«BEST NÅR DET GJELDER»: Dette er slagordet til Gjerstad i Aust-Agder, som er Norges dyreste kommune med avgifter på 25.277 kroner totalt per innbygger i året. Dette er for øvrig kommunen matematiker Nils Henrik Abel vokste opp i. Foto: Gjerstad kommune.
«BEST NÅR DET GJELDER»: Dette er slagordet til Gjerstad i Aust-Agder, som er Norges dyreste kommune med avgifter på 25.277 kroner totalt per innbygger i året. Dette er for øvrig kommunen matematiker Nils Henrik Abel vokste opp i. Foto: Gjerstad kommune.Vis mer

Kommunale avgifter og eiendomsskatt

Nesten 18.000 kroner skiller Norges billigste og dyreste kommune

Huseiernes Landsforbund mener det er urimelige og uforståelige prisforskjeller mellom kommunene.

Er du ikke fornøyd med lånerenten, kan du prute eller bytte bank. Det er derimot ikke like lett å bytte kommune om du synes at du betaler for mye for å bo der.

I en rapport fra Huseiernes Landsforbund kommer det fram at hele 17.962 kroner er forskjellen i kommunale avgifter, gebyr og eiendomsskatt mellom landets dyreste og billigste kommune, henholdsvis Gjerstad og Sørreisa.

- Det er urimelige og uforståelige forskjeller fra kommune til kommune. Nå må politikerne både lokalt og nasjonalt begynne å bry seg, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseiernes Landsforbund.

Her er flere tall fra rapporten:

  • Innbyggerne i Hægebostad kommune i Vest-Agder betaler mest i avgifter for vann, avløp, renovasjon og feiing, totalt 20.850 kroner, mens innbyggerne i Årdal kommune i Sogn og Fjordane slipper billigst unna med 6.050 kroner.
  • Når det gjelder eiendomsskatt, som er innført i 290 av 422 kommuner, er denne høyest i Karlsøy kommune i Troms, med en sum på 9.360 kroner. De kommunale gebyrene kommer i tillegg.

Lenger ned i saken kan du se topp ti-listene over dyre og rimeligere norske kommuner, og du kan også bruke en kalkulator til å finne ut hva det koster å bo i din kommune.

- Kommunene skal ikke tjene på gebyr

Så, hva sier politikerne? Statssekretær Lars Jacob Hiim i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) påpeker at de kommunale gebyrene som kreves inn ikke skal være høyere enn selvkost.

- Det vil si at kommunene kan kreve inn det de trenger for å drive og produsere tjenester, men de kan ikke tjene på det. Innenfor disse rammene er det opp til lokalpolitikerne å avgjøre størrelsen på gebyrene, sier Hiim til Dinside.

KMD er kjent med at det er ulikt nivå på avgiftene og gebyrene i kommunene. Dette kan ha flere årsaker, blant annet at det er dyrere å legge vann- og avløpsrør eller hente søppel når avstandene er store.

Enkelte kommuner kan ha vedtatt å kreve gebyr som er lavere enn selvkost, og i stedet finansiere resten av kostnadene med egne inntekter fra skatt og rammetilskudd, legger Hiim til.

Jevner ut med ny lov

Når det gjelder utjevningstiltak, trekker Hiim fra den nye kommuneloven som vil gjelde fra 2020. Den vil nemlig lovfeste hvordan selvkost, den øvre rammen for gebyrene på en tjeneste, skal beregnes.

Det vil, blant annet, føre til at kommunene får en likere forståelse av hva som ligger i selvkost og som kan dekkes gjennom gebyrene, sier statssekretæren.

Å lovfeste regler for hvordan gebyrgrunnlaget skal beregnes, gir mulighet for bedre og mer effektiv kontroll med kommunenes gebyrinntekter gjennom klarere kontrollkriterier som kommunens praksis kan vurderes opp mot, mener KMD.

Begrunner med befolkningstall

Ordfører Jan-Erik Nordahl i Sørreisa kommune, Norges billigste, sier til VG at hovedårsaken til at de er så godt stilt, er at de bygde ut vannverket for rundt ti år siden, som ga kommunen mye støtte.

Han trekker også fram at de har en «veldig effektiv drift», samt at det hjelper at de er en relativt liten kommune med rundt 3.500 innbyggerne som bor innenfor to mil og gir et befolkningsrikt sentrum.

Inger Haldis Løite, ordfører i Gjerstad, trekker på sin side fram befolkningstallet på 2.500 som en av grunnene til at denne kommunen er landets dyreste.

- Vi har få innbyggere i en relativt stor kommune rent geografisk, og så har vi gjort investeringer i infrastruktur for at innbyggerne skal ha god vannkvalitet, sier Løite.

DYRESTE KOMMUNERÅRLIGE KOSTNADER TOTALT
Gjerstad25.277 kroner
Hjartdal25.268 kroner
Flakstad24.811 kroner
Gjemnes23.965 kroner
Nord-Aurdal23.948 kroner
Sauherad23.825 kroner
Granvin23.590 kroner
Nordre Land23.439 kroner
Ullensvang23.276 kroner
Naustdal22.941 kroner
BILLIGSTE KOMMUNERÅRLIGE KOSTNADER TOTALT
Sørreisa7.315 kroner
Sola7.376 kroner
8.223 kroner
Sandnes8.359 kroner
Lødingen8.782 kroner
Vinje8.787 kroner
Stordal8.791 kroner
Sandefjord8.875 kroner
Lyngdal8.911 kroner
Aure8.953 kroner