Når må du skatte av opsjonen din?

Stadig flere får opsjonsavtaler på jobben. Noen holder seg under den magiske grensen på 600.000 kroner, mens andre har opsjoner med en verdi langt over dette. Denne "nye" typen lønnsavtaler har gjort at flere og flere lurer på hvordan opsjonsavtalen skal behandles skattemessig.

En opsjon er en rett, men ingen plikt til å kjøpe aksjer til en bestemt pris, på eller innen et bestemt tidspunkt.

Har du inngått en opsjonsavtale med sjefen, er det altså bare han som er forpliktet etter avtalen. DU har en valgrett.

I en tidligere artikkel har vi fortalt deg at du kan få en opsjonsavtale med en verdi av inntil 600.000 kroner uten å måtte skatte før etter at du eventuelt har brukt din rett etter opsjonen, enten ved at du innløser den eller selger den. Så lenge du ikke har solgt eller innløst opsjonen din i 1999, skal du som faller i denne gruppen ikke fordelsbeskattes nå. Dette kan du lese mer om her.

Husk imidlertid at dette ikke er et skattefritak, men kun en foreløpig utsettelse. Hvis du senere innløser eller selger opsjonen din, blir det skatt på vanlig måte.

Overstiger derimot verdien av opsjonsavtalen 600.000 kroner, vil hele fordelen bli ansett som skattepliktig inntekt - allerede ved ervervstidspunktet. Om du får en gevinst på opsjonen som er større enn den beregnede, vil du også få skatt når du løser inn opsjonen. Her lønner det seg altså å ha tunga rett i munnen, ellers kan det fort komme en ubehagelig overraskelse.

Hvordan skal jeg vite hvor mye jeg skal skatte?

Når du får en opsjon av sjefen som gir deg rett til å kjøpe en aksje i firmaet, (uten å yte vederlag eller til underpris,) regnes denne fordelen som lønn.

Den skattemessige fordelen er lik differansen mellom opsjonens verdi ved ervervet (ervervsbeløpet) og det du har betalt for opsjonen.

Eksempel 1: Du får en opsjon på å kjøpe 1.000 aksjer i firmaet til 1.000 kroner stykket om to år. Til sammen skal du altså betale én million, om du velger å erklære opsjonen. Verdien av selskapets aksjer i dag er 1.000 kroner, og det er i utgangspunktet ingen gevinst på opsjonen. Likevel beregnes det en skattemessig verdistigning av de underliggende aksjer på én prosent i måneden – uten rentersrente. Den skattemessige verdien blir da 240.000 kroner.

Her blir det ingen skatt på tildelingstidspunktet, da verdien er under 600.000 kroner. Men gevinsten du får når du løser inn opsjonen, må skattes som lønn.

Eksempel 2: Du får en opsjon på å kjøpe 1.000 aksjer i firmaet til 1.000 kroner stykket om to år. Til sammen skal du altså betale én million, om du velger å erklære opsjonen. Verdien av selskapets aksjer i dag er 1.500 kroner, og det er i utgangspunktet altså en gevinst på 500.000 kroner i opsjonen. I tillegg beregnes det en skattemessig verdistigning på de underliggende aksjer på én prosent i måneden – uten rentersrente. Den skattemessige verdien blir da 500.000 kroner pluss 360.000 kroner, til sammen 860.000 kroner.

Dette er mer enn 600.000 kroner, og det må skattes av – som lønn - det året du får opsjonen. Skulle gevinsten til syvende og sist utebli, og du aldri erklærer opsjonen, får du tilbake skatten.

Hvordan fastsettes den skattemessige fordelen ved ervervstidspunktet?

Det enkleste er der opsjonen er børsnotert. Da settes ervervsbeløpet til børsverdien. Hvis opsjonen ikke er børsnotert, fastsettes opsjonens verdi på ervervstidspunktet "sjablonmessig". Mer om dette finner du i lenken øverst til høyre i artikkelen!!!

Fordelen ved opsjonsavtalen på ervervstidspunktet må – om den overstiger 600.000 kroner - føres i selvangivelsen, og inngår ikke bare i beregningen av den alminnelige inntekt, men også i personinntekten.

Salg av opsjonen

Selger du opsjonen din for en høyere pris enn summen av din kostpris og tidligere skattlagt fordel, er differansen skattepliktig som lønn.

Skattepliktig fordel ved innløsning av opsjon

Er opsjonens innløsningsverdi større enn summen av opsjonens kostpris og tidligere skattlagt fordel, er differansen skattepliktig som lønn.

Skatteplikt gir også fradrag ved tap


Hvis du har innløst eller solgt opsjonen din i 1999, regnes altså gevinsten ved dette som fordel vunnet ved arbeid, altså lønn. Husk imidlertid at du vil ha krav på fradrag for tapet, dersom det ved innløsning, eller salg av opsjonen viser seg at opsjonens verdi IKKE var så stor at den dekket opsjonens kostpris og tidligere skattlagte fordel.

Tapet vil imidlertid bare gå til fradrag i alminnelig inntekt, selv om den tidligere beregnede fordel ved ervervet av opsjonen inngikk i beregningen av både den alminnelige inntekt og personinntekten.

Bortfall av opsjonen

Hvis verdien av firmaaksjene er lavere enn innløsningsprisen vil du ikke benytte deg av opsjonen din. Har du tidligere blitt beskattet av fordelen av opsjonen (ved ervervet), skal du ha fradrag for dette i din alminnelige inntekt.

I tillegg er det fradragsrett for det beløpet som du eventuelt har betalt for opsjonen.

Faktaopplysningene i artikkelen er blant annet basert på Skattebetalerforeningens "Skatte-nøkkel" for 1999/2000.