Norges dyreste lidelse

Schizofreni koster helsevesenet mer enn alle hjerte- og karsykdommer og kreftsykdommer til sammen. Omtrent 5 milliarder i 2002.

- Sykdommen er Norges dyreste lidelse, men alle pasienter får neppe skikkelig behandling. Omtrent 10 prosent av de uføretrygdede i Norge har diagnosen schizofreni, sier professor, dr. med. Hugo Jørgensen ved Bergen Psykiatriske Universitetssykehus i Bergen til Pressetjenesten AstraZeneca.

Og det er ikke bare i Norge at lidelsen står for en stor del av utgiftene til helsevesenet.

- I alle vestlige samfunn er det den som koster mest. Schizofreni alene koster mer enn alle hjerte- og karsykdommer og alle kreftsykdommer. De totale kostnadene til behandling av schizofrene anslås til ca. 4 milliarder i 1995. For 2002 anslår man at den kostet rundt 5 milliarder kroner.

I vestlige land utgjør utgiftene til behandling av schizofreni rundt én prosent av brutto nasjonalproduktet. Beregninger har vist at 10,6 prosent av Norges uføretrygdede under 40 år har fått diagnosen schizofreni eller lignende lidelse.

Schizofreni er ingen sykdom, for man kan ikke peke på noen bestemt årsak. Det dreier seg om en diagnose, et syndrom som karakteriseres av et sett symptomer, og der avgrensningen har variert i tidens løp. Kjernen har hele tiden vært den samme, men gruppen av diagnostiserte har tidvis vært større, tidvis mindre.

- Diagnosen schizofreni krever vanligvis at pasienten er psykotisk, det vil si viser symptomer som vrangforestillinger, tankeforstyrrelser eller hallusinasjoner og lignende det meste av tiden i minst én måned.

Isolerer seg
Pasienter som har fått diagnonen har ofte brukt noen år på å utvikle sykdommen, selv om den i noen tilfeller kan utvikle seg raskt og uten forvarsel.

For de aller fleste schizofrene er det en flere år lang fase der de isolerer seg, endrer vaner, blir usosiale, faller ut i skolen, legger seg til dårlig hygiene, får aparte ideer, mister energi og initiativ og blir funksjonssvake.

- Før denne fasen kan noen pasienter ha fungert relativt upåfallende mens andre aldri har fungert normalt. Variasjonen er stor, forteller Jørgensen.

Rusmiddelbruk er en viktig utløsende faktor for å utvikle psykose og senere schizofreni. Noen mennesker er sårbare, og her spiller genetikk også en rolle.

Hos noen personer kan komplikasjoner under graviditet, fødsel og tidlig oppvekst påvirke hjernefunksjoner, noe som også kan gi økt sårbarhet blant annet for schizofreni. Også psykologiske faktorer kan virke inn på sårbare individer, som å flytte for seg selv, komme i det militære og være immigrant. Hos den sistnevnte gruppen viser funn fra England at schizofreni øker i annen generasjon. Og en dansk undersøkelse har vist at det å vokse opp i en by, dvs. urbanisering, øker forekomsten.

- Det finnes ulike mål for behandling. Den øyeblikkelige behandling går ut på å redusere symptomene som plager pasienten og deretter bote på funksjonssvikt. Det er som regel ikke graden av symptomene, men hvordan vedkommendes funksjoner i samfunnet utvikler seg i det lange løp, som er viktigst.

Bedring av funksjon og opptrening er derfor et viktig behandlingsmål. Sentralt her står pasientens subjektive oppfatning av livskvalitet. Pasienter kan ha andre oppfatninger av dette enn fagfolk, og kan tidvis være vanskelig å få tak i.

Mozon.no, 25.02.2003