Naturlig med parforhold?

Naturlig med parforhold?

Er det naturlig å leve i parforhold? Man kan trygt svare ja til dette spørsmålet, men det er mange men som følger. Med dagens skilsmissestatistikker kan man undre seg over om ekteskapet er skapt for oss mennesker.

Av psykolog Elsa Almås

Det hevdes at 60% av Oslos befolkning lever i enslige husstander, og på landsbasis er tallene ikke så langt etter. Vi sjokkeres over innvandrerkulturer som arrangerer ekteskap for sine barn med partnere de aldri har truffet før bryllupsdagen. Samtidig kan vi undre oss i vårt stille sinn om dette kanskje ikke er så dumt? Det blir i hvert fall stabile familiestrukturer av det, noe som kan synes som en fordel for barna i det minste, som vokser opp med en mor og en far i motsetning til den vikarordning menn har for hverandres barn i vårt samfunn. Men selv om vi kanskje tror at det var bedre før , eller at det naturlige er å leve i kjernefamilier som er basert på stabile livsvarige parforhold, så viser virkeligheten et langt mer nyansert bilde, og det er ikke så lett å avgjøre hva som er best. "" />

Samfunn med seksuell frihet

Det er gjort mange forsøk på å lage samfunn hvor menneskene forsøke å leve i såkalt seksuell frihet . På 1800-tallet startet den religiøse fanatikeren John Humphrey Noyes et samfunn hvor alt skulle deles, inkludert barn som ble brakt inn i samfunnet. Klær var felles, og alle var alles seksualpartnere. Samfunnet eksisterte fra 1847 til 1881 i Oneida i staten New York. Noyes var den ubestridte leder. Romantisk kjærlighet ble ansett som egoistisk og skamfullt.

Menn hadde de første årene forbud mot å få utløsning sammen med en kvinne før hun hadde passert overgangsalderen og dermed var ufruktbar. Ingen barn skulle fødes i dette samfunnet. Alle skulle ha sex med alle. I 1868 ble forbudet mot å føde barn opphevet . Noyes og sønnene hans ble fedre til 12 av de 62 barna som ble født de neste årene. Men det utviklet seg etter hvert alvorlige gnisninger i samfunnet. De yngre mennene fikk bare lov til å ha sex med eldre kvinner, mens Noyes hadde førsteretten til de unge pikene. I 1879 gikk de yngre mennene til opprør og beskyldte Noyes for å ha voldtatt flere unge kvinner. Noyes flyktet og i løpet av kort tid gikk samfunnet i oppløsning. Det interessante ved dette tragiske eksperimentet var at uansett hvor strenge reglene var, klarte de ikke å forhindre at mennesker ble forelsket i hverandre og dannet parforhold basert på kjærlighet.

Familiesystemet vender alltid tilbake

Mange har nok hatt fantasier om denne typen samfunn hvor tilgangen til sex er ubegrenset, og hvor det ikke eksisterer noen tabuer mot å ha sex med hvem en vil. Det er således ikke så merkelig at mange i utgangspunktet sluttet seg til dette eksperimentet. Polygami (skikken å ha flere seksualpartnere) er gjerne tiltrekkende for mennesker som av ulike grunner ikke har knyttet seg til en fast partner, og det er også denne gruppen som etablerer slike samfunn.

Mens det har vært vanskelig for homoseksuelle å etablere og leve i faste, åpne parforhold, har det derfor vært vanligere å etablere polygame seksuelle samfunn. Men tiltrekningen mellom mennesker er sterkere enn noen regulering i samfunnet, faktisk har ingen vestlig eksperimenter i gruppeekteskap maktet å overleve som samfunn i mer enn noen få år. Antropologen Margareth Mead har på grunnlag av sine studier erklært at uansett hvor mange eksperimenter man gjennomfører når det gjelder samfunn med fri sex, så vil alltid familiesystemene vende tilbake. Mennesket som biologisk vesen synes å være psykologisk utviklet til å etablere et parforhold med en enkelt partner, enten en er primært heteroseksuell eller primært homoseksuell. Kulturelle faktorer er av stor betydning når det gjelder organisering av forplantningen. Av 853 beskrevne kulturer, har bare 16 prosent krav om at mannen skal ha bare én kone om gangen. Blant dette lille mindretallet av alle kulturer i verden befinner de vestlige kulturer seg. Det er ikke unaturlig at menn har flere koner eller at kvinner har flere menn, det finnes mange eksempler på haremsystemer, og kulturer hvor en kvinne har flere ektemenn.

Harem

Den mest suksessrike harembyggeren i historien var ifølge Guinness Rekordbok en marokkansk hersker ved navn Moulay Ismail den Blodtørstige. Han fikk ifølge skriftlige kilder 888 barn med mange forskjellige hustruer. Men det finnes historier om mektige menn som slår rekorden til Ismail. Enkelte kinesiske herskere sies å ha hatt sex med over tusen kvinner. Kommunistlederen Mao Tse Tung videreførte en gammel og veletablert tradisjon blant kinesiske herskere med sine mange kvinnehistorier. Men polygami eksisterer på ingen måte uten gnisninger. Medhustruer intrigerer og slåss, og medektemenn rivaliserer seg imellom. I kulturer hvor ekteskap tradisjonelt har vært arrangert av foreldre eller på andre måter gjennom samfunnsmessige regler, er det ikke uvanlig at elskende på samme måte som i historien om Romeo og Julie tar livet av seg i fortvilelse over at de ikke kan få hverandre.

Prinsen og prinsessen

I Kina har man i årtusener forsøkt å hindre forelskelser. Troen på skjebnen og autoritetene ble banket inn i de unge. Føttene til kvinnene i Kina ble surret fra de var ganske små. Dette førte til forkrøpling som hindret dem i å flykte fra sine tildelte ektemenn. Men til tross for sterke tradisjoner, ser vi at kinesiske unge i dag forlater skikken med arrangerte ekteskap.

Flere og flere leser kjærlighetsromaner, og hører på romantisk musikk. De har stevnemøter, skiller seg fra partnere de aldri har elsket, og velger nye partnere etter hjertets stemme. Kjærligheten og tiltrekningen mellom menneskene er en kraft som vanskelig lar seg binde, uansett kulturelle forordninger. Men vi ser også hvor ustadig kjærligheten kan være, hvor dårlig vi er i stand til å velge den rette partneren, hvor lite vi tar vare på og dyrker kjærligheten når vi først har fått den utvalgte. Eventyrene slutter der hvor prinsessen får prinsen, det er da virkeligheten begynner.

Kilde: Helen E. Fisher: Anatomy of Love. Norton & Company, Inc. New York: 1992.