Når den ikke vil opp

Det er mange som vil, uten å få det til. Men få som gjør noe med det.

Av lege og sexolog Esben Esther Pirelli Benestad

Nest etter Coca Cola er Viagra det best kjente «varemerket» i verden. Det sier ikke lite når en tar i betraktning hvor kort tid Viagra faktisk har vært på markedet. Dette er et middel liksom ingen er interessert i, men som «alle» vet om.

PGE-5-hemmere kalles de. Det er midler som hemmer nedbrytingen av de stoffene som får penis til å reise seg. Resultatet blir at penis reiser seg lettere og står lengre. Det finnes flere PGE-5-hemmere enn Viagra. To nye er på vei inn på det norske markedet, og vi kan spørre: «trenger vi det da?» Spørsmålet lar seg egentlig ikke besvare, la meg bare kort si at sannsynligvis mener produsentene at deres «nye» medikamenter har noen fortrinn enten på den måten at de blir billigere, virker bedre, lengre eller har mindre bivirkninger.

Det er et område hvor det ikke har vært mange om benet på salgssiden, men du verden så mange kjøpere det har vært, og ikke minst viser det seg at det er svært mange som kunne vært kjøpere av PGE-5-hemmere, men som ikke er det.

Reisningsproblemer blir hyppigere jo eldre - og faktisk også jo tyngre - en blir. Blant menn over seksti er vanskeligheter enten med å få , eller med å beholde, reisningen svært vanlig. Likevel er det forholdsvis få som henvender seg til lege for å diskutere vanskelighetene.

Nylig er det lagt fram forskning som sier noe om hvem han er, denne mannen som ikke opplever sin penis så villig som den en gang var:

Han er en mann som tror det er farlig å bruke PGE-5-hemmere. Det er uvisst hvorfor han tror det, for det som har vært registrert av bivirkninger er sjeldne og de er gjennomgående godartede.

Mannen som ikke går til lege med reisningsproblemet sitt, synes behandling er for dyrt. Det har han egentlig rett i. Skal en ha en seksualitet basert på PGE-5-hemmere, må en planlegge dette litt i forhold til sin økonomiske situasjon. Ikke så å forstå at det er uoverkommelig, men billig er det ikke.

I tillegg til at denne mannen finner PGE-5-hemmerne truende og dyre, er han en person som ikke synes dette er et tema som er vesentlig nok til at han vil oppsøke lege for det. Det må da også være et hvert menneskes privilegium å bestemme for seg selv hva hun eller han skal prioritere å bruke tid og penger på her i livet. Ikke desto mindre gir den uinteresserte fra seg et godt middel til god helse.
Dersom det å ikke gjøre noe aktivt med sitt reisningsproblem, betyr at en slutter å være seksuell, gir en fra seg at av midlene mot sykdom av både fysisk og psykisk karakter. Mennesker som har et godt sexliv er nemlig klart friskere på alle områder enn de som ikke har det.

La meg straks også føye til at menn kan ha utmerket seksualliv både med en partner og med seg selv, selv om reisningsevnen ikke er til stede. Saken er likevel den at mange lar det hele være når det ikke kan bli som det alltid har vært . I tillegg til hva jeg hittil har nevnt , er han flau, den mannen som ikke søker hjelp for reisningsproblemet sitt. Han er flau for å fortelle andre om det, ja, til og med nesten flau for å si det høyt til seg selv.

Dersom noen kommer inn på temaet vil han være tilbøyelig til å bagatellisere og blåse av det hele. Han slutter ellers å berøre partneren sin, de oppmerksomhetene han tidligere ga til henne eller han, blir gradvis borte. Det er sikrest å holde seg unna det som kan få seksualitet på banen og slik fortelle både ham selv og partneren at her er det noe som ikke er som det skal. han begynner også å legge seg til andre tider enn det partneren gjør, han passer på å sove når den andre går til sengs, eller selv vente til den andre sover.

Mannen som ikke vil, ønsker eller tørr å gjøre noe med reisningsproblemet sitt, jobber hardere, sitter lengre på kontoret, bruker energien sin i øst og vest, noe som i seg selv bidrar til at de seksuelle problemene blir større, men som likevel holder ham unne de vanskelige situasjonene.

Han har det ganske enkelt ikke godt denne mannen, han mister ikke bare seksualiteten, han mister det meste av hva han hadde av intim kontakt.

At dette også blir både sårt og ubehagelig for mannens partner er lett å forstå. Jeg anbefaler menn med reisningsproblemer å kjenne godt etter hvordan de egentlig har det. Noen ganger hjelper det faktisk bare å få temaet på banen, få ryddet opp i noen av misforståelsene som har oppstått, få partner til å skjønne at dette i regelen ikke har noe med vedkommende å gjøre, gjenopprette de delene av samlivet som er gjennomførbare uten reisning, og så kanskje bestille en time hos noen med forstand på menneskelig seksualitet generelt, og reisningsproblemer spesielt.

Ja, jeg har nevnt PGE-5-hemmerne, men med det mener jeg verken at de løser hele problemet eller at problemet skal løses på den måten. Det er viktig å forstå at den uvillige penisen faktisk henger på en mann som en utstyrt med en rekke følelser både overfor seg selv, sin kropp, sin situasjon og sin partner.

Skal en virkelig ha utbytte av behandling for et seksuelt problem er det faktisk nødvendig å se at seksualiteten står i en større sammenheng. Det er nettopp dette som gjør at mange menn gjør så mye forskjellig for å unngå et smertefullt og mangesidig problem.
Esben Esther

 

Mozon.no