FÅ ARBEIDSTIMER: I snitt jobber hver nordmann få arbeidstimer årlig, sammenlignet med andre land. Foto: NTB Scanpix
FÅ ARBEIDSTIMER: I snitt jobber hver nordmann få arbeidstimer årlig, sammenlignet med andre land. Foto: NTB ScanpixVis mer

Arbeidstimer i året:

Nordmenn på tredjeplass over færrest arbeidstimer i året

Fersk OECD-statistikk viser at det slett ikke er nordmenn som jobber mest. Men ikke alle mener dette er gode nyheter.

En fersk OECD-statistikk viser at Norge kommer på en tredjeplass over land med færrest årlige arbeidstimer, bare slått av Tyskland og Danmark.

Det som i første omgang kan se ut som en hyggelig plass på pallen, er slett ikke noen gladnyhet, ifølge Jon Erik Dølvik, som er forskningskoordinator for komparative arbeidslivsstudier i Fafo.

Dølvik sier til Dinside at statistikken fra OECD hovedsakelig viser forskjellene på i hvor stor grad man jobber deltid i de forskjellige landene. Å komme godt ut i en slik statistikk, er dermed tvert imot dårlige nyheter.

Mye deltidsjobbing

Mens Norge sammen med Danmark befinner seg høyt på statistikken over få årlige arbeidstimer, er Sverige og Finland et lite stykke lenger ned på samme statistikk. Landene der det derimot jobbes flest arbeidstimer per år, er Costa Rica og Mexico.

Under ser du hvordan de forskjellige landene kommer ut.

Gjennomsnittlig antall arbeidstimer er totalt antall arbeidstimer delt på antall folk i arbeid. Arbeidstimer inkluderer de som jobber fulltid, deltid og deler av året, betalt og ikke betalt overtid, samt ekstrajobber. Tallene i grafen er fra 2016.

- Dette er ingen gladstatisikk, tallene er mer en kilde til bekymring enn til begeistring, sier Dølvik.

Det statistikken viser, er at samtidig som andelen i jobb i Norge har sunket de siste 10 årene, så er det gjennomsnittlige antallet årlige arbeidstimer per hode lavt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Blant annet viser Dølvik til at Norge har en høy andel kvinner som jobber deltid, og at mange unge, innvandrere og kvinner har kortvarige, ustabile jobber.

I en økonomisk analyse fra SSB i 2014, viser de til tilsvarende tall fra OECD. Forklaringen deres på tallene bekrefter det forskeren sier om deltidsjobb: Nemlig at flere i Norge enn i mange andre land arbeider deltid, og at mange med svært kort arbeidstid er inkludert i den norske sysselsettingsstatistikken.

Slått av svenskene

I våre naboland Sverige og Finland, hvor de yrkesaktive gjennomsnittlig arbeider over 200 flere timer i året, har tradisjonelt flere kvinner jobbet heltid, sier Dølvik.

- Dette er en av grunnene til at arbeidsstyrken i Sverige nå arbeider langt mer enn den norske, sier han.

Hvorfor såpass mange kvinner her til lands også har korte deltidsjobber kan ifølge Dølvik ha flere grunner, men blant annet vakt- eller turnusordninger i helsevesenet kan påvirke dette.

- I land hvor helsepersonell kan ta noen flere helgevakter i året er det lettere å skape større stillinger i helsevesenet, enn i Norge. Dette gjelder blant annet flere av våre nordiske naboland, forteller han.

Dessuten kan de siste tiårs høye velstandsvekst også ha spilt inn. I hushold med to yrkesaktive og god samlet inntekt går påfallende mange kvinner ned i arbeidstid. Resultatet er gjerne at mannen jobber fulltid mens kvinnen tar ut velstandsveksten i økt tid til familie og fritid, sier Dølvik.

Helsa årsak til deltidsjobb?

Det er mange meninger om hvorfor såpass mange kvinner velger å jobbe deltid i Norge. Nylig uttalte Spekters Anne-Kari Bratten følgende til DN:

– Det er mange kvinner der ute som vil ha tid for seg selv. De vil heller gå og shoppe på CC Vest enn å jobbe. Det er ikke bærekraftig, sa Bratten.

Brattens uttalelser har skapt reaksjoner.

Og slett ikke alle er enige i kvinners begrunnelse for å jobbe deltid. Seniorforsker Cathrine Egeland ved Arbeidsforskningsinstituttet tror derimot valget om å jobbe deltid for kvinner først og fremst handler om hensynet til egen helse, og deretter om hensynet til barna og familien, skriver Aftenposten.