Netthandlet julegaver? Sjekk dette

Gir eller får du julegaver som er handlet på nett? Da er det mye å kontrollere før de tas i bruk.

FÅTT ELLER HANDLET JULEGAVER FRA NETT? Da er det mange ting du bør sjekke, før du pakker det inn eller tar det i bruk - i alle fall om produktet er kjøpt fra nettbutikk utenfor EØS. Foto: Shutterstock/NTB scanpix
FÅTT ELLER HANDLET JULEGAVER FRA NETT? Da er det mange ting du bør sjekke, før du pakker det inn eller tar det i bruk - i alle fall om produktet er kjøpt fra nettbutikk utenfor EØS. Foto: Shutterstock/NTB scanpix Vis mer

Inntil videre, i påvente av hva som skjer når de de nye momsreglene for netthandel fra utlandet iverksettes ved nyttår, er netthandel populært. Ifølge tall fra Klarna, økte omsetningen i nettbutikkene med 19 prosent under årets Black Friday, sammenliknet med Black Friday i fjor.

Er du en av dem som har handlet årets julegaver på nett eller får en julegave som er handlet fra en utenlandsk nettbutikk, er det flere ting du bør sjekke før du pakker det inn - eller tar det i bruk.

- Ikke samme sikkerhet utenfor EØS

Ann Christin Olsen-Haines, fungerende avdelingsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), sier til Dinside at det er mange ting å være oppmerksom på når det kommer til produktenes sikkerhet, om du handler i utenlandske nettbutikker.

- Handler du på nettbutikker bør du være ekstra oppmerksom på hva du kjøper og hvor du kjøper. Kjøper du produkter utenfor EØS er det ikke gitt at produktene har samme sikkerhet som om du handler innenfor EØS. Den du handler av har da ikke noe ansvar ovefor norske myndigheter. Importerer du produkter fra land utenfor EØS, blir du selv ansvarlig for sikkerheten ved produktene, sier Olsen-Haines til Dinside.

Du bør med andre ord gå en ekstra runde og sjekke hvilket land det egentlig er du handler fra.

Også Miljødirektoratet, som er tilsynsmyndighet når det kommer til helse- og miljøfarlige stoffer i produkter, understreker forskjellen på å kjøpe fra en norsk nettbutikk og en utenlandsk. Spesielt poengterer de at norske nettbutikker har krav om et kvalitetssystem som sikrer at de er kjent med europeiske og norske krav som gjelder for produktene - et krav som de hevder ikke stilles i andre europeiske land.

- Men europeiske nettbutikker må uansett sørge for at de bare selger produkter som er i samsvar med gjeldende krav i Europa, sier Mathieu Veulemans, seksjonsleder i produkttilsynsseksjonen i Miljødirektoratet.

Når det kommer til nettbutikker utenfor EU, er det straks en enda større utfordring:

- Situasjonen er mye mer komplisert for forbrukere som handler fra nettbutikker utenfor EØS-området. Da er det forbrukerne selv som har ansvar for at produktene de kjøper er i samsvar med europeiske og norske krav. Det er ikke gitt at disse produktene oppfyller norske og europeiske krav, og norske og europeiske myndigheter har heller ikke myndighet til å stille krav til nettbutikker utenfor EØS, sier Veulemans til Dinside.

Sjukt billig? - Det er det ofte en grunn til

Pris er viktig for mange, og det er jo underlig hvor billig det er mulig å kjøpe ting fra utenlandske nettbutikker og markedsplasser. Dinside har testet en del slike billige «kinaprodukter» - og de er av varierende kvalitet.

Olsen-Haines kommenterer at det ofte er en grunn til at produktene er billig, og det kan innebære at man har redusert sikkerheten.

Samtidig uttaler hun at de ser at mange av de store markedsaktørene tar sikkerhet på alvor - og at markedskontroller har avslørt få farlige produkter hos disse.

Men hun oppfordrer til forsiktighet, spesielt ved nye produkter som plutselig blir veldig populære:

- Vår erfaring er også at nye populære produkter har en tendens til å tiltrekke seg nye markedsaktører som ønsker å tjene raske penger. Noen av disse er ikke kjent med kravene som stilles til produktene og ansvaret de selv har. Vær litt ekstra kritisk når du kjøper denne typen produkter. Se etter merking og spør om sikkerheten, råder Olsen-Haines.

Sjekk CE-merkingen

Mange produkter skal CE-merkes, det er produsentens erklæring på at produktet overholder alle sikkerhetskrav som stilles innenfor EØS-området. Ifølge DSB, skal alle leker og det meste av elektriske produkter blant annet CE-merkes.

Produkter skal også være merket med produsent, og dersom det er spesielle ting man skal vite om bruk av produktet som angår sikkerheten, skal dette stå på norsk.

Mangel på dette kan avsløre useriøse nettbutikker/produsenter.

- Dette er slike ting man bør ha øynene opp for som kan indikere at produsenten har tatt sikkerheten på alvor. Vær kritisk og kvalitetsbevisst er vel alltid et godt råd. Produkter av dårlig kvalitet som må kastes etter kort tid eller produkter som forårsaker brann eller er farlig for barn, er vel ikke det vi ønsker å kjøpe, sier Olsen-Haines til Dinside.

Pass på: Skadelige stoffer i vanlige produkter

Når det kommer til forekomst av helse- og miljøfarlige stoffer i produkter, viser tilsynsaksjoner både i Norge og i EØS-området at dette er noe som stadig forekommer, som for eksempel i vanlige leker, hårtilbehør og kjøkkenprodukter.

