Gjeldsgrad

Nytt forslag kan kutte boliglånet med 500.000,-

Finanstilsynet vil at maksimal gjeld skal reduseres for husholdningene, og det kan få flere konsekvenser.

GJELDSSLAVE: Vennene til Tim får sjokk når han avslører hvor mye gjeld han egentlig har. Video: TV3 Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Mandag morgen meldte Finanstilsynet at de har sendt et forslag til ny utlånsforskrift til Finansdepartementet.

Dette forskriftsforslaget er ment å erstatte boliglåns- og forbrukslånsforskriften, og skal omfatter alle lån fra finansforetak til privatpersoner - endringene er følgende:

  • Maksgrensa for låntakerens samlede gjeld reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt ved yting av nye lån.
  • Fleksibilitetskvoten for boliglån foreslås redusert fra ti prosent (åtte prosent i Oslo) til fem prosent. Det foreslås ingen fleksibilitetskvote for øvrige lån. Bankene har nemlig lov til å innvilge lån til kunder som ikke oppfyller alle kravene i boliglånsforskriften - en såkalt fleksibilitetskvote - der de kan bruke skjønn.

Mister opp mot en halv million av boliglånet

Så, hva betyr dette for deg?

Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank setter opp to eksempler:

  • Er du enslig og tjener 500.000 kroner kan du med dagens regler låne inntil 2,5 millioner kroner. Med kjøpesum på 2.941.000 kroner, kreves det egenkapital på 441.000 kroner i tillegg til omkostninger ved kjøpet (avhengig om det er andels- eller selveierbolig som skal kjøpes).
  • Med nytt forslag har du mulighet for å lån 2.250.000 kroner. Kjøpesummen blir da 2.647.000 kroner og kravet til egenkapital 397.000 kroner + omkostninger.
  • Du mister altså 250.000 kroner i lån, og 294.000 kroner av potensiell kjøpesum for boligen.
  • Hvis det er snakk om et par som tjener én million kroner til sammen, kan de med dagens regler låne inntil fem millioner kroner. Kjøpe bolig til 5.882.000 kroner med krav til egenkapital på 882.000 kroner + omkostninger.
  • Med nytt forslag er muligheten for lån 4,5 millioner kroner. Kjøpesummen blir da 5.294.000 kroner og kravet til egenkapital 794.000 kroner + omkostninger.
  • De mister altså 500.000 kroner av mulig lånesum, og 588.000 av mulig kjøpesum dersom Finanstilsynets forslag blir realitet.

Begge eksemplene over forutsetter at personene ikke har lån fra før (studielån, kredittkort, forbrukslån, billån etc.). Egenkapital (15 prosent av boligverdi) og betjeningsevnen (du må kunne tåle at renta kan øke med fem prosentpoeng) er på plass.

DREAMS: Denne appen skal gjøre det enklere for deg å betale ned gjeld. Video: Dreams Vis mer

Noen kan rammes hardere enn andre

Tvetenstrand mener det nye utlånsforslaget kan være både positivt og negativt for de som skal inn på boligmarkedet - det er positivt dersom dette bidrar til lavere boligpriser, samtidig kan det være vanskelig å få tilstrekkelig lån til å kunne kjøpe bolig, spesielt der boligprisene er høyest.

- Sannsynligvis vil de med høyest inntekt i utgangspunktet rammes hardest av forslaget, sier Tvetenstrand til Dinside, og utdyper:

  • De med lavere inntekter stoppes allerede med dagens regler med gjeldsgrad lavere enn fem ganger inntekt, fordi de ikke har romslig nok økonomi til å tåle renteøkning på fem prosent
  • De som tjener mest har, derimot, mer til overs til økte utgifter, som en renteøkning. Det at bankene eventuelt får begrenset fleksibilitetskvoten, gjør at de må være enda mer bevisst på å hjelpe de kundene som virkelig trenger det, eksempelvis førstegangskjøpere.

Ikke la egenkapitalen «spises opp»

Videre kan du ved boligbytte, altså hvis du skal selge for å kjøpe noe større og dyrere, kan det være positivt at boligprisene har falt hvis du tok opp maks i lån til forrige boligkjøp.

Men, dette kommer an på hvor flink du har vært til å betale ned lånet mens du har eid boligen.

- Dersom du kjøpte boligen dyrt i utgangspunktet og ikke har betalt ned så mye lån, kan det være at prisfallet spiser opp egenkapitalen din når du skal selge, og dermed gjøre det vanskelig å bytte bolig når du ønsker, advarer Tvetenstrand.

Faretruende gjeldsvekst

Høy gjeldsgrad i husholdningene utgjør en betydelig risiko for finansiell ustabilitet, særlig i sårbare husholdninger med lav lønn og høy gjeld dersom boligprisene faller, ifølge Finanstilsynet.

Det er fare for at gjeldsgraden vil øke i årene framover og at mange husholdninger tar opp store lån, blant annet fordi rentenivået er svært lavt, samt at høye boligpriser gir mange mulighet for å ta opp ytterligere lån med pant i bolig, står det videre i pressemeldingen.

Etter Finanstilsynets vurdering tilsier hensynet til finansiell stabilitet at det fortsatt settes rammer for bankenes utlånspraksis, og at forskriftsreguleringen utvides til å omfatte lån til privatpersoner med pant i annet enn bolig.

Men, vil forslaget gå gjennom?

Seniorrådgiver Bjørnar Angell i Finansdepartementet framholder at det ikke er naturlig å kommentere Finanstilsynets forslag mens det er på høring.

- For øvrig utløpet både boliglåns- og forbrukslånsforskriften 31. desember, og departementet skal denne høsten gjøre en helhetlig evaluering av utlånsreguleringen, sier Angell til Dinside.

- I april ba vi tilsynet om å gi råd om utlånsreguleringen etter 1. januar 2021, og vi legger opp til å sende tilsynets forslag på høring innen kort tid. Regjeringen vil ta en beslutning i god tid før dagens forskrifter utløper ved nyttår, legger han til.

Høyskolelektor Dag Jørgen Hveem ved BI sier at isolert sett reduserer tilsynets forslag etterspørselen i boligmarkedet, men i relativt beskjeden grad - dette er en moderat innstramming.

- Jeg tror Finansdepartementet opprettholder både gjeldsgraden på fem prosent og eksisterende fleksibilitetskvote for boliglån, da departementet har et bredere spekter av hensyn å ivareta enn Finanstilsynet, sier Hveem til Dinside.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer