Spise ute

Nei, du behøver ikke tipse på norske restauranter

Forbrukerrådet, NHO og Virke er imidlertid enige om én ting når du sitter med regninga etter måltidet.

TIPS: Dette må du vite om tipsing. Video: Tobias Fjeldvang / Dinside Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Hvor mye du skal tipse etter et bedre måltid på restaurant, er et spørsmål som dukker opp nesten hver gang du blir bedt om å taste totalbeløpet på kortterminalen.

I utlandet er det ofte en mer innarbeidet tips-kultur enn i Norge, men hva er egentlig reglene når det gjelder tips her til lands?

Tips/driks

«Drikkepenger», «tips» eller «driks» - kjært barn har mange navn - stammer fra 1600-tallet i England, da gjester ga en liten slant til tjenestefolk og servitører, som en ekstra belønning for arbeidet.

Drikkepenger kom etter hvert også til Norge, og det var et system som gikk ut på at gjesten etter eget hode skulle betale kelneren et passende beløp - det såkalte «drikkepengesystemet», ifølge Oslo Servitørforening:

Den 11. august 1924 ble det vedtatt en lov om restaurantskatt. Denne ble innført ved at kelnerne skulle innkreve ti prosent skatt for alle beløp på regningen over tre kroner.

Drikkepengenes opprinnelse

  • «Driks» er egentlig en forkortelse av uttrykket drikkepenger, som kommer fra det tyske ordet «trinkgeld».
  • Grunnen til at vi nordmenn kaller det driks kommer trolig fra det svenske ordet «drickspenningar», igjen forkortet «dricks».
  • Kutymen med å gi drikkepenger stammer fra England. På 1600-tallet begynte overnattende gjester i private hjem å legge igjen mynter til vertens personale. Snart begynte mange også å gi drikkepenger i Londons kaffehus, puber og restauranter, og tradisjonen spredte seg til resten av verden.
  • «Tip», som er det engelske ordet for drikkepenger, skal etter sigende være en forkortelse av setningen: To Insure Promptitude, altså å sikre at du fikk hurtig betjening.

Kilder: Wikipedia, Berlingske tidende

Ulike regler for Norge og utlandet

I dag er det ulike meninger om hvorvidt du skal tipse, samt hvor mye som er nok.

Dette er også forskjellig fra land til land:

I noen land forventes det at du tipser en viss prosentsats av totalbeløpet, da tipsen inngår i lønnen til servitørene. Ofte er det også slik at servitørene er avhengige av den tipsen de får, og klarer seg ikke på lønnen alene.

Slik er imidlertid ikke situasjonen i Norge, ifølge Virke. I Norge har servitører fast lønn, og tips regnes ikke som en del av denne.

Det er altså ikke forventet at du tipser her til lands, men du kan gjerne gjøre det dersom du mener du har fått en ekstra god service.

Ekspertene er enige

Dinside har også spurt Norges Handelsorganisasjon (NHO) og Forbrukerrådet om å gi tips på norske restauranter.

- Det er ikke noe krav om å tipse, og heller ikke noen fastsatte prosentsatser på dette. Det må være helt opp til den enkelte om de har lyst å gi noe ekstra for et måltid de setter ekstra pris på, sier Merete Habberstad, kommunikasjonsdirektør i NHO Reiseliv, til Dinside.

Forbrukerrådets jurist Caroline Skarderud er enig:

- Det er frivillig å tipse servitøren etter et restaurantbesøk. Dette gjelder både generelt og nå i «coronaens tid», sier hun.

- Om du vil tipse eller ei, og størrelsen på eventuelt tips, er derfor helt opp til den enkelte. Er du fornøyd med besøket, er det en hyggelig gest å tipse, men du har altså ingen plikt til å gjøre det

- Ikke tips i Norge

Godt over halvparten av oss opplever et forventningspress om å gi driks i restaurant, og skulle ønske at de slapp å betale ekstra for måltidet, viser en tidligere undersøkelse TNS Gallup utførte for TV 2-programmet «Matkontrollen».

Mange vil nok ha en oppfatning om at tips i Norge skal ligge på rundt 10 til 15 prosent, og at det er uhøflig å ikke gi litt ekstra etter endt måltid.

For noen år tilbake sa daværende leder av Oslo servitørforening, Tore Skjelstadaune følgende til Dinside:

- Personlig er jeg motstander av tips-kulturen. En servitør får betalt av bedriften for å gjøre jobben sin. Han skal jo ikke da behøve et honorar i tillegg fra gjesten. Du gir jo ikke tips til kassadamen på Rema, hvorfor skal du gjøre det til en kelner.

Prosent eller overslag?

Én ting mange, kanskje spesielt i allerede dyre Norge, reagerer på, er nettopp prosentsatsen på 10 eller 15 prosent.

Gitt at dere er to personer, hvor den ene spiser pizza og drikker vann og den andre spiser biff og drikker øl. Servicen fra servitøren er helt lik, hvorfor skal da biffspiseren betale mer enn pizzaspiseren?

Det er klart at dersom du har sittet timevis til bords med fantastisk mat og service, er det kanskje mer naturlig å gi en påskjønnelse til dem som har laget og servert maten, svarte Virke.

Da kan du - om du ønsker - runde opp til nærmeste runde tall eller legge på noen prosent. Det er en hyggelig gest, men altså verken forventet eller påkrevd.

- Blir bare dumt

Dagbladets restaurantanmeldere Robinson og Fredag har tidligere uttalt at tips er et stadig tilbakevendende tema, og at det ikke finnes noe fasitsvar. Selv om tips basert på prosent er vanlig i utlandet, blir det noe annet i Norge:

- Med det prisnivået vi har, ikke minst på alkohol, kan det i noen situasjoner bli på grensen til absurd. Hvis to personer går på en dyr restaurant og spiser og drikker for 4000 kroner, tipser de ikke automatisk 10, 15 eller 20 prosent. Å legge fire, seks eller åtte hundre kroner på toppen av en allerede dyr regning blir bare dumt.

Men, å legge på en hundrelapp eller to er ikke uvanlig for Robinson og Fredag. Kanskje tre, hvis servicen har vært fantastisk.

Deler av artikkelen har tidligere vært publisert på Dinside. Sist oppdatert 02.10.20

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer