73 KILO: Det norske matsvinnet utgjør i snitt 73 kilo per nordmann. Foto: NTB Scanpix
73 KILO: Det norske matsvinnet utgjør i snitt 73 kilo per nordmann. Foto: NTB ScanpixVis mer

Kasting av mat

Nordmenn kaster 42,6 kilo spiselig mat hver i året - disse er «verstinger»

Fersk rapport om matsvinn viser at det fortsatt er husholdningene som står for den største andelen spiselig mat som kastes.

En større kartleggingsrapport på matsvinn, utarbeidet av Østfoldforskning på vegne av Matvett, viser at det totale matsvinnet var minst 385.000 tonn spiselig mat i Norge i 2017.

Dette tilsvarer cirka 73 kilo per innbygger i året. Av dette kaster hver og en av oss 42,6 kilo hvert eneste år.

Framtiden i våre hender tror tallet er enda høyere enn det som kommer frem i den ferske rapporten.

Husholdningene verst

Rapporten viser at det er husholdningene som står for over halvparten av matsvinnet (58 prosent), etterfulgt av matindustrien (24 prosent), dagligvarehandelen (13 prosent), hotell og kantiner (estimert til 3 prosent) og grossistleddet (2 prosent).

Husholdningene sto dermed for 224.000 tonn av matsvinnet.

«Verstingene» er barnefamilier med to jobber, god råd og dårlig tid - det er disse som kaster mest mat, viser rapporten. De som kaster minst er godt voksne i alderen 60-75 år, som bor i par og uten barn.

Kartleggingen viser også at det vi kaster betydelig mest av, er middagsrester fra oppbevaring og direkte fra matlaging, frukt, grønnsaker og ferske bakervarer.

Framtiden i våre hender syns det er veldig uheldig at husholdningene ikke viser tegn til å kaste mindre mat enn før.

- Matsvinnet må reduseres drastisk, noe rapporten fra FNs klimapanel forrige uke understreket, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

Dette skal til for å få ned matsvinnet

Matvett ved kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder, tror det viktigste de gjør for å få husholdningene, og ikke minst de som kaster mest, altså barnefamiliene, til å kaste mindre mat, er å få dette inn som tema i skolen.

Hun forteller til Dinside at de blant annet jobber inn mot Oslo kommune i et eget prosjekt, der barnehager og skoler skal i gang med å måle sitt matsvinn og iverksette tiltak som engasjerer og involverer elevene. Også Bakken Riise i Framtiden i våre hender mener det er viktig å få med de unge.

- Man må lære opp barn og unge, gjerne gjennom mat og helse-faget på skolen, så de vet at mat kan spises selv om den kanskje ser litt rar ut, sier hun.

Schrøder tror også gode emballasjeløsninger og tydelig merking og merkeordninger er viktig.

- Som matbransjens selskap jobber Matvett mye med å motivere og bidra til at de ulike aktørene i større grad finner gode løsninger for å legge til rette for at forbrukere kaster mindre mat, legger Schrøder til.

- Vi jobber også med å finne gode eksempler for å synliggjøre effekten av å kaste mindre mat, både for lommebok, miljø og klima og en mer rettferdig fordeling av ressursene, sier Schrøder.

Emballasje og riktig oppbevaring kan gi mindre matsvinn

Nofima er blant aktørene som mener riktig emballasje kan være med på å bidra til mindre matsvinn.

- Når det kommer til emballasje er miljøbelastningen ved å kaste mat langt større enn belastningen ved å produsere og bruke emballasje, hevdet forsker Marit Kvalvåg Pettersen overfor Dinside i fjor.

Da Dinside testet påleggsemballasje i fjor, var resultatet at en del av emballasjen var såpass dårlig at det gikk ut over holdbarheten på pålegget.

Hvordan mat oppbevares, kan nemlig ha mye å si for holdbarheten.

Hanne Møller, senior-og matforsker ved Østfoldforskning, har tidligere gitt følgende råd om korrekt oppbevaring:

– Det er som regel skrevet på emballasjen hvordan produktet bør oppbevares. Kjølevarer bør oppbevares fra 0-4 grader og bør kun stå fremme på kjøkkenbenken i kort tid. Men en del frukt og grønt skal ikke i kjøleskapet.

Her går det fremover

Fra 2015 til 2017 er matsvinnet i matbransjen redusert med 22.000 tonn, i tillegg til en reduksjon på 14 prosent mellom 2010 og 2015, viser rapporten.

Leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, sier til Dinside at det er positivt at rapporten viser en nedgang i matsvinnet for matbransjens del. Samtidig påpeker hun at matsvinnstatistikken har noen hull, ikke minst siden den mangler tall for kommunal sektor, oppdrettsnæringen og jordbruket.

- Sannsynligvis er andelen matsvinn fra matbransjen større, hevder hun.

Når det gjelder dagligvarehandelen, som sto for 13 prosent av matsvinnet i 2017, er svinnreduksjonen i stor grad knyttet til systematisk nedprising av varer med kort holdbarhet, interne rutiner knyttet til vareflyt (innkjøp) og kompetanseheving, ifølge Østfoldforskning.

Hjemme hos husholdningene viser spørreundersøkelser av forbrukeratferd at det i 2017 er betydelig færre som oppgir å ha kastet mat som har passert holdbarhetsdatoen, noe som kan tyde på at kampanjer som påpeker at mat kan være god etter utgått holdbarhetsdato, kan ha hjulpet.

Halvering innen 2030

I 2017 ble det signert en avtale mellom miljøverndepartementet og matbransjen, om å halvere matsvinnet i Norge innen 2030.

Den gangen uttalte daværende miljøminister Vidar Helgesen at han hadde stor tro på at Norge kan nå disse ambisiøse målene.

Dinside er i skrivende stund i kontakt med departementet for å få deres kommentar på den ferske rapporten.

- Det at så mange som 79 bedrifter har signert bransjeavtalen om matsvinn vitner om at det er stor vilje til å nå målet som AS Norge har satt seg om å halvere matsvinnet innen 2030 i tråd med FNs bærekraftmål, sier Anne Marie Schrøder i Matvett.

Hun mener 385.000 tonn matsvinn er er et altfor stort tall, og mener det er viktig å få på plass gode permanente løsninger som forebygger at matsvinn oppstår gjennom samarbeid mellom ulike aktører i matbransjen og med myndighetene.