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, i tillegg noen nasjonale forbud.

- Likevel finner Miljødirektoratet ulovlige produkter på det norske markedet. Risikoen for å handle ulovlige produkter avhenger av hvor godt nettbutikkene er kjent med regelverket og har prosedyre for å sikre at de kun tilbyr lovlige produkter, sier Veulemans til Dinside.

Han forteller videre at produkter er en vesentlig kilde til utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer, som er strengt regulert for å beskytte både miljø og forbrukernes helse. Han påpeker også at kjemikaliene som er skadelige for miljø, som regel også er skadelige for menneskenes helse.

Veulemans nevner flere stoffer som man vet er helseskadelige og er strengt regulert - men som man likevel finner i forbrukerprodukter:

  • Kadmium og bly: Kreftframkallende, og kan skade forplantningsevnen og å gi fosterskader. Resultater fra kontroll viser at kadmium og bly finnes i produkter som består av plast og gummi, og noen i smykker. Bly finnes i loddepunkter til kretskort til EE-produkter, men også i produkter som består av plast, alt fra regntøy, plastkjegle, vannslange, badesko, bag, til campingstoler.
  • Persistente organiske miljøgifter, som SCCP (kortkjedete klorparafiner): Forbudt å bruke og er farlig fordi det hoper seg svært lett opp i levende organismer, er veldig tungt å bryte ned og mistenkes for å være kreftframkallende. Finnes fortsatt i produkter som består av plast (treningsstenger, veske, gulvtapet, skoveske, dørmatte, poncho, hoppetau, med mer.)
  • Ftalater: Brukes som mykgjører (i plast) og flammehemmere (i elektriske produkter). Ftalatet DEHP har dokumenterte hormonforstyrrende effekter og vi finner spor av ftalater i husstøv. DEHP og flere andre ftalater er forbudt i leketøy og andre småbarnsartikler - men man finner det likevel i blant annet leketøy av plast, EE-produkter, og andre produkter som helt eller delvis består av plast eller gummi, som yogamatter med mer.

Sjekk butikken og produktet

Du kan finne informasjon om farlige produkter på farligeprodukter.no. EU har en mye mer omfattende meldingstjeneste for farlige produkter, Rapex, som du finner her. Der kan du søke etter varsler om farlige produkter som er rapportert fra hele Europa.

Miljødirektoratet sier til Dinside at man alltid bør sjekke Rapex-databasen, og da se spesielt på den typen produkt du er ute etter samt produsent. Slik skal du kunne styre unna en del produkter.

Olsen-Haines i DSB sier at det også kan være lurt å gjøre et søk på produktet du ønsker å kjøpe, på nettet, for å se om det er andre som har skrevet om ulykker eller andre ting.

- Mange kommer nok til å kjøpe julegaver på nettbutikker, vårt råd er da og bruke minst like lang tid på å vurdere sikkerhet og seriøsitet som man bruker på å finne den billigste utgaven. Tenk over om prisforskjellen er verdt risikoen du tar ved å kjøpe fra en useriøs aktør utenfor EØS, kommenterer Olsen-Haines.

- Ikke lett å vite før produktet er kjøpt

Veulemans i Miljødirektoratet sier til Dinside at det dessverre ikke er lett for forbrukere å vite om produktene er i samsvar med europeiske krav før de kjøper dem.

- Dette fordi det i motsetning til matprodukter ikke er krav om å opplyse om hvilke stoffer som er brukt i de ulike materialene og i hvilke konsentrasjoner, sier han.

Miljødirektoratet har tre råd til forbrukere slik at de kan minimere risikoen for å kjøpe noe som er farlig/potensielt helseskadelig:

1: Les nøye om informasjon som gis om produktet på nettbutikken:

Let etter informasjon som kan tyde på at produktet er i samsvar med europeisk regelverk. For leketøy og elektriske/elektroniske (EE) produkter bør du sjekke om nettbutikkene opplyser om at de er CE-merket (som står for Det Europeiske Felleskap, på fransk Communauté Européenne). CE-merking indikerer at produktet er i samsvar med europeiske krav.

2: Pass på falske CE-merkinger:

CE-merking er Europas merke for å vise samsvar med europeisk regelverk, og har krav til en viss utforming. Merkinger som likner på CE-merking, men som ikke er CE-merking, for eksempel China Export, er ingen gyldig merking i Europa.

3: Sjekk Rapex-databasen etter liknende produkter du ønsker å kjøpe:

Rapex-databasen har en oversikt over alle farlige produktene som er funnet i Europa. Å gå gjennom Rapex-databasen hjelper forbrukere å styre unna farlige produkter, og gir i tillegg forbrukere en forståelse for hva som kan være farlige med ulike typer produkter.

Fått gave? Sjekk dette:

- Når julegavene pakkes opp, og man vet at mange har kjøpt gaver på nett: Er det noe man bør sjekke før man tar gaven i bruk?

- Da bør forbrukere sjekke hva Miljødirektoratet sjekker når vi kontrollerer produktene, oppfordrer Veulemans:

  • Er leketøyet, EE-produktet eller emballasjen ikke CE-merket? Da er produktet ulovlig.
  • For EE-produkter og produkter som er både leketøy og EE-produkter, husk at disse ikke skal kastes i vanlig søppel, selv om det mangler merking med overkrysset avfallsbeholder.
LIVSFARLIG: EU-test av hårfønere, krølltenger og rettetenger avslører alvorlige feil som kan forårsake elsjokk og brann. Video: Ingebjørg Iversen / Dinside Vis mer

Lyst til å diskutere?

Besøk vårt debattforum!