB etter fødselen har ofte også fått i seg mye PCB før fødselen, via mors blod.

Kommentar fra dr. Gro Nylander:

Man finner små mengder av PCB og dioksin i de fleste matvarer. Det er ekstra beklagelig at fosteret og spedbarnet utsettes for slike stoffer i en sårbar fase av livet. Det er vanskelig å skille effekten av påvirkning under graviditeten, under ammingen og senere i barnets liv. Noen undersøkelser viser negative effekter av at fosteret utsettes for miljøgifter, men IKKE etter eksponering gjennom amming, forteller forskeren Marit Aralt Skaug, som snart skal forsvare sin doktorgrad om temaet. En studie konkluderer med at amming kan ha en beskyttende effekt overfor skadevirkningene av PCB og dioksiner.

En rekke forskningsrapporter har vist at brystbarnet har en litt bedre kognitiv utvikling enn barn som får morsmelkerstatning. Det er derfor generell enighet om at ammingen også på dette området medfører så mange fordeler at man oppfordrer til langtidsamming til tross for overføringen av miljøgifter gjennom morsmelken. I 1984 foreslo en tysk ekspertgruppe å begrense amming til 4 måneder, men det gikk de raskt fra fordi gevinsten ved morsmelk er større enn denne trusselen.

Likevel er det bekymringsfullt at spesielt våre minste utsettes for resultatet av til dels gamle miljøsynder. Antagelig kan gravide og ammende redusere belastningen til barnet ved å spise rent og mye vegetabilsk. Fisk og dyr som brukes til kjøtt har selv samlet opp miljøgifter gjennom sin mat, så når vi spiser forurenset animalsk føde får vi i oss deres lager også.

En gledelig utvikling i Norge har vært at nivåene av miljøgifter i morsmelk i Norge var lavere i 1992 enn i 1985 da Folkehelsa begynte sine målinger, i følge avdelingsoverlege Erik Dybing.
mozon.no 10.11.01

Mozon.no 09.11.2001