HVILKEN ADVENTSKALENDER SKAL DU HA? Nordmenn skal bruke 1 milliard på adventskalendere i år. Hver og en av oss planlegger å bruke 461 kroner på julekalenderen, mens barnefamiliene planleggere å bruke 552 kroner per kalender. Foto: Vidar Ruud/ NTB scanpix
HVILKEN ADVENTSKALENDER SKAL DU HA? Nordmenn skal bruke 1 milliard på adventskalendere i år. Hver og en av oss planlegger å bruke 461 kroner på julekalenderen, mens barnefamiliene planleggere å bruke 552 kroner per kalender. Foto: Vidar Ruud/ NTB scanpixVis mer

Julekalender 2018

Nordmenn blar opp 1 milliard kroner på julekalendere

I snitt planlegger nordmenn å bruke 461 kroner på å telle ned til julaften i år. Julekalendere er blitt big business og stadig nye varianter dukker opp.

Nær 1 milliard kroner kommer det norske folk til å bruke på julekalendere i år, viser en undersøkelse Ipsos har gjort for DNB.

– Det er jo helt sykt mye og et tankekors. Tenk så mye annet man kunne fått for de pengene, sier DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl til NTB.

– Det viser at mange har god økonomi i Norge, det ser vi også på julegavebeløpene, som bare øker og øker, sier Sandmæl.

Undersøkelsen viser at hver og en av oss planlegger å bruke 461 kroner på julekalenderen, mens barnefamiliene planleggere å bruke 552 kroner per kalender. De som har barn i alderen 6–14 år bruker mest.

Beløpet er 57 kroner mindre sammenlignet med i fjor, men Sandmæl tror ikke det betyr at folk er i ferd med å redusere forbruket på julekalendere.

– Det dukker stadig opp nye adventskalendere på markedet, så jeg har ingen tro på at dette har roet seg, sier Sandmæl.

TENK ALTERNATIVT: DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl synes det er sykt mye penger å bruke på julekalendere. Hun foreslår alternative kalendere som ikke koster så mye. Foto: NTB scanpix
TENK ALTERNATIVT: DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl synes det er sykt mye penger å bruke på julekalendere. Hun foreslår alternative kalendere som ikke koster så mye. Foto: NTB scanpix Vis mer

Gavmilde besteforeldre

For mens julekalendere for noen tiår tilbake primært var rettet mot barn og stort sett besto av små sjokoladefigurer eller plastleker, har både tilbudet, størrelsen og prisen på kalendere est ut år for år. Kalenderne er heller ikke lenger bare forbeholdt barna, nå er lukene fylt med alt fra øl, hudpleieprodukter og smykker til eksklusiv sjokolade og sexleketøy, for å nevne noe.

Det er kvinnene som planlegger å bruke mest på julekalenderen, med et snitt på 505 kroner, mens mennene skal bruke 404 kroner. Tallene viser også at jo høyere inntekt, jo mer bruker man på julekalender. De som skal bruke mest, er de som har en samlet inntekt på over 1 million. De planlegger å bruke 742 kroner per kalender.

Flest penger bruker aldersgruppen 40–59 år, med et snitt på 539 kroner hver. Men også besteforeldre planlegger å bruke rundhåndede beløp på kalendere til sine barnebarn. Særlig de som har kun ett barnebarn, som vil spandere 592 kroner i snitt. Besteforeldre som har tre eller flere barnebarn bruker 353 kroner per barnebarn i snitt.

Gavebonanza

Sandmæl er bekymret for pengegaloppen før jul.

– For mange familier har julen blitt en 24 dagers gavebonanza. Jeg har sett barn som ikke engang orker å pakke opp alle julegavene sine fordi det rett og slett blir for mye. Da fratar vi dem gleden, påpeker hun.

Hun mener foreldre bør være bevisst på å ikke være med å presse nivået opp. Tre av ti foreldre sier at føler på et kjøpepress forbundet med julen.

– Det er jo en snakkis blant barna hver morgen i desember om hva de har fått i kalenderen sin. De sammenligner seg med hverandre, noe som klart legger et press på foreldrene. Man bør være bevisst på hva slags standard man setter for egne og andres unger.

– Så er jo spørsmålet om foreldrene skal gi etter for dette presset. Det er opp til foreldrene å sette standarden for gavehaugen og julekalenderen, påpeker Sandmæl.

– Man må jo som med alt annet overbevise barna om at den kalenderen de får, er den beste i verden, ler hun.

– En reise mot jul

Selv lager trebarnsmoren helst nær kostnadsfrie julekalendere hjemme. I fjor besto kalenderen av daglige skattekart som førte barna fram til små lapper med hyggelige komplimenter eller beskjed om hyggelige aktiviteter som «i kveld skal vi bake pepperkaker», samt små oppmerksomheter innimellom som en tyggegummipakke eller godteri i helgene.

Det var en så stor suksess at barna vil ha det samme i år også, men bare med vanskeligere kart, forteller Sandmæl.

Et annet år fikk barna et bilde fra barndommen hver dag som de skulle lime inn i et album.

– En julekalender skal være en reise mot jul, og skal først og fremst skape gode minner, ikke en haug med unyttige småting eller så mange dyre ting at barna er mettet før julaften, sier hun.