PANTE SVENSKE FLASKER I NORGE: Joda, du kan pante svenske brusflasker i Norge - men det gjelder kun noen få produkter. Gatorade, Mountain Dew, Powerade og 7Up er noen slike produkter. Foto: Kristin Sørdal
PANTE SVENSKE FLASKER I NORGE: Joda, du kan pante svenske brusflasker i Norge - men det gjelder kun noen få produkter. Gatorade, Mountain Dew, Powerade og 7Up er noen slike produkter. Foto: Kristin SørdalVis mer

Pante svenske flasker eller bokser i Norge?

Noen flasker kan du få pant på både i Norge og Sverige

Kan du pante flasker fra svenskehandelen i Norge – og få panten utbetalt? Klart du kan!

Du er ikke alene om du handler brus i Sverige: I desember 2017 skrev Faktisk.no at 16 prosent av den brusen vi drikker i Norge, er kjøpt i Sverige.

Og etter at vi fikk den nye sukkeravgiften, har brussalget i Norge falt med 12 millioner liter.

Da Dinside besøkte Nordby-senteret i mars for å pristeste mat og drikkevarer, kunne Ole Jørgen Lind, butikksjef hos MaxiMat på Nordby Shoppingcenter, bekrefte at de også merket den nye sukkeravgiften i Norge – i økt brus-salg.

Det betyr at det er mye svenske pantevarer som tas inn over grensa til Norge.

Om du kjøper brus eller andre drikkevarer i Sverige, må du betale pant – på samme måte som du må i Norge.

Men selv om du kan levere inn tomme bokser og flasker fra Sverige i norske panteautomater, får du som oftest ikke tilbake panten du betalte i Sverige.

Men det er noen unntak:

Flaskene må ha dobbelt pantemerke

I Norge er det selskapet Infinitum som administrerer panteordningen, og i Sverige er det selskapet Returpack. Dette er to selvstendige selskaper.

Når det ved noen tilfeller er mulig å pante norske flasker i Sverige og omvendt, er dette på bakgrunn av en samarbeidsavtale mellom de to selskapene.

– Ordningen har vært i mange år. Det er en fleksibel gest for produsentene, men noe vi taper på, sier Randi Haavik Varberg, informasjonsdirektør i Infinitum, til Dinside.

Panting på tvers av grensene er kun mulig for produkter som selges i begge land og som er identiske produkter.

Og for at flaskene skal kunne pantes i begge land, må de være påført begge pantemerkene – både norsk og svensk.

MÅ HA BEGGE PANTEMERKENE: Du får kun utbetalt pant dersom flasken har både norsk og svensk pantemerke, som dette. Foto: Kristin Sørdal
MÅ HA BEGGE PANTEMERKENE: Du får kun utbetalt pant dersom flasken har både norsk og svensk pantemerke, som dette. Foto: Kristin Sørdal Vis mer

Og det er det ifølge Tor Guttulsrud, direktør i Infinitum, få produkter som er:

– Produkter som har både norsk og svensk pantemerke utgjør per i dag under 2 prosent av totalt salg i Norge. Det gjelder produkter med svært lavt volum, da det kun er i slike tilfeller det lønner seg for produsent eller importør å benytte standard strekkode, som altså kan selges både i Norge og i andre markeder, forteller Guttulsrud til Dinside.

Gatorade, 7Up og Mountain Dew

Dinside har vært i kontakt med Ringnes og Coca-Cola Norge, som selger mye brus og drikkevarer i Norge.

Nicolay Bruusgaard, kommunikasjonssjef i Ringnes, sier til Dinside at de har tre produkter som er påført begge pantemerkene og som du altså kan pante både i Sverige og Norge – uavhengig av i hvilket land du kjøpte drikken.

Fra Ringnes er det snakk om 7Up, Gatorade og MountainDew.

– Dette er produkter som ikke er produsert i Norge, og for at de skal kunne tas inn til både Norge og Sverige og kunne bruke en felles etikett så må de ha to pantemerker for at de skal kunne pantes begge steder. Det er en måte for å gjøre det praktisk og best mulig, sier Bruusgaard til Dinside.

Han poengterer at de produktene det gjelder, ikke er storselgere.

Første gang Ringnes etablerte felles merking, og dermed felles pant med Sverige, var i 2014. Ifølge Bruusgaard har Gatorade har hatt svensk og norsk pantemerke siden lanseringen 2017.

PANT I SVERIGE OG NORGE: Powerade fra Coca-Cola og MountainDew fra Ringnes er begge produkter du kan pante både i Norge og Sverige, uavhengig av hvor du kjøpte dem. Foto: Kristin Sørdal
PANT I SVERIGE OG NORGE: Powerade fra Coca-Cola og MountainDew fra Ringnes er begge produkter du kan pante både i Norge og Sverige, uavhengig av hvor du kjøpte dem. Foto: Kristin Sørdal Vis mer

Powerade

Mette Vinther Talberg, kommunikasjonssjef i Coca-Cola Norge, sier til Dinside at 80 prosent av det de selger i Norge, er produsert i Norge – og at disse kun er påført norsk pantemerke.

Ifølge Talberg, er det kun noen få produkter i deres portefølje som kan pantes i begge land. Akkurat hvor mange det er snakk om, vil hun ikke si.

– Det er veldig få produkter. Det finnes blant annet på en variant av Powerade, men stort sett er det vi selger i Norge, produsert lokalt. Det er kun når det er veldig små produkter, at dette er aktuelt, sier Talberg til Dinside.

Følger nøye med ettersom grense- og netthandelen øker

Guttulsrud forteller til Dinside at de følger nøye med på utviklingen av panteordningen nå, med den økende netthandelen.

Han sier at det i disse tider med økende grensehandel og reklamering for gunstig netthandel – som gir unntak for både produkt-, miljøavgifter og merverdiavgift – lettere kan oppstå et press på panteordningen.

– Per i dag kan vi imidlertid ikke registrere høyere innsamling for nevnte produktportefølje enn for produkter som kun selges i det norske markedet, sier Guttulsrud.

– Dersom vi opplever at ordningen utvikler seg og får en uheldig påvirkning på det norske pantesystemet, vil en avvikling være naturlig med innføring av krav om unike strekkoder for det norske markedet, sier han videre.

Ingen konkret plan om videre samarbeid

Ifølge Miljødirektoratet ble det for noen år utredet om det skulle innføres en felles panteordning i Norge og Sverige, slik at forbrukeren skulle kunne pante alle flasker og bokser på tvers av landegrensene.

Venstres Sveinung Rotevatn uttalte til Dinside, i september 2017, at Venstre ønsker å utvikle et nordisk samarbeid for pant, for å gjøre det mulig å pante flasker fra utlandet i Norge.

Pål Spillum i Miljødirektoratet forteller til Dinside at noe av utfordringen er ulike pantesatser. Det er ifølge Spillum ingen konkret plan for å få på plass et slikt felles system per i dag.