Pass på at din opsjon kommer under 600.000 kroners grensen!

Et av hovedproblemene med dagens regler er at du virkelig får svi dersom du eller din arbeidsgiver har regnet feil og dere dermed bryter 600.000 kroners grensen.

Da inntrer nemlig skattebyrden allerede på tildelingstidspunktet, selv om du bare er noen få kroner over den magiske grensen.

Dersom dere feilberegner og sprenger rammen på 600.000, eller ligningsmyndighetene vurderer aksjeverdien annerledes, kan dette også få alvorlige konsekvenser for bedriften som da må betale arbeidsgiveravgiften med en gang.

Dere kan imidlertid omgå denne maksimumsgrensen ved å inngå en ny opsjonsavtale hvert eneste år. 600.000 kroners grensen er nemlig per år. Pass imidlertid på at det inngås en helt ny opsjonsavtale, hvis dere bare utvider den gamle opsjonsavtalen, vil dere nemlig bryte den magiske grensen.

Slik fastsettes opsjonens verdi

Er opsjonen børsnotert skal opsjonsverdien settes til børskursen på opsjonen.

Det blir straks litt mer komplisert dersom opsjonen ikke er børsnotert, og dette innebærer faktisk en forskjellsbehandling av ansatte i noterte og unoterte selskaper. Mange arbeidsgivere tar nemlig ikke sjansen på å trå feil, og unnlater derfor å gi opsjoner.

Et eksempel

Du jobber i det nystartede selskapet Interhightech Netsales. Det er bare gründerne som eier aksjer. Selskapet er ikke børsnotert, og aksjen har aldri vært omsatt til utenforstående. Gründerne mener likevel at aksjene kan være verdt 10.000 kroner stykket. Dette er ligningsmyndighetene enige i.

Eierne bestemmer seg for å gi alle ansatte en opsjon på å kjøpe 250 aksjer i selskapet om to år. Prisen de skal betale om to år er den samme som dagens antatte verdi, 10.000 kroner.

Denne prisen gjelder uansett markedsverdien om to år. Hvis aksjen i perioden skulle stige i verdi, får altså de ansatte kjøpt aksjer til under markedspris. De kan da selge aksjene videre og få en umiddelbar gevinst.

Enda vanskeligere enn å vite hva selskapets aksjer idag er verdt, er det å vite hva en slik opsjon kan være verdt. Derfor benytter skattemyndighetene en sjablonsats som er lik for alle. Den tar utgangspunkt i at aksjen vil stige 1% i verdi i måneden i opsjonens løpetid (maksimalt 100%). Det blir en stigning på 24% på to år (det benyttes ikke rentersrente).

Med andre ord sier sjablonsatsen at aksjen i Interhightech Netsales vil være verdt 12.400 kroner om to år. Verdien av en opsjon settes til den antatte verdien av aksjen om to år minus verdien idag: 12.400 kroner minus 10.000 kroner = 2.400 kroner.

Siden de ansatte får en opsjon på 250 aksjer hver, blir den beregnede opsjonsverdien per ansatt på 600.000 kroner.

Siden dette akkurat tilsvarer taket for at det ikke skal betales forskuddsskatt, har denne opsjonen ingen skattemessig konsekvens idag. Den ansatte får opsjonen av arbeidsgiver gratis, takker og bukker og betaler ingen skatt.

Og så om to år?

Hva som skjer om to år, er ganske enkelt: Om aksjen har steget i verdi, slik at den er mer verdt enn 10.000 kroner, utøver de ansatte sine opsjoner. De kjøper 250 aksjer hver og betaler 10.000 kroner stykket, i alt 2,5 millioner kroner. Vi skal også anta at de umiddelbart selger aksjene videre med fortjeneste.

Gevinsten skattes som lønn, med inntil 49,3 prosent. Bedriften betaler også arbeidsgiveravgift av gevinsten.

Om aksjen ikke er verdt minst 10.000 kroner, vil ikke de ansatte utøve opsjonen. Siden de i utgangspunktet ikke betalte noe for opsjonen, har de heller ikke noe tap de kan få fradrag for. Bedriften slipper arbeidsgiveravgift.

Om aksjene skulle være verdt 20.000 kroner stykket, vil de ansatte få en gevinst på 2.5 millioner kroner hver. Fremdeles gjelder vanlige skatteregler (og de vil alle få kakseskatt, siden de tjener mer enn 16 G dette året).

Det er viktig å merke seg at taket på 600.000 kroner per person per år bare gjelder den antatte verdien av opsjonen ved tildelingen. Om opsjonen til syvende og sist viser seg å være verdt null og niks eller ti millioner kroner, har ingenting å si. Taket på 600.000 har ikke tilbakevirkende kraft.