Pappa for første gang

Nå nærmer vi oss toppsesongen for fødsler, og det er slett ingen spøk å bli pappa for første gang. I vår "pappaguide" kan du få gode råd på veien.

Pappa for første gang
Det er mye nytt å forholde seg til for deg som er blitt pappa. Her kan du få noen gode råd om det å få et nytt familiemedlem.Som ny pappa er du særlig viktig når det gjelder å:
- sikre mor og barn uforstyrret ro sammen med deg i timen(e) etter fødselen
- bære og bysse barnet når det skriker av andre grunner enn sult
- avlaste mor for alt mulig annet enn barn og amming den første tiden
- skaffe sunn og fristende mat og drikke til henne, som selv gir næring videre
- berolige med at startproblemer er vanlig og verd innsatsen
- holde kjærlig ut med en melkelekkende, blødende tåreperse en periode
- tåle at dine behov og kjærlighetslivet kommer i annen rekke en periode
- sørge for at en sliten mor får sove ut ved at du enkelte netter passer barnet og bare bringer det til henne når det trenger mat
- etter hvert gå tur med barnet, avleder og underholder

Uventede følelser ved fødselen?
I forbindelse med fødselen blir du kanskje blir du irritabel, føler at personalet maser for mye med ungen. Kanskje ønsker du alle dit pepper´ n gror. Slik følelser uttrykker sannsynligvis omsorg. Og det er det som trengs fra far nå helt i begynnelsen, omsorg og ansvar. Du skal være den som passer på og legger til rette for barnets famlende start, som i hovedsak bør skje hos mor. Dere har begge hatt en sterk opplevelse. Hormonene hennes svinger voldsomt også i timene etter fødselen. De innvirker både på følelsene hennes og måten hun oppfører seg på.
Du har din selvstendige maskuline rolle. Du skal bevare fotfestet og gangsynet. Du kan bidra til at dere får fred og ro eller hjelp når det trengs. Det er riktig at dere er forskjellige.
Rett etter fødselen kan det se ut som om kvinnen har behov for at mannen anerkjenner barnet, viser at han tar imot det som sitt. Det har vært registrert at en av de vanligste replikkene fra kvinner som nettopp har født er Jeg syns han ligner på deg . Kanskje for å knytte mannen til barnet?
Det er også viktig at far erkjenner sin kvinnes prestasjon. Ikke som en jeg hørte si: Er du sikker på at du gjorde det riktig? Jeg syns ikke det virket som om du trykket slik du hadde lært på svangerskapskurset. Husk at uansett hvordan det hele gikk for seg, så har hun levert en av sitt livs prestasjoner.

Etter fødselen - viktig at du berører barnet
Foreløpig er du er en god nummer to forhold til barnet. Men din tid kommer, og den kommer fortere og mer intenst enn du aner! Sannsynligvis er det bra om du også berører barnet en del i timene etter fødselen. Barnet fødes normalt sterilt. Det skal koloniseres, eller smittes, med bakterier. Stort sett vennligsinnede, men med en og annen mulig sykdomsfremkallende innimellom. Det er fint om mor er den første til å levere bakterier til barnet i stedet for sykehuspersonell som ofte har en annen og mer uheldig bakterieflora. Nest etter mor tror jeg far må være best fordi han og hun har mange bakterier felles. Dere deler seng, kysser, elsker, spiser ofte det samme, utsettes for samme infeksjonssykdommer osv. Mange av antistoffene i morsmelken beskytter dermed også mot fars bakterier.

En indianerstamme har et uttrykk for foreldrenes roller i forhold til et nytt barn. Det lyder omtrent slik: Mor skal gi barnet tillit til verden - far skal lære det å mestre den . Og visst vil du det! Lære ungen din å svømme, tegne, klare seg i livet. Men nå, når barnet ditt er helt nytt, er det ikke noe du kan gjøre nå? Joda, du kan i økende grad holde, bysse og stelle. Vær oppmerksom på at noen kvinner blir urolige når andre håndterer barnet den første tiden. Det kan føles sårende hvis det også gjelder deg. Jeg undres på om det kan være beslektet med dyremødres årvåkenhet mot å la noen komme nær sine nyfødte? Kanskje er det delvis instinktstyrt og bør respekteres helt i begynnelsen?
Forskning viser at menn som omgås sine nyfødte mye, binder seg følelsesmessig sterkere til dem. Også far legger ofte stemmen i et lysere toneleie når han snakker med den lille, og han kysser barnet og koser med det. Det ser ut til at foreldrene utviser spesielt stor ømhet overfor barn som har motsatt kjønn av dem selv. Derimot leker pappa etter hvert mer håndfast med guttebabyen sin. Svært tidlig vil mange barn vise at de syns pappa er morsommere og mer spennende å være sammen med enn mor. Da blir det hennes tur til å føle seg utenfor.

Enten du føler deg klar for det eller ikke, så kan det oppstå situasjoner der du, pappa, er den første barnet blir kjent med utenfor livmoren. Det kan f.eks. skje etter et keisersnitt i narkose. Da bør du være innstilt på å gi barnet hudkontakt og beroligende lyder, gjøre det trygt og tillitsfullt overfor den nye skremmende verden, selv om morskontakten lar vente på seg.
På den andre siden er det viktig at du i timene etter fødselen erkjenner at normalt skal verken du eller andre forstyrre det instinkt- og hormonmessige samspillet som skal bringe barnet frem til den første vellykkede ammingen. For stor grad av likestilling akkurat da kan skape problemer på litt sikt.
Kilde: Mamma for første gang av Gro Nylander, Gyldendal FAKTA. Bearbeidet av mozon.no).