Norske menn: Vær forsiktig med å få barn!

Her er et råd til norske menn: Vær forsiktig med å få barn! Både privatøkonomisk og samværsmessig taper mannen dersom forholdet til kvinnen ryker. Nyere forskning viser også at kvinner med barn har bedre råd enn kvinner uten barn.

Norske menn bør tenke seg om to ganger før de velger å gjøre kvinnen gravid. Nyere undersøkelser viser at økonomien til den av foreldrene som har hovedomsorgen og som mottar barnebidrag (90 prosent kvinner) gir et oppsving i privatøkonomien.

Norske menn: Vær forsiktig med å få barn!

  1. Hva utgjør barnebidraget som en engangsutbetaling i dag?

For menn er ofte statusen som "helgepappa" synonymt med minimalt samvær og markert dårligere privatøkonomi.

Mindre enn minstepensjonister

Svært mange skilte foreldre ender opp med mindre å rutte med enn minstepensjonistene. De som får den daglige omsorgen for barna, kommer klart best ut. Dette er de viktigste konklusjonene fra rapporten ”Levekår i barnefamilier etter skilsmisse” av Espen Bratberg og Sigve Tjøtta ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF). Rapporten er utarbeidet med støtte fra Helse- og sosialdepartementet,

Bratberg og Tjøttas undersøkelse er ifølge Foreningen 2 Foreldre (F2F), den første norske undersøkelsen som har observert barns levekår hos begge foreldre etter skilsmisse. De har tatt hensyn til at begge foreldre har utgifter til barna - ut fra hvor stor andel av tiden barn av brutte samliv bor hos hver av foreldrene sine.

Hele 40 prosent av mødrene og 23 prosent av fedrene uten daglig omsorg for barn har like lite eller mindre til personlig forbruk enn minstepensjonistene, viser undersøkelsen. Kvinner uten hovedomsorg for barn må i gjennomsnitt klare seg med halvparten av det kvinner med hovedomsorg for barn har til disposisjon. Fedre uten hovedomsorg har i gjennomsnitt 37 prosent mindre å rutte med enn fedre med hovedomsorg for barn.

Undersøkelsen viser at foreldre uten daglig omsorg i gjennomsnitt har halvparten av disponibel inntekt sammenlignet med foreldre med daglig omsorg. Videre er lavinntektsfrekvensen betydeligere høyere blant samværsforeldre enn blant hovedomsorgsforeldre. For foreldre med hovedomsorg er lavinntektsandelene omtrent de samme som for gifte med barn. Lavinntektsfrekvensen er betydeligere høyere blant samværsforeldre enn blant hovedomsorgsforeldre.

Det kan bli deg

I løpet av de siste tiårene er det skjedd store endringer i det norske familiemønsteret. Skilsmisse og samlivsbrudd har utviklet seg fra en tragedie for de få, til en erfaring for de mange. Ut fra skilsmissemønsteret i 1997 er det beregnet at 44 prosent av alle inngåtte ekteskap kan ende i skilsmisse, dersom utviklingen fortsetter, ifølge F2F. Tallene er enda verre for samboende og i tillegg kommer et økende antall barn født utenfor samliv. Tilsammen berører dette omtrent 215 000 barn og 250 000 foreldre - til sammen omlag hver tiende nordmann.

Ifølge F2F er det hver måned 60.000 norske barn som ikke ser mer enn én av foreldrene.

Ved inngangen til 1998 sto enslige forsørgere for 22 prosent av alle barnefamiliene. Dette tilsvarer mer enn 125 000 familier. Omlag 110 000 av disse er enslige mødre med barn

Barn gir velstand

Tall fra viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser videre at over 85 000 barnefamilier har en samlet bruttoinntekt på over 600 000. Par med små barn var den husholdningsgruppen som i perioden 1986-1997 hadde den største inntektsveksten, 26 prosent.

Netto gjennomsnittsinntekt i 1997 for par med små barn var 369 700. Men stadig flere småbarnsfamilier har en langt høyere inntekt. Omlag 85 000 husholdninger med barn under 17 år har en bruttoinntekt på over 600 000 kroner. Dette utgjør drøyt 15 prosent av barnefamiliene, ifølge SSB. For familier som har en inntekt på mellom 600 000 og 700 000 kroner, er gjennomsnittsinntekten 644 655 brutto, mens den etter skatt i gjennomsnitt er 445 531.

I tillegg til god inntektsvekst kommer skattefri barnetrygd. For for dem som har ett- og toåringer som ikke går i statsstøttet barnehage, deler staten også ut skattefri kontantstøtte.

I kontrast står inntektsutviklingen til alenehusholdninger. Enslige under 45 år er den gruppen som har hatt den dårligste inntektsutviklingen siden 1986, og hadde i 1997 en gjennomsnittsinntekt etter skatt på 128 184. Dette er en lavere husholdningsinntekt enn de hadde i 1986. Mange i denne gruppen er under utdannelse, og det er blitt flere studenter på 90-tallet.

For par (under 45 år) uten barn var inntektsveksten 14 prosent i perioden 1986-97, mens den for par med små barn (0-6 år) var 26 prosent. Inntektsveksten skyldes blant annet at flere mødre er yrkesaktive.

Også enslige forsørgere har hatt en positiv inntektsutvikling, med en vekst på 10 prosent fra perioden 1986 til 1997. Mødre uten hovedomsorg for barn må i gjennomsnitt klare seg med halvparten av det mødre med hovedomsorg for barn har til disposisjon. Fedre uten hovedomsorg har i gjennomsnitt 37 prosent mindre å rutte med enn fedre med hovedomsorg for barn.

Bor bedre

Bedret økonomi har også medført at mange småbarnsfamilier har fått bedre bostandard og bor i mer barnevennlige strøk.

Andelen småbarnsfamilier som eier sin egen bolig, har øket fra 73 prosent til 84 prosent i perioden 1987 til 1995. Det er en sterkere økning enn i befolkningen generelt. For familier med større barn (over syv år) er det i overkant av 90 prosent som eier egen bolig. I befolkningen totalt er tallet ca. 80 prosent.