STRØMMETJENESTER: Vi kjøper stadig flere nettvarer og -tjenester fra utlandet, blant annet tilgang til serier via strømming. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.
STRØMMETJENESTER: Vi kjøper stadig flere nettvarer og -tjenester fra utlandet, blant annet tilgang til serier via strømming. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.Vis mer

Netthandel fra utlandet

På fem år har netthandlingen vår mer enn doblet seg

Norske husholdninger kjøpte varer og tjenester via Internett fra utlandet for 40 milliarder kroner i 2017.

Dagsferske tall fra SSB viser at nordmenns netthandel fra utlandet økte til 40 milliarder kroner i fjor, og da er varer og tjenester vi handler på reise i utlandet ikke medregnet.

For fem år siden, i 2012, brukte husholdningene vel 15 milliarder kroner på nettvarer og -tjenester kjøpt utenlandsfra. Det vil si at pengesummen har mer enn doblet seg på få år.

Norske husholdningers konsum av varer og tjenester utgjør en betydelig andel av bruttonasjonalproduktet (BNP), og i 2017 er andelen beregnet til om lag 42 prosent og nesten 1.400 milliarder kroner.

Vi strømmer og spiller

I SSB-rapporten «Husholdningenes netthandel», skilles det mellom kjøp av varer og kjøp av tjenester over nett. Da ser vi at kjøp av nettjenester fra utlandet lå på nærmere 18 milliarder kroner i 2017, som er nesten ti milliarder kroner mer enn i 2012.

Når det gjelder hvilke nettjenester vi handler fra utlandet, er det stort sett underholdnings-, strømming- og spilltjenester, samt IT-tjenester.

Effekt av 350 kroners-grensen

For å si noe om norske husholdningers direkte import av varer fra utlandet, gjøres beregninger med utgangspunkt i kortdata og tolldeklarasjoner. Basert på dette, er husholdningenes direkte import av varer totalt anslått til drøyt 22 milliarder kroner i fjor.

Deler vi denne pengesummen på varer over og under 350 kroners-grensen, får vi beløp på henholdsvis rundt 4 og 19 milliarder kroner. Sammenlignet med 2012, var den samlede netthandelen med varer anslått til åtte milliarder kroner.

Terskelverdien for avgiftsfritak og dermed registreringsplikt ble, som kjent, hevet fra 200 kroner uten frakt til 350 kroner med frakt i 2015.

Selv om det er stor usikkerhet ved tallene, kan det med rimelighet konstateres at husholdningenes direkte import har økt betraktelig de siste årene, og mest sannsynlig på grunn av det økte omfanget av import av varer under terskelverdiene for tolldeklarasjon, skriver SSB.

- Momsgrensa er ren sponsing av utenlandsnetthandel

Virke har også tydelig sett trenden med økt netthandel fra utlandet, fra 2011 til 2017 har veksten vært på formidable 281 prosent. Samtidig økte omsetningen i norske nettbutikker med 101 prosent og norske fysiske butikker med 17 prosent.

- En stor del av veksten i utenlandsk netthandel skyldes den momsfrie 350-kronersgrensen, som er en ren sponsing av utenlandske handelsaktører, sier Harald Andersen, direktør for Virke Handel.

Det er skuffende at regjeringen utsetter å følge opp Stortingets og næringslivets ønske om å fjerne 350-kronersgrensen for avgiftsfri netthandel i utenlandske nettbutikker i sitt budsjettforslag, legger Andersen til.

For å gi norske handelsaktører like konkurransevilkår, må det innføres moms fra første krone når forbrukerne handler i utenlandske nettbutikker, mener Virke.

En fjerning av momsfritaket for utenlandsk netthandel vil gi statlige inntekter i milliardklassen og økt sysselsetting allerede innen kort tid, viser en rapport fra Menon Economics Virke trekker fram. Men, en annen rapport viser, derimot, at konsekvensene blir relativt små for både stat og næringsliv hvis momsgrensen fjernes, mens forbrukerne kan bli taperne.

Lett å bli lurt

Forbrukerrådet påpeker at det er lettere å bli lurt når du handler på nett kontra i fysisk butikk. Hittil i år har de fått 8.356 spørsmål om netthandel, hvor 321 av dem er spørsmål om nettbutikkens seriøsitet og 682 gjelder manglende levering.

- Før kjøp kan det være lurt å gjøre et nettsøk på selskapet for å se hvilke erfaringer andre har. Legg til ord som «fraud» eller «svindel» i søket, råder fungerende direktør Pia Høst.

Hun framholder at det er lurt å sjekke nettbutikkenes tilholdssted, altså at du ser etter fysisk adresse og organisasjonsnummer, samt hvordan du kan klage eller returnere varen. Du har færre rettigheter ved varer kjøpt utenfor EU og Norge.

- Betal alltid med kredittkort. Da kan du kreve pengene tilbake fra banken ved svindel. Du har 14 dagers angrerett fra du mottar varen når du kjøper fra en butikk i EU- og EØS-området. Fra resten av verden gjelder kjøpsvilkårene, sier Høst.

Forbrukerrådet kan gi råd og veiledning i netthandel, og de kan mekle mellom deg og nettbutikken. Hvis nettbutikken befinner seg i EU- eller EØS-området, bistår Forbruker Europa i meklingen.