Når håndverkeren ødelegger

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Hei, siden dere har stor pågang har jeg laget en kortversjon av spørsmålet mitt:

Hvis rørlegger reparerer en lekkasje på badet og samtidig ødelegger noen av flisene, hvem dekker utgiftene til murer/flislegger samt til fliser?

Rørlegger mener at det er mitt ansvar, og sier selv at så lenge han gjør en utbedring må vi regne med at feil oppstår. Hans forsikring dekker kun arbeid han har gjort fra bunnen av.

Også, hvis dere har tid til den hele og fulle versjonen:
Hendelsen fant sted i vårt forrige hus som vi nettopp har solgt.

I denne forbindelse gjorde vi kjøper oppmerksom på at det lekker vann når det er tappet i, dette var mest sannsynlig fordi proppen ikke kunne settes ordentlig i. Dette skrev vi ikke i egenerklæringen, men kontaktet rørleggermester etter overtagelsen og ba han utbedre feilen og sende oss regningen.

Rørlegger skifter en slange, og klarer i denne forbindelse å ødelegge en av flisene rundt badekaret. Badekaret er innmurt, og flisene viser det seg i etterkant at har gått ut av produksjon (selvfølgelig). Dermed må alle flisene rundt badekaret skiftes ut, og dette krever murer/flislegger. Samt en hel del nye fliser, av annen type.

Vi har hele tiden ment å dekke utgiftene til rørlegger, men er utgiftene til murer også noe vi må ta på oss? Rørleggeren vår sier at vi må regne med at sånne feil kan skje, og at hans forsikring ikke dekker noe han ikke har gjort fra bunnen av. Dette hadde selvfølgelig ikke vært noe problem hvis denne ene flisen kunne skaffes, men i og med at den har gått ut av produksjon blir det en hel masse styr ut av dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi har eiersskifteforsikring i forbindelse med salget, og har vanlig villa forsikring utover dette. Fint hvis dere iallefall tar dere tid til å lese kortversjonen!

På forhånd takk!

Dr. Krone:

Hei,

Mitt utgangspunkt er at håndverkeren her har et ansvar.

Hvorvidt han kan sies å være ansvarlig for hele summen det dreier seg om, er antagelig det store stridsspørsmålet.

- Håndverkertjenesteloven for forbrukere ville vært mitt utgangspunkt, og da spesielt §28 og § 30. De er gjengitt nederst på siden.

Kommentarer:
§ 28 (1) Jeg mener at det å ødelegge noen fliser på et badegulv (f.eks. ved å miste tungt verktøy) må være noe rørleggere bør regne med under utførelsen av sitt daglige arbeid. (Dette bør han være forsikret mot - men han har antagelig en egenandel som svir - og prøver å vri seg unna. ) Det betyr at han burde ha tatt sine forholdsregler - har han ikke gjort det er han å bebreide. Dette må altså vurderes opp mot § 28. (3) - håndverkeren må godtjøre at han ikke har forsømt seg.

Håndverkeren kan altså - etter min mening - ikke avfeie dette. Spm. er imidlertid om erstatningens omfang - og den blir litt mer vrien. Her blir det egentlig en vurdering av § 30 (1) siste punktum & § 30 (3).

Mitt råd er at dere i første omgang ber deres eierskifteforsikringsselskap se på saken.

Bruk også deres vanlige forsikringsselskap - be om å få en vurdering fra selskapets juridiske avdeling.

Mvh

Dr. Krone

Utdrag fra Håndverkertjenesteloven:
§ 28. Erstatningsansvar for forsinkelse og mangel.
(1) Forbrukeren kan kreve erstatning for tap som følge av forsinkelse eller mangel. Dette gjelder likevel ikke i den grad det godtgjøres at tapet skyldes en hindring som er utenfor tjenesteyterens kontroll, og som tjenesteyteren ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.
(2) Beror tapet på en tredjeperson som tjenesteyteren bruker til å utføre tjenesten, er tjenesteyteren fri for ansvar bare om også tredjepersonen ville vært fritatt etter regelen i (1).
(3) For skade på annet enn den ting eller eiendomsdel tjenesten gjelder eller på annet enn noe som har nær og direkte sammenheng med det tingen eller eiendomsdelen forutsettes brukt til, kan forbrukeren kreve erstatning med mindre tjenesteyteren godtgjør at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse på tjenesteyterens side.

§ 30. Ansvarets omfang.
(1) Erstatningen skal svare til det økonomiske tap forbrukeren har lidt (utlegg, prisforskjell, tapt arbeidsfortjeneste, tingskade m.m.). Dette gjelder likevel bare tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av forholdet.
(2) Forsømmer forbrukeren å begrense tapet gjennom rimelige tiltak, må forbrukeren selv bære den tilsvarende del av tapet.
(3) Ansvaret kan settes ned dersom det vil virke urimelig for tjenesteyteren ut fra størrelsen av tapet i forhold til det tap som vanligvis oppstår i liknende tilfelle, og ut fra tilhøva ellers.
(4) Erstatningsreglene i kapitlet her gjelder ikke for tap i ervervsvirksomhet.