Nettleien skal gå ned - går opp likevel

En statlig forskrift sier at nettleien skal synke med 1,5 prosent i året. Likevel stiger den. Hvorfor?

Det har blitt konkurranse i strømmarkedet, og vi kan velge mellom rundt 60 leverandører som selger utenfor sitt tradisjonelle område. Her er det frisk konkurranse og mange gode tilbud (se Strømkalkulatoren).

LES OGSÅ:

Men når regningene dumper ned i postkassen, er det ikke så mye som er spart. Mer enn halvparten av energiregningen for de fleste husholdninger utgjøres av frakten av strømmen hjem til deg: Nettleien er det ingen konkurranse om.

Underlagt monopolkontroll

Ingenting ville vært hyggeligere enn å drive et fordelingsnett for strøm om det ikke var noen som passet på at man ikke flådde kundene fullstendig. Monopolorganet heter Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Direktoratet har utarbeidet en inntektsnorm for hvert eneste nettselskap i hele Norge. Denne er basert på kostnadene for årene 1994 og 1995. Det heter i forskriften som regulerer nettleien at alle nettselskaper får skåret ned inntektene sine med 1,5 prosent hvert år. I tillegg er det utarbeidet individuelle mål for det enkelte nettselskap, slik at noen må skjære ned prisene mer enn halvannen prosent i året.

Alle nettselskaper må sende regnskapene sine til NVE, hvor de blir gjennomgått. Om selskapene har for høye inntekter i forhold til NVEs normer, må de betale tilbake kundene i form av lavere nettleie i det etterfølgende år.

Vil fremtvinge effektivisering

Det er ingen overdrivelse å si at dette systemet er upopulært i everksbransjen. Synkende inntekter gir et press mot kostnadene. Til å begynne med tas dette inn ved mindre overskudd, men etterhvert må det strammes inn også på antall ansatte. Til slutt kan man også se for seg at de lavere inntektene vil presse frem oppkjøp og fusjoner: Små e-verk vil ikke ha økonomi til å opprettholde god nok beredskap mot strømbrudd, for eksempel. Enhetene må bli større.

Måleravlesning og år 2.000

Derfor øver netteierne et press mot NVE for å godta at enkelte typer tilleggskostnader må kunne veltes over på kundene. Den nye delingen av strømregning og nettleie vil for eksempel føre til minst fire måleravlesninger i året hjemme hos kundene. For 1999 har man fått gjennomslag for å kunne øke nettleien for å dekke denne ekstrakostnaden.

Det er også slik at everksbransjen har store kostnader til gjennomgang av sine datasystemer for å forsøke å unngå kollaps 1. januar år 2.000. Også denne kostnaden har de fått overvelte på oss.

Sentralnett og inflasjon

Endelig er de lokale netteierne henvist til selv å kjøpe strøm av netteiere over dem i systemet. Den viktigste av disse er Statnett, men også selskaper som Buskerud Energi, Viken energinett og Norsk Hydro eier høyspentnett.

Disse sentralnettene har ingen husholdninger som kunder, bare lokale nettselskaper og kraftkrevende industri. Men de er underlagt den samme type monopolkontroll fra NVE sin side.

Nå viser det seg at Statnett i 1998 tok mindre betalt for overføringen enn inntektsnormen ga dem anledning til. Selskapet kan derfor sette opp nettleien i 1999. Pussig nok har de gjort nettopp det.

Denne økte regningen fra sentralnettet har de lokale nettselskapene også anledning til å sende videre til oss sluttbrukere. Og det gjør de.

Endelig skal det tas hensyn til inflasjon ved beregning av nettleien. Netteierne kan årlig heve nettleien med samme prosentsats som stigningen i konsumprisindeksen.

Konsumprisene steg relativt friskt i 1998, men avtar nå langsomt.

Alt i vår disfavør

Effektiviseringen som skulle gi 1,5 prosent lavere inntekter hvert år ville etterhvert gitt store besparelser for husholdningene. Men akkurat i 1999 blir dette teori. Vi skulle tro at netteierne, oppmuntret av årets suksess, etterhvert vil komme trekkende med en del andre ting de ønsker å legge inn i monopoltjenestene også. Enøk for eksempel.