Ny kalkulator: Hva lønner seg av lavere rente eller høyere lønn?

Lønnsoppgjøret pågår og Norges Bank har signalisert at renta går opp i nær framtid. Hvor mye mer må du ha i lønn for å oppveie en renteøkning på én prosent?

Dersom rentenivået synker, gjør det ikke så mye om du får et minimalt lønnstillegg i år. Du får mer å rutte med, men hvor mye? Dersom renta stiger, kan du oppveie økningen med høyere lønn. Men hvor mye høyere lønn må du ha?

Ved å benytte deg av vår flunkende nye ”lønn versus rente-kalkulator”, får du svarene. Du kan se hva du tjener mest på – høyere lønn eller lavere rente.

Tast inn familiens samlede inntekt, innskudd og lån, og kalkulatoren beregner og setter opp regnestykket for deg.

Rente eller lønn?

  Summen av alle husholdningens lån: kr
  Summen av alle husholdningens innskudd: kr
  Lønnsinntekt 1: kr
  Lønnsinntekt 2: kr
  Skatteklasse: 1   
   
       















Beregninger uten ansvar for DinSide.
Kalkulatoren er skrevet i Javascript. Virker den ikke, les her. Meld fra om feil til redaktør Jon Erland Madsen

Eksempel: Familien Ferjesen

Familien Ferjesen har en samlet gjeld på 1, 2 millioner og ingen bankinnskudd. Med to inntekter á 280.000 kroner blir familiens årsinntekt 560.000 kroner. Kalkulatoren gir oss følgende regnestykke:

Rente eller lønn for familien Ferjesen
Brutto
lønnsøkning:
Gir per år:Utlignes av
rentendring på:
2 %5.678 kroner+ 0.66 %
3 %8.518 kroner+ 0.99 %
4 %11.356 kroner+ 1.31 %
5 %14.196 kroner+ 1.64 %
Både lønnsøkning og renteendring er brutto før skatt, med unntak av den midterste kolonnen, som er beregnet etter skatt.


Til venstre ser vi prosentmessig lønnsøkning. Partene i lønnsoppgjøret ble i fjor enige om at en lønnsvekst på 3,5 prosent i årets oppgjør er å regne som et moderat lønnsoppgjør.

Til høyre ser vi hvilken renteøkning som vil ”spise opp” lønnsøkningen. Vi ser at familien Ferjesen er relativt sårbar for renteendringer. En renteøkning på 0,99 prosent spiser opp en lønnsøkning på 3 prosent. Ender familien opp med en lønnsøkning på fire prosent etter lønnsoppgjøret, må en renteøkning på 1,31 prosent til for å spise opp familiens økte inntekt. Tallet øker ettersom familiens lønn blir høyere.

Femte ferieuke?

Men: Dersom partene i lønnsoppgjøret holder seg innenfor rammene av et moderat lønnsoppgjør, er det mindre sannsynlig at renta settes drastisk opp. Sentralbanken styrer inflasjonen - ved å ”true med” og/eller gjennomføre renteøkninger. Dette blir mer aktuelt jo lenger unna man kommer 3,5 prosent i lønnsoppgjøret.

LOs krav om en femte ferieuke er en av årsakene til at det i går ble foreløpig brudd i lønnsforhandlingene. En femte ferieuke er i realiteten fire fridager samt Gro-dagen. Fire fridager utgjør en lønnsvekst på om lag to prosent. Sterkt forenklet kan man si at dersom familien Ferjesen får en lønnsvekst på to prosent pluss en ekstra ferieuke, får de goder til mer enn fire prosent. Likevel skatter de bare av lønnsøkningen på to prosent! En av fordelene ved ikke å tjene mer penger, er at de ikke betaler mer skatt.

Arbeidsmarkedet er flaskehalsen

Det er ikke slik i dag at høy etterspørsel gir høy prisstigning på varer. Nesten alle varer vi forbruker i Norge importeres, og høy norsk etterspørsel påvirker ikke prisene på verdensmarkedet. Investeringsetterspørselen (etter hus, broer, veier, fabrikker etc) er heller ikke høy i Norge i dag, og stadig er det ledig kapasitet innenlands. Også her kan ekstra kapasitet importeres, i hvert fall om man har litt tid på seg.

Men arbeidskraften har vist seg lite mobil, og mindre mobil i Norge enn i andre land. Man hadde nok et håp om at flyten av arbeidskraft over grensene skulle bli større etter at EØS-området for et par år siden ble ett arbeidsmarked. Om det var lite arbeidskraft i Norden, kunne vi kanskje få noen av de mange millioner ledige og undersysselsatte i Frankrike og Tyskland nordover. Men dette har nesten ikke skjedd. Det eneste som gir etter når etterspørselen etter arbeidskraft blir høy, er lønningene.