Pass deg for falske sedler

Det blir stadig vanligere å komme over falske sedler. Norges Bank gir deg tips som kan hjelpe deg å avsløre om en seddel du får er ekte eller falsk.

Det blir mer og mer vanlig med falske sedler også i Norge. Mens det i 1996 ble registrert 247 pengefalsksaker i Norge, ble 735 saker innrapportert i 1997. Tallene for 1998 ser ut til å ha blitt enda høyere i følge data fra Kripos. Verdien på falske sedler som ble beslaglagt i 1997 var på nesten 600.000 kroner.

Alvorlige guttestreker

Norske sedler har vært regnet som trygge. Men datateknologien har for lengst gjort sitt inntog også i dette "markedet". Lett tilgjengelig datautstyr som scannere, fargeprintere, fargekopimaskiner og billedbehandlingsprogrammer har gjort pengefalskneri enklere enn tidligere. Det viser seg da også at mange av de innrapporterte sakene dreier seg om sedler produsert på velutstyrte gutterom.

Det kan derfor være nyttig med en påminnelse av hvordan du kan avsløre at en seddel ikke er det den gir seg ut for å være. Hos Norges Bank kan du få detaljert informasjon om hvordan sedlene skal se ut, og hva som vil skille en falsk fra en ekte seddel.

Falske sedler er ofte kopier av  200- kroners sedler. Her ser du sikkerhetstråd, vannmerke og fluoriserende trykk.
Falske sedler er ofte kopier av 200- kroners sedler. Her ser du sikkerhetstråd, vannmerke og fluoriserende trykk. Vis mer

Sjekk sedlene

Alle norske papirpenger er i følge Norges Bank trykket på bommulspapir med kobbertrykk. Denne papirtypen skal være så godt som umulig å få tak i for deg og meg. Det kjennes dessuten annerledes enn vanlig papir. Trykketeknikken setter "inntrykk" og markeringer i papiret som du ikke vil finne på en falsk seddel fra kopimaskiner eller printere. Dessuten er detaljene i kobbertrykket så fine, at de meste av datautstyr og kopimaskiner ikke greier å få med seg detaljene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjennes en seddel rar ut, kan det være en tanke å se etter vannmerket. Det ser du når du holder seddelen opp mot lyset. I tillegg har de norske sedlene innvevd en sikkerhetstråd som mot lyset blir som en mørk strek tvers over seddelen. Dessverre dukker det også opp falske sedler som er trykket med illuderte vannmerker og sikkerhetstråder.

Et siste kjennetegn på en ekte seddel er at den har fluoriserende trykk som er usynlig i vanlig lys, men som kommer frem under spesiallamper.

Du bærer tapet

Men hvorfor skal du gidde å sjekke om alle sedler du får er ekte eller falske? Først og fremst fordi det er ulovlig å betale med en seddel du vet, eller absolutt burde visst, er falsk. Dette kan straffes som bedrageri.

Bruker du en falsk seddel uten å vite at den er falsk, og mottakeren oppdager det, er det du som må bære tapet. Det vil si at den falske tusenlappen betjeningen oppdaget at du brukte på Rema er tapt. Du får ikke pengene igjen dersom du ikke kan påvise hvem som har gitt seddelen til deg, og butikken vil selvfølgelig ikke ta den falske seddelen som betaling.

Varsle politiet

I følge Sigrun Blixt i Norges Bank er du ikke pliktig å melde fra til politiet om falske sedler, selv om det kan være straffbart å benytte dem. Du oppfordres imidlertid om å melde fra, slik at politiet får anledning til å spore opp kilden, og dermed hindre at flere falske sedler kommer ut i betalingssystemet.

Det er beslaglagt flest falske sedler på Østlandet. Men også i Bergen og Trondheim har tendensen vært økende. Vanligst er det å finne forfalskede 200-kroners sedler